Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Deilig er fjorden med kajakk

 Med padleåre og kajakk fikk vi en helt ny opplevelse av skjærgården, der vi trodde vi kjente de fleste sund og viker.

Publisert

KAJAKKPARADIS: Ørjan K. Hansen og Kristin R. Guthe nyter en av få varme soldager fra kajakken. Alle foto: Linn K. Hansen og Nicolai Guthe.

Med en middels stor seilbåt kommer man ikke alltid inn til de fineste og luneste vikene og naturhavnene i skjærgården.

Selv med en gammel plastkogg som kun stikker en drøy halvmeter ned er det visse begrensninger, hvertfalll i «støvelhav» som Kragerø-skjærgården.

Det er imidlertid disse bortgjemte vikene og sundene, som ligger innklemt mellom massevis av skjær og båer, som er mest spennende å utforske.

I løpet av en times kajakktur sammen med en lokalkjent hyttevenninne oppdager vi at det er mye vi hadde gått glipp av i skjærgården mellom Gumøy og Oterøy. Selv etter å ha pløyd denne skjærgården i nærmere 30 år med diverse mindre, motoriserte hyttebåter, er det fortsatt mye usett flott natur som gjemmer seg mellom øyene. Men  skal man utforske disse stedene kreves det ofte en båt uten kjøl.

Trange sund

Ørjan er nybegynner når det gjelder padling, men etter et par minutters instruksjon finner takten og teknikken om bord i den stabile havkajakken. Med vår lokalkjente venninne som kajakk-guide går ferden gjennom flere trange sund på tvers av leden, som fører oss inn forbi steile klipper og gjennom rolige laguner med myk og tilsynelatende urørt sandbunn. Noen steder er det så trangt at vi må ta fart og holde padleåren på langs for ikke å kollidere i fjellveggen på begge sider, og et sted må vi klatre ut av kajakken og bære den over en liten samling småsteiner for å komme videre.

– Hadde det vært høyvann kunne vi glidd over, forteller vår selvutnevnte kajakk-guide Kristin Guthe, som padler flere ganger i uken når hun er på hytta.

Dyrisk

Kajakk-safari byr så visst på nye  og spennende vinkler å se skjærgården «vår» på, både fra naturens side og i forhold til å observere dyrelivet på nært hold. Plutselig dukker en sort lite hode med to nysgjerrige øyne opp foran oss.

– «Oink, oink», prøver jeg meg, men Donald-blad-lærdommen ser ikke ut til å gjøre nevneverdig inntrykk på den lille krabaten foran. Den uredde selen venter likevel helt til vi er kun noen meter unna før den dukker ned, for så å komme opp bak oss etter en kort undervannspause.

Måker er ofte mer til bry enn til beundring. Å skli rette forbi en bitteliten holme, som er bebodd av an diger svartbak-mamma med tre like store barn som står og maser på moren med rumpa til værs, er likevel en artig syn. Jeg tviler på at måkemamma ville latt oss passere så uanfektet hvis vi hadde kommet brummende en motorjolle.

Motorbåter viser hensyn

Enkelte steder må vi krysse over åpne strekninger med forholdsvis tett motorbåttrafikk. Ekstra hyggelig er det å registrere at samtlige båter vi møter respekterer  5-knopsonene og reduserer farten. Noen stopper til og med opp og lar oss passere foran.

Praktisk

En havkajakk er ikke større og tyngre enn at den får plass på dekket på en seilbåt. Vi padlet med Hasle havkajakker, som ikke er tyngre enn at én person kan trekke dem opp på båtdekket eller på et stativ i hagen på hytta. Kajakken er også enkel å padle for en nybegynner. Å padle gir i tillegg til flotte naturopplevelser også veldig god trening for armer og overkropp.

Kragerø har 495 øyer, og med smått og stort utgjør det en kystlinje på hele 304 km. Pr i dag er det ca 600 fastboende i skjærgården. Dette antallet mangedobles i sommersesongen.