Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Test av tre vannscootere, del 2

UT PÅ TUR: Tilbake mot Tønsbergskjærgården etter besøk i Stavern.
UT PÅ TUR: Tilbake mot Tønsbergskjærgården etter besøk i Stavern.

Lekent i medsjø og med vinden i ryggen

Rakkebåene koker, og flere av båtene som ligger i Stavern venter på at vinden skal roe seg. Vi velger alternativ destinasjon for vår vannscootertur.

Publisert Sist oppdatert

I Stavern fikk vi god hjelp av havnesjefen til å finne en velegnet plass til vannscooterne, ved RS-kaia. Der lå de trygt natten over. Noe av utfordringen med en vannscootertur er at vi må planlegge nøye hva vi har med. Soveposer tar fort for mye plass. I stedet baserer vi oss på å overnatte på steder der vi også kan leie sengetøy. Cirka 20 minutters gange fra gjestehavna ligger Solplassen & Rakke camping. Der leide vi oss en hytte for tre personer. Campingen har overraskende god standard på fasiliteter og ikke minst et svært godt kjøkken som også folk som ikke bor på campingen benytter seg av. Det skal sies at det også er godt å komme til ei hytte med mulighet til å sette på ovnen (1.-2. juli!) for å få oss litt varme og tørke våtdraktene etter en svært fuktig tur. Heldigvis har alle pakket fornuftig og har med seg flere sett med tørt undertøy og andre klær som er pakket ekstra godt inn. Vannet kommer inn over alt på en slik overfart som vi hadde til Stavern på fredagen. Pakksekker kommer godt med. Og det er fullt mulig å feste en relativt stor pakksekk på badeplattformen. Eneste som er litt begrenset er badeplattformen til Yamaha på grunn av vannstrålen som kommer opp akter. I tillegg er det gjennomående greit med stueplass forskjellige steder på disse tre vannscooterne.

Sterk vind

Planen vår har vært å fortsette nedover kysten for å se hvor langt vi kommer noen dager med vannscooter. Men en sjekk av værmeldingen får oss til å revurdere disse planene. Vi skal ikke ta noen sjanser, og med litt varierende værmelding og varsel for Færder helt oppe i 18 sekundmeter til tider setter en stopper for denne planen. Vindstyrken var akkurat da om lag 15 sekundmeter. Vi bestemmer oss derfor for å «lukte» litt på Rakke, før vi setter kursen oppover igjen, mot Tønsbergskjergården. Med vinden i ryggen. Det skal vise seg å bli en helt annen tur enn hva vi hadde nedover.

– Seks meter bølger

Tilbake på gjestehavna besøker vi Redningsselskapet, der RS Stormbull ligger. Den dro ut da vi kom til Stavern kvelden før. Mannskapet antyder at bølgehøyden da var helt oppe i seks meter. Vi snakker med Ruben Langseth som kjenner Rakkebåene godt. Han påpeker at Redningsselskapet ikke pleier å gi råd om man skal ta turen via Rakke eller ikke, men at det høres fornuftig ut at vi ikke tar vannscooterturen den veien denne lørdagen. I havna ligger flere båter som venter på at vinden skal roe seg, slik at de kan komme seg videre sørover.

RESCUERUNNER: Redningsselskapet ble med på litt av turen med deres egen vannscooter.
RESCUERUNNER: Redningsselskapet ble med på litt av turen med deres egen vannscooter.

Vi fyller tankene, og det forbruket på turen fra Melsomvik til Stavern har ligget på omtrentlig 30 liter for de to store vannscooterne (Sea Doo 260 og Yamaha 260) og 26 liter for den litt mindre (Sea Doo 215). Dette var en tur med mye varierende turtallhastighet på grunn av forholdene. Vi anslår at turen tilbake får betydelig mindre forbruk, med vinden i ryggen og medsjø.

Ruben Langseth fra Redningsselskapet blir med ut når vi skal litt ut mot Rakkebåene. Han bruker Redningsselskapets vannscooter, en Rescuerunner som er en spesialbygd vannscooter med en Yamahamotor.

Stavern ligger godt beskyttet mot sørøsten, og vi merker hvor godt det egentlig blåser når vi kommer oss ut. Denne gangen er brillene på plass for alle mann, noe som også gir en langt mer behagelig kjøreopplevelse. Men det er svært humpete, selv om bølgene ikke er store som gårsdagens. Langseth prøver en av våre vannscootere, Sea Doo 215. Nå skal det sies at Rescureunner er ganske flatbunnet, men har også sine fordeler med at den har polyetylen, noe som gjør den egnet til å kjøre opp på et skjær, plukket opp den man skal hente for så å skyve den ut igjen.

– Men dette var en helt annet kjøreopplevelse. Den går veldig fint og banker ikke som Rescurunneren, sier Langseth med et stort smil etter prøveturen.

