Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Arnulfs skipsblogg: Negerkonge på «Utkant»

Skipper Arnulf ankommer brunbarket til Utkantfestivalen og opplever Turboneger under kongestatuen i Skjerjehamn. Vestlandskysten har vært et eventyr for motorbåtfolket en drøy uke. Seilerne har konvertert, eller hvilt.

Publisert

Turens mål: Oppleve kystnatur og folk, og deres opplevelser med sine båter.
 Betrakte båtens plass i sjela på menneskene – utfordringer, gleder, stress eller sjelefred.
Antares: «Chris Craft Constellation 57» fra 1969, mahogni skrog og teak dekk, med to stk. V8 totakters dieselmotorer fra GM Detroit, hver på 350 hk. Har moderne navigasjonsutstyr og elektrisk anlegg, hjelpemotor og sentralfyr. Er helårshjemmet til skipperen (56) på det femte året.

Mandag 15. juli – i Brandasund på Bømlo

Brandasund er et sted å være – roe ned, spise, sitte på benkene utenfor butikken og drikke kaffe, glo eller småprate med alle de andre som bedriver det samme, spise mer, pusse litt på båten, gå tur i heiene eller til Skjæret der Nillo holdt til, og spise enda mer, før man må hvile ....resten av dagen. Handelsmannen Tore sitter gjerne sammen med gjestene utenfor butikken. Bror Øyvind er en spreking og hesjer høy. De 60 villsauene hans skal også få litt ferdigmat til vinteren, og han hevder med stor kraft at hesjing er utrolig mye bedre enn å måtte gå på helsestudio Å sitte stille er antagelig uaktuelt for den karen. Har en god prat med gjestfritt nederlandsk ektepar som byr på ost og øl ombord i sin store, gamle seilbåt.

Tirsdag 16. juli – til Storebø i Austevoll (kr 0), 14 nautiske mil (nm)

Den relativt korte åpne havstrekningen fra Brandasund til Storebø er ekkel! Veldig urolig sjø selv om det ikke blåser særlig. På toppen av dette kom det en grauttjukk skodde sigende. Radaren måtte settes på, for det det kryr av store trålere og supply-skip tilhørende ”lokalbefolkningen” her i en av Norges rikeste kommuner. Roterende radar kombinert med voldsom slingring viser seg senere å være en dårlig kombinasjon for radarfestet på toppen av Antares. Men alt regnet som øste ned hele dagen, avslørte den potensielt farlige situasjonen med at radaren brakk seg løs. Vanndrypp fra taket og ned i kaffekoppen medfører at de øvrige 9 topp prioriterte vedlikeholdsarbeider må vike. På Storebø har Britt og Lars hytte. De kjøpte min forrige båt, Doffen, som brakte meg langs det meste av vår fantastiske kyst i et halvt år. Ikke verst å ha fått kjempehyggelig vennskap med kjøpere av en gammel båt. De gir også omvisning på det vakre øyriket fra bil i griseværet. Planla dieselfylling i havna på Storebø fordi prisen var veldig gunstig. Men rett før båten skal forflyttes bort til pumpa, ser jeg at prisen er justert opp 40 øre pr liter rett foran nesa mi! Konsekvensen er 600 kroner for meg med den nye prisen på 8,95.   

Onsdag 17. juli – til Strusshamn på Askøy (kr 100/150 inkl strøm), 20 nm

Lars blir med over fjorden til Klepp på Sotra, der Doffen skal hentes og kjøres til hytta. Maaaaaange gode minner strømmer på når jeg går ombord. Konstaterer at båten er enda penere og i bedre stand enn når jeg hadde den. Kjører til Strusshamn og kaiplass ved det nydelige klubbhuset til Askøy kystlag, på en bitte liten øy midt i den lille, lune vågen. Får omvisning og mye god prat når skøyta med folkene jeg traff i Nedstrand legger til bare et par timer etter meg. Gjestehavna fylles helt opp i kveld. Mange legger seg i den koselige rolige og billige gjestehavna her, like ved Bergen sentrum. Bussen til byen går rett oppe i gata fra havna.
Observerer at svært mange biler gjennom kvelden og natta fyller båtdiesel fra tankanlegget i havna. Ikke så mange har norske registreringsskilt. Vårt tillitsbaserte samfunnssystem utfordres stadig!

