Moderne skattejakt i ferien

Geocaching er en slags orienteringslek med GPS. Det kan gjøre ferien mer spennende for store og små.

Publisert
MOBIL: Appen viser cachene i nærheten, og dem du har tatt med smilefjes. Det skaper en samlemani.
MOBIL: Appen viser cachene i nærheten, og dem du har tatt med smilefjes. Det skaper en samlemani.

Gratis app

Det er mulig å bruke en håndholdt GPS, og det var slikt det startet da den første cachen ble lagt ut 3. mai 2000 i Portland i staten Oregon, USA. Vi bruker appen Geochacing som både finnes i gratisversjon, og en fullfunksjonsversjon som koster 70 kroner. Den finnes både for Android og iOS. Appen viser et kart som viser cachene i omgivelsene, og de cachene vi har tatt.

Den største forskjellen mellom fullversjonen og gratisversjonen, er at fullversjonen viser cacher over alt, mens gratisversjonen viser kun de nærmeste i forhold til der du er. Gratisversjonen er derfor ikke like god for planlegging, men fungerer bra for impuls geocaching. Appen oppgir cachens vanskelighetsgrad, terreng og størrelse. For å få cachene på appen kreves det mobildekning. Det må du også ha for å melde inn cachen som du har funnet. GPSen på telefonen krever ikke mobildekning. Det er også mulig å planlegge via nettsiden til geocach hvis man ikke har betalversjonen. Der ser man alle, uansett hvor man er lokalisert.

Bruke mobilens GPS

Appen viser retningen og avstanden til cachen. Den har også en kompassfunksjon. Den er enkel i bruk, og barna lærer seg å bruke den i løpet av få minutter. Menyer og funksjoner er på engelsk i gratisversjonen, men på norsk i fullutgaven. Informasjonen om cachene er i noen tilfeller på engelsk, noen ganger bare på norsk, og ofte på begge språk.

LOGG: I cachen er det ofte en liten gjestebok. Det er også en elektronisk gjestebok på systemets nettside.
LOGG: I cachen er det ofte en liten gjestebok. Det er også en elektronisk gjestebok på systemets nettside.

Det er lett å komme inn mot cachens område, men GPS-posisjonen har gjerne et slingringsmonn på 10 meter, noe som gjør at det noen ganger kan være krevende å finne selve cachen som gjerne er gjemt godt.

I appen står det informasjon om selve cachen, og det er mulig å få hint for å finne stedet, som f.eks. «Fuglen har fløyet», og da kan cachen ligge i en fuglekasse.

Om du bruker en håndholdt GPS, som ble brukt før smarttelefonens tid, så er det mulig å sende posisjonen direkte fra Geocaching.com, eller å taste inn posisjonen direkte. Det er en del enklere med en smarttelefon.

INFO: Det er noen ganger historisk tilhørlighet til cachen som her på Holmen i Asker hvor stranden var et viktig møtepunkt.
INFO: Det er noen ganger historisk tilhørlighet til cachen som her på Holmen i Asker hvor stranden var et viktig møtepunkt.

Store og små

Selve cachen kan ha ulik størrelse. Vanligvis er cachen en vanntett plastboks og inneholder en loggbok hvor du kan se hvem som har funnet den. Det er også vanlig å melde inn cachen på appen. Den vil da bli gjort om til et smiletegn. På appen kan du også legge inn kommentarer, eller lese andres.

Appen kan også inneholde små ting som kan byttes ut, om du har med en liten ting å legge igjen. Det er viktig at cachen skal legges tilbake på samme sted, og at den ikke ødelegger naturen. Du skal heller ikke flagge cachen når den er funnet. Da kan andre som ikke kan systemet, ødelegge for opplegget.

Utvidet kunnskap og opplevelser

Foruten selve skattejakten som engasjerer hele familien, så gir også aktiviteten økt bevissthet og forståelse av geografien og naturen på stedene du besøker. Cachene er lagt ut av engasjerte brukere, som gjerne velger steder med spesiell historie, eller egenskaper. Informasjonen om de ulike cachene som du kan lese på appen, er en stor del av opplevelsen.

Selv i hjemmeområdet er det svært mye å lære ved å geocache. Cachene ligger ikke bare i naturen, men også i byer og tettbebygde strøk. Det finnes også ulike cacher. Noen er lagt ut som en rebus. Noen ganger må man dekryptere meldinger for å få hint for å finne cachen.

Det er mer turfolk enn båtfolk som har drevet med geocaching, og disse ligger gjerne nærmere en vei enn en flott naturhavn, men det kan det bli en forandring på. Det legges ut nye cacher hele tiden, og det ligger cacher ytterst på de nakne øyene. Du finner en på Færder Fyr, på Svenner, hele åtte stykker på Jomfruland, 17 på Koster, og to helt sør på Lindesnes. Med båt har du muligheter for å samle eksotiske cacher, men kanskje ikke den på Statfjord A-plattformen.

På www.geocaching.com finner du et bra kart som viser alle geocachene i hele verden. Der kan du også finne skattene i ditt område.

Prøv i sommer. Geocaching vil gi båtferien en ny dimensjon, og gjør det mulig for hele familien om å samle seg rundt en felles aktivitet.

Historie og opprinnelse

Spillets tilblivelse ble muliggjort av at Clintonregjeringen natten mellom 1. og 2. mai 2000 (amerikansk tid, dvs. 2. mai kl. 04 UTC (kl. 06 norsk sommertid)) «slo av» en funksjon i NAVSTAR GPS-systemet, kalt Selective Availability (SA). NAVSTAR ble opprinnelig konstruert av det amerikanske forsvaret og var ment for militært bruk, og det var derfor lagt inn en begrensning for sivile brukere. Etter opphevelsen av sperren, ble nøyaktigheten bedre enn ti meter, og navigasjon til bestemte posisjoner ble mulig med små, håndholdte mottagere.

Dette gav inspirasjon til å bruke teknologien til spill som geocaching. Den første cachen ble lagt ut av Dave Ulmer. Han satt ut en sort bøtte i skogen med forskjellige gjenstander i 3. mai 2000 i Portland i staten Oregon, USA. Han kalte dette for «The Great American GPS Stash Hunt». Hensikten var å se om det var mulig å finne en gjenstand med bare en GPSmottaker. Mike Teague fant denne geocachen først. Han opprettet en nettside, der han loggførte funnet. En annen amerikaner, Jeremy Irish, fant så Teagues nettside og videreutviklet konseptet. Etter hvert har spillet økt i omfang; i dag praktiseres geocaching i over 100 land.

I Norge ble de første geocacherne registrert i 2001 (15 stk), mens 10 år senere, i 2011, ble det registrert 14 601 nye geocachere, med en total på over 50 000 geocachere i perioden 2001 til juli 2012. Den første cachen her i landet ble lagt ut av geocacheren «Steinar, Bergen» 9. juni 2001 ved Fyllingsdalen i Bergen.

Forgjengeren til geocaching er letterboxing, en orienteringslek med røtter fra 1800-tallet. I likhet med geocaching leter man etter vanntette beholdere, men istedet for GPS-koordinater bruker man ledetråder for å finne boksen.

Kilde: Wikipedia

INFO: Det er noen ganger historisk tilhørlighet til cachen som her på Holmen i Asker hvor stranden var et viktig møtepunkt.
Powered by Labrador CMS