Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Test av tre vannscootere

VANNSCOOTERTUR: Endelig til Stavern.
VANNSCOOTERTUR: Endelig til Stavern.

Frisk start til Stavern

Båtliv tester vannscooterlivet og tre vannscootere. Det ble en frisk start med Sea Doo 260 AS, Sea Doo 215 GTR og Yamaha FSX 260.

Publisert Sist oppdatert

Noe forsinket kom vi ikke igang med vannscooterturen før nærmere klokken fem fra Melsomvik i Vestfold. Været var veldig ustabilt denne fredagen, det vekslet mellom regn, sol, vindstille og mye vind. Vi fikk bra med vind da vi startet, og slik regelverket er må vi holde oss i fem knop. Med vinden rett i mot blir det mye sprut, og det kommer godt med at alle har på seg våtdrakter.

REGN: Værgudene ønsket oss velkommen.
REGN: Værgudene ønsket oss velkommen.

En av vannscooterne har lite bensin på tanken, så vi måtte ta turen innom Vrengen for å fylle. Med farten vi kan holde, mens andre båter kan rase fra oss, er vi ikke på tur ut fra Vrengen før klokken seks på kvelden.

Ut mot Tønsberg Tønne traff vi på urolig sjø som har bygget seg opp etter dager med vind fra sør-øst. Yr varslet 13 sekundmeter, men kastene var nok kraftigere. Vi satte kursen lenger ut der dønningene var større og sjøen er mindre urolig. Dette var nok et riktig valg, men det føltes likevel nesten litt surealistisk med de store bølgene som møtte oss, fordi det likevel føles så trygt med den lille farkosten som nærmest suger seg fast i vannet og tar oss lett over hver eneste bølge.

Store bølger

En Colin Archer dukket opp i horisonten foran oss, som vi ser noen ganger. Selv da vi nærmet oss passering forsvant masten som følge av bølgehøyden. Vinden pisket samtidig godt, og vi har både bølger og vind rett i mot oss. Et regnskyll føltes som en haglbyge. To av oss hadde bare gjort en feil. Kjørebrillene burde vært funnet fram før vi kom ut i åpen sjø. Utpå var det ikke er noe rom for å ta av seg sekken og finne brillene. Men igjen, det føles aldri utrygt, vannscooterne er kort sagt etter nok et test noen farkoster som imponerer med sine kjøreegenskaper.

I tilfelle en av oss skulle få motorstopp i dette været la vi klart tau for slep, noe man for øvrig skal være forsiktig med når det gjelder vannscooter. For stor slepekraft trekker gjerne nesen på vannscooteren ned i vannet. Men vi har noe ureint farvann foran oss på turen, og da er det bedre å være forberedt om noen av oss trenger hjelp.

VÅTT: Peder Haug tømmer støvelen etter ankomst. Neste gang blir det annet skotøy.
VÅTT: Peder Haug tømmer støvelen etter ankomst. Neste gang blir det annet skotøy.

I begynnelsen, før vi kom langt ut, var det bølger som også ga rom for å teste ut vannscooterne med å gi litt mer gass over bølgene, men etter hvert som bølgehøyden blir for stor er dette helt uaktuelt. Hoppet ville rett og slett blitt altfor høyt.

Velkomment med kartplotter

I fjor testet vi også vannscooter til lengre tur. Det sier seg selv at papirkart egner seg dårlig i en vannscooter. Vi har også prøvd med bruk av mobiltelefon og kartapplikasjoner, men det fungerer heller ikke bra. Er det mye sprut påvirker det den trykksensitive skjermen, gjerne med uønskede trykk. I tillegg blir smarttelefoner gjerne for mørke, og det er stor forskjell på lysstyrken til en mobil og en kartplotter. I år har vi fått anledning til å teste en kartplotter beregnet for vannscooter. Etter å ha forhørt oss litt er vi blitt fortalt at Garmin 52 DV skal fungere best til vårt formål. Denne fem tommers plotteren monteres på lokket foran styret. Den lille stueplassen kan da fortsatt brukes.

Denne lille fastmonterte kartplotteren har allerde hatt stor betydning på turen. Vi rakk ikke å legge inn rute, men det skal vi gjøre et forsøk på til neste etappe. Men hvor turen går er foreløpig usikkert. Det er store variasjoner i værvarslene, og det er meldt helt opp i 18 sekundmeter, og i skrivende stund er vindstyrken 15 sekundmeter lenger utpå. Opprinnelig hadde vi tenkt å ta oss rundt Rakkebåene, men sikkerhet og fornuft kommer først.

Inntrykk etter første dag:

Jørn Finsrud (Kjørte mest Sea Doo GTR 215)

Begynte med Sea Doo RXP 260, men tok etter hvert over Sea Doo GTR 215 for å følge med på kartplotteren. Det merkes at denne er lettere, men savnet muligheten fra RXP 260 til å justere styret opp og ned etter kjøreposisjon, men posisjonen den står fast på er grei nok både stående og sittende. Kjørte mest på eco-mode, og fortsatt da er det god respons når vi kjører på den mest utfordrende sjøen. Opplevde ikke denne gangen så stor forskjell på trimmingen, men får forhåpentligvis testet det ut mer under forhold som gir litt mer rom for å prøve ut. Mye vind og store bølger krevde mye konsentrasjon og full oppmerksomhet. Men selv med den minste vannscooteren føltes det aldri utrygt.

Peder Haug (kjørte mest Sea Doo RXP 260 AS)

Utrolig morsom opplevelse å få kjøre vannscooter. Har foreløpig kun kjørt Sea Doo 260 og kjørt inn 215-modellen.

Opplever 215 som noe mindre og jeg gleder meg til å få testet den skikkelig når den er ferdig innkjørt.

Sea Doo 260 oppførte seg utrolig stabil og fint i vannet trass i mye motvind og store bølger rett imot. Har foreløpig kun kjørt vannscooteren i eco-mode siden vi fikk beskjed om at scooterne ville bli for kvasse i sport mode i store bølger og at det derfor ville være fort gjort å falle av. Det kan jeg nok si meg enig i. Eco mode eller ei. Dette sparker unna. Full gass og scooteren skyter seg ut av vannet. På dagen i går med store bølger rett i mot, luftige svev og mye hopp og sprett kom støtdempingsfunksjonen på 260 virkelig til sin rett. Det blir spennende å prøve de andre og se hva de har å by på.

Finn Hall Torgersen jr. (Kjørte Yamaha FSX 260)

Vanvittig moro å kjøre vannscooter - en syk kjapp akselerasjon sender deg avgårde over bølgene i rakettfart. Samtidig følger scooteren sjøen veldig tett og godt og er superlett å manøvrere ettersom den også responderer superraskt og presist. Jeg har fått teste scooter i fire meter høye bølger og med 13 s/m sørøstvind rett i fleisen. Utfordrende forhold men scooteren suger seg fast til sjøen og føles veldig trygg å kjøre. Jeg opplever at andre sjøfarende, i båter, har et noe anstrengt forhold til vannscootere. Yamahaen er veldig sikker i sjøen, men det er irriterende med kjølestrålen bak.