Herlige medsjø

Yamaha FSX 260
Yamaha FSX 260

Vi setter kursen mot Tønsbergskjærgården. Og det er noe helt annet å kjøre med vinden og surfe med bølgene. Det eneste er Yamahaen som under disse forholdene viser seg noe mer våt enn de to andre Sea Doo-ene. Den har en tendens til å grave seg inn i bølgene noen ganger, selv om vi trimmer vannscooteren til å kjøre med nesen mest mulig opp. Og da er det nesten bråstopp, og det føles som båten kjører ned i sjøen. Men de andre som ser hva som egentlig skjer, så er det vannscooteren som kjører gjennom bølgen. Først mister undertegnede alpinbrillene, fordi vannmengdene som skal forbi er så store. Heldigvis har jeg et sett ekstra med solbriller. Men 30 sekunder seinere ligger også de igjen i en bølge som er penetrert.

Bølgehøyden er noe mindre enn dagen før, men vinden er sterk. Ifølge Yr skal den ligge på om lag 15 sekundmeter. Og vi merker stor forskjell når vi gjør noen forsøk for testens skyld å kjøre mot vind og bølger. Selv om det ikke er noe regn denne gangen pisker det ekstra godt i ansiktet. Og vi oppdager fort at man skal være forsiktig med gassen om målet ikke er å hoppe høyt i sjøen, noe som skjer i et par tilfeller. Sea Doo-ene lander da noe mykere enn Yamahaen. Vi kjører også litt akselrasjonstest,og ettersom Yamahaen har noe flatere bunn klarer den seg her svært godt, om akselerasjonen er viktig. Og ja, det er en rå opplevelse når det sparker i fra. Akselrasjonen fra null til hundre kilometer i timen, for å sammenligne med bil, skal ligge på i underkant av tre sekunder.

SEA DOO RXT-X 260 AS
SEA DOO RXT-X 260 AS

Inntrykk etter dag to:

Yamaha FSX 260 (Jørn Finsrud)

Sea Doo GTR 215
Sea Doo GTR 215

Etter å ha kjørt Sea Doo GTR 215 dagen før er det flere forskjeller jeg merker meg, men som jeg merker ekstra godt fordi jeg får denne båten i medvind. Og det er vannstrålen bak. I 10-15 sekundmeter får jeg denne strålen rett i nakken ved flere anledninger, en skikkelig kalddusj, selv i medsjø og medvind. Etter hvert føler jeg ganske så stor forakt for denne strålen, men også fordi den ødelegger for fotograferingen. Vanlig speilrefleks kan jeg ikke bruke under disse forholdene, men i stedet bruker jeg testtelefonen Samsung Galaxy S7 som egner seg svært godt som kamera. Men selv om den er vanntett så blir all sprut fra sjøen og eventuelt regn registrert som tastetrykk. Og vannstrålen fra Yamahaen stoppet med det svært mange bilder og filmforsøk, da den blåste over med solide kalddusjer. Og som nevnt i teksten over så har den også en tendens til å penetrere bølgene, og med det mistet jeg to sett med briller. Men den er fantastisk på akselerasjon fordi den er litt mer flatbunnet. Dette straffer seg igjen på harde bølger og landinger etter hopp. Jeg fikk et hopp i motsjø som ble noe høyere enn bregnet, og det medførte en ganske hard landing. Denne vanncooteren har god plass til tre personer, der man sitter litt over hverandre bakover. Stueplassen er også noe større på Yamahaen. Den har også cruisekontrolll, men som vi ikke har testet ut.

Sea Doo 260 RXT AS (Finn Hall Torgersen jr.)

Jeg kjørte i dag RXT og Yamahaen i går. Sea Doo-en går bedre i sjøen, demper bedre og er smidigere å kjøre. Jeg satt også bedre ettersom setet er smalere og man kan sitte med lårene nærmere hveandre. Vi hadde medsjø og vinden i ryggen på returen og det var utrolig digg å surfe på de svære bølgene i retning Rauer. En skal likevel se seg godt over skulderen under kjøring under disse forholdene, da det kan komme en svær bølge bakfra.  Vi hadde svær sjø og jeg fikk en gedigen bølge hardt i brystet og jeg fikk  en stor mengde vann langt ned i halsen. Føltes som en real tarmskyll.  Jeg kjørte i Eco-mode, men jeg kunne fint kjørt i Sport-mode for å få mer akselerasjon over bølgene.

Sea Doo GTR 215 (Peder Haug)

I dag var det min tur til å kjøre den gule 215 Sea Doo-en. Endelig var den ferdig innkjørt og jeg fikk utnyttet hele registeret. Etter å ha trykket meg litt rundt og fått deaktivert alt av eco-mode og cruiseinnstillinger og satt den i sport, var det som om jeg hadde gått fra moped til rakett. Det skyter av gårde og gassresponsen er umiddelbar. Her er det bare å holde seg fast. Jeg skjønner at dette er verdens mest solgte scooter modell. Den oppleves som mer leken og du må ”gjete” med styret enn den større modellen fra Sea Doo som holder mer stø kurs. Dette er bare morsomt og selv med litt fart kaster den ser rundt og snur nær sagt på flekken. Det blir mye lek og hopp og sprett på bølgene, noe denne scooteren er som skap til og i løpet av en hel dags leking hadde jeg kun ett dykk der scootern og jeg skar igjennom bølga og ikke over. Utrolig bra!

LES OGSÅ:

Frisk start til Stavern

I dag tester vi det diskriminerte båtlivet