Torsdag 18. juli – til Vågen i Bergen (kr 275/375 inkl strøm), 4 nm

Det regner i Bergen, slik det har gjort i lang tid. Uansett vær så er gjestehavna i Vågen tettpakket. To stakkars båter må tåle å få Antares utapå, men ingen sure miner å oppdage. Bare hjelpsomme hender til fortøyning. Deretter må man ha et haukeblikk for båter som skal forlate gunstige plasser, og kunne forhale eller forflytte båten lynraskt før andre båter er på pletten. På dette viset ender Antares raskt helt innerst til kaia. En liten handletur til Fonnesen for å kjøpe skipsmaling, resulterer i en sein retur ombord – kl 23. Et glimt av ølstedet Henrik med 52 sorter på fat, har brakt skipperen ut av malefokus denne kvelden.

Fredag 19. juli – i Bergen

I dag kommer sola til Bergen! En mann kommer ut i gata fra et mørkt kontorbygg ved lunsjtider, ikledd tung regnfrakk, og bråstanser på trappa. ”Ka f....det er sol”, jubler han og strekker armene i været! Det er bare ørene som begrenser smilet hans, og vi forbipasserende humrer om kapp. Alle bergensere og titusener av turister myldrer i gatene. Anne mønstrer på.

Lørdag 20. juli – til Kjelstraumen gjestebrygge i Austrheim (kr 100/150/200 inkl strøm), 32 nm

Nydelig vær opp gjennom straumene i Lindås og Austrheim. Har en dårlig plan om å ligge på svai i en av de mange små fjordene og buktene i området, men her er det ikke som på Østlandet og Sørlandet. Det er dypt og med dårlig ankerbunn de fleste steder.

Ettersom det også er ganske sterk vind, ender vi med å legge til i gjestehavna som ligger like ved den sterke Kilstraumen. Her har de både fast kai og flytekai. Ettersom vi nå er kommet såpass langt nord er tidevannsforskjellen en drøy meter, og flytekaia framstår som luksus. Hele betjeningen på det gamle gjestehuset fra 1610, er østeuropeere som ikke kan norsk. Men gebrokkent engelsk duger både i en god restaurant og til å forklare gjestene at den annonserte konserten er avlyst.

Søndag 21. juli – til Eivindvik i Gulen (kr 100 inkl strøm), 13 nm

Godværet på Vestlandet viser seg virkelig å være en reell sannhet. Vinden løyer og varmen stiger. Eivindvik gjestehavn har alltid en god atmosfære. Gode kystfolk hjelper hverandre med å tilpasse bryggeplass. En stor hurtigbåt dukker opp, men blir liggende på fjorden utenfor Antares. Jeg kaller den opp på VHF og spør om rutebåten har voksesmerter ettersom tidligere rutebåt klarte å legge til på den delen av kaia som fortsatt er ledig. Skipperen har både humor og ro. Han bekrefter at rutebåten er flunka ny, og at jeg får ta den tiden som trengs for å forhale rekken av båter forover. Men plutselig kommer han i full fart og smetter inn mellom fjæresteinene og hekken til Antares med et par meters margin i hver ende. Jeg trodde båten din var større, jeg, sa han etterpå, og gliste bredt.
Vi befarer tuftene etter Norges første folketing – Gulatinget, og kjører med jolla bort til tusenårsstedet – det nye Gulatinget. Der treffer vi fem studenter fra Tsjekkia som har slått seg til på brygga med fisking og har campingutstyr som minner de enkle behovene jeg hadde i egen ungdom - for mange år siden. De koser seg, er utrolig høflige og vennlige,  og stråler når jeg tilkjennegir at jeg vet en del om landet fordi en av mine sønner har studert i Brno.

Mandag 22. juli – til Hardbakke i Sula (kr 150/180/230 inkl strøm), 11 nm

Sognesjøen er flat som et stuegulv i dag. Aldri sett maken! Naturen opp Steinsundet er et praktfullt skue. Krystallklar og grønn strømsjø, gjennom trange sund med rundslipt konglomeratberg, i skarp kontrast til grønne og røde lyngdotter. Hardbakke er en favortitthavn, der den ligger med sine enkle kaier og flytebrygger tett under Ravnenipa. Det er et herlig, nostalgisk syn å se den siste (?) lokale frakteskuta komme fossende inn det trange sundet i vågen og bakke opp perfekt til kaia mellom alle fritidsbåtene. Og på skuta Vestfrakt brukes fortsatt den gammeldagse lastebommen for å få varene på land. Vi går kveldstur over Ravnenipa, i skinnet av kveldssola som synker i havet og belyser den nydelige utsikten over hele ytre Sogn.

Tirsdag 23. juli – i Hardbakke

En drømmedag i Sula. Vi firer ned jolla og tar en tur opp gjennom Steinsundet til Stokkevågen. Den uforglemmelige opplevelsen fra ”skipper Arnulfs” halvårs kystseilas med Doffen i 2006, må gjenoppfriskes. Møtet med 13. generasjon Stokkevåg, Johs og og hans kone Irmelin, da de fortalte slektas eventyrlige historie her på stedet, skal gjenoppfriskes (http://www.batliv.no/wip4/detail.epl?id=92443). ”Sjå i taket”, sa Johs da han serverte de edleste dråper jeg noen gang har drukket. Siden den gang inntas alle ankerdrammer ombord i mine skuter på kommandoen: Sjå i taket!

Øyriket Sula er velkjent for kajakkpadlere. Vi inspireres til å oppleve mikronaturen mellom alle småøyene og de trange sundene fra medbrakt kajakk. Gubben i nabobåten har fiskedilla og det kan bli for mye, synes kona. Vi er svært takknemlige for å kunne avhjelpe overskuddsproblemet, og får en nydelig middag med fersk fisk!

Onsdag 24. juli – til Værlandet gjestehavn (kr 180/230 inkl strøm), 15 nm

Det fantastiske været fortsetter. Havblikk når vi kjører nordover det vakre Steinsundet og over de åpne strekkene mot Værlandet. ”Den norske hesten” som øya Alden kalles, ligger rett i front hele veien. Gjør avtale med Gry Leite som bestyrer gjestehavna. Hun lover plass i den relativt trange havna hvor Antares kan få problemer med å manøvrere (usikkerhet råder alltid når man ikke har vært et sted tidligere). Får heldigvis kaiplass litt unna den mest støvplagede delen av havna. Der finnes Norsk sjøfuglmuseum, en stor og flott restaurant, et bilverksted (!) og dieselkai for båter. Inn en liten tarm av havna er lagt nye, flotte brygger. De fungerer som en ”boardwalk” og er en fredelig plett. Vi går tur på oppmerkede turstier på Værlandet i et aldeles vakkert kystterreng.

Torsdag 25. juli – på Værlandet

Enda en dag med sterk varme og havblikk. Vi kjører med jolla over til Alden, som har en liten havn med flytekai. Stien opp til den 480 meter høye toppen er bratt, men godt merket. Et lite vinddrag fra stigende varme hjelper i den gloheite lia oppover, men på toppen er det vindstille. Utsikten er helt formidabel og er verdt hver eneste avsvidde kalori. Det er kanskje hundre mennesker som vi observerer at gjør den samme turen i dag. Havtemperaturen på 17 grader er deilig avkjølende.

Fredag 26. juli – til Skjerjehamn (?), 26 nm

Havskodda ligger som en kald og ufyselig vegg ute i havet, men heldigvis er det fortsatt sola som råder der vi befinner oss. Skjerjehamn har lenge stått på besøkslista, men er trang og utfordrende for større båter i nordavind. Denne helgen byr havna på festivalen ”Utkant”, med mange kjente artister (Turboneger, Karpe Diem, Jonas Fjeld m fl). Det går vei ut hit, men festivalen satser på tilreisende i båt. Havnevakter anviser plass utenpå fiskeskøyta Vårbud fra Krakhellesundet. Skipper Tommy blir et hyggelig bekjentskap, for han er en trebåtentusiast som ikke for alt i verden vil ha en plast eller stålbåt til å drive fiskeriene sine med. Billettørene hopper ombord så snart fortøyningen er satt. 700 kroner for et dagspass er kanskje greit for de som kommer for musikkens skyld. Vi får imidlertid akkreditering, og har intet å klage på! Turboneger står på scenen, rett under kongestatuen, i en fantastisk solnedgang. Et skue som ikke glemmes. Musikken for øvrig passer antagelig best for ungdom (”metall” og hardrock), men også de rømmer det innendørs konsertlokalet hvor lydnivået er langt over smertegrensen. Det står 10 tilhørere inne, og mange hundre utenfor....med fingre i ørene.

Lørdag 27. juli – til Vågen i Bergen (kr 275/375 inkl strøm), 37 nm

Har aldri sett så lite fritidsbåter en sommerdag i Vågen noen gang. Lurer på om det er en trend ettersom flere bestyrere i båthavner langs sør- og vestlandskysten har delt den samme observasjonen med meg i sommer?

Anne mønstrer av, og snart påmønstrer min eldste sønn som nylig er sertifisert kystskipper!