Søk i arkivet

Det står dårlig til med nullåringene i sør. Akkurat denne torsken ble veid, målt og sluppet uti igjen utenfor Smøla i 2018.
Det står dårlig til med nullåringene i sør. Akkurat denne torsken ble veid, målt og sluppet uti igjen utenfor Smøla i 2018. Foto:

Torskefiske:Kollaps i matfatet

Torskenbestanden er sterkt redusert langs kysten i Sør-Norge. Nå kan forskerne ha funnet årsaken.

For 20 år siden undersøkte forskere seks områder utenfor Arendal med en ekstra finmasket strandnot. Den gang fant de 50.000 individer av torskeyngelens favorittmat. Fram til 2018 har forskerne gjort tilsvarende undersøkelser. I 2018 viste det seg at antall individer i nota har stupt fra 50.000 i 1999 til 500. Nota som forskerne har brukt er i stand til å fange selv de minste organismene, og det er da gjerne snakk om annen fiskeyngel, småfisk og reker. Strandnottrekket er blitt gjort hver 14. dag gjennom det meste av fjoråret, på seks forskjellige steder. Dermed kunne forskerne få et innblikk i hvordan det står til med matforsyningen til de yngste fiskene, eller nullåringene, som de kalles.

LES OGSÅ: Nå er torskefiske forbudt

Mer enn torsk

Havforskningsinstituttet skriver at forskerne så en dramatisk nedgang etter at de startet med finmasket not på slutten av 90-tallet. I 2016 og 2017 registrerte forskerne omtrent 1700 individer. Og i 2018 hadde dette tallet sunket til 400-500.

– Det er ikke bare torsken som skal leve av dette. Det er en stor biomasse som veldig mange er avhengige av, også sjøfugl som jakter på grunt vann, sier forsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet.

Tallene ble publisert i en masteroppgave av Inger Aline Norberg Aanonsen i januar 2019, og Johannessen jobber med flere vitenskapelige artikler om funnene.

LES OGSÅ: Redd havet

MÅLINGER: Med strandnot er det
gjort grundige undersøkelser for å finne mengden av
torskeyngelens favorittmat.

MÅLINGER: Med strandnot er det gjort grundige undersøkelser for å finne mengden av torskeyngelens favorittmat. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet

Varmere vann

Johansen mener årsaken til nedgangen skyldes varmere vann som påvirker dyreplanktonet som torsken lever av de første månedene etter at den er født. Endringene i dyreplanktonet har videre ført til kollaps i bestanden av de små fiskene som torsken er avhengig av deres første høst og vinter. Johansen sier at forskerne tidligere har sett store og brå forandringer i planktonsamfunnet, som forplanter seg oppover i næringskjeden. Tidligere har forskere sett slike forandringer lokalt på Skagerrakkysten.

– Det bekymringsfulle ved slike skifter er at vi aldri har sett at økosystemet har kommet tilbake slik det var, sier havforskeren.

Temperaturen i sjøen langs Skagerrakkysten om sommeren har steget med 1,5 grader siden 1980-tallet. Johannesen mener at dette er et forvarsel om klimaendringens innvirkning på livet i havet, og at dette er et scenario på hvordan klimaendringer kan påvirke marine økosystemer og fiskesamfunn.

LES OGSÅ: Fritidsfiske kartlegges

– De 100 år lange målingene av fiskeforekomster langs Skagerrakkysten gjør dette til et enestående, naturlig laboratorium, sier forskeren.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen