Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Trebåtene tilbake til Risør

Båtfolket smiler fra øre til øre. Igjen er det båtene som dominerer Trebåtfestivalen.

Publisert

Foto: Linn Krogh Hansen og Ørjan Krogh Hansen

Vignette: "Natalita 2" fra Eikeli.

De siste års festival har måtte tåle kritikk for å ha beveget seg vekk fra festivalens opprinnelige fokus. I stedet for de tradisjonelle båtbryggeriene og maritime bodene, har  biler, solbrillreselgere og andre ikke-maritime aktører fått  dominere i havnen.

Nå har arrangøren bestemt seg for å gå tilbake til det gamle konseptet, og båtfolkets dom er klar; endelig er den gode gamle festivalen tilbake.

Nytt av året er at man har åpnet gatene og dermed latt folk spasere fritt rundt i gatene, i stedet for å måtte betale for i det hele tatt å komme inn i havneområdet. Dette viser seg å være en suksess blant gjestene.

Den store konsertscenen som har stått innerst i havnen er også fjernet til fordel til flere små konserter fordelt over hele byens restauranter og bakgårder. Også på Stangholmen synges det hver dag under festivalen.

Tilbake etter flere år borte

Blant dem som nyter sommersolen er Einar og Marit Husby med båten ” S/Y Legende” med skipshunden Guro.

- Vi har ikke vært her de siste årene på grunn av all den bråkete festingen som har vært her, sier Marit. Som mange andre forteller hun om tidligere festivaler hvor bråkete gjenger har kommet inn til byen.

- Årets utgave er derimot enestående, og vi håper det blir slik fremover, sier paret.

Eikeli

Som vanlig vekker Fevik-båtbyggeriet Eikeli oppsikt med sine båter, og i år er det unten tvil Uglands nylig sjøsatte " Natalita 2" som  stjeler oppmerksomheten i den indre havnen.

Populært med Prøysen

Innerst ved bryggekanten møter vi Arne-Martin Andersen og kona som er i ferd med å sette på  sin gamle grammofonspiller med kjente Prøysen-melodier. Flere kommertli å spør om han spesielle utvalgte sanger som de ikke har hørt på mange, mange år. Båten, en Furhuholmen spissgatter fra 1936, er i følge eieren den eneste spisse båten som Furuholmen rakk å lage før tegningen brant. Andersen understreker at det er konas fortjeneste at den flotte mahognybåten er blitt så lekker.

- Hadde det ikke vært for at hun stelte med hus og hjem og ga meg lov til å drive med dette i seks år fra 1991 hadde dette prosjektet ikke vært mulig.

 Vi kommer tilbake med flere bilder, historier, møte med båteiere, og detaljer fra festivalen de neste dagene.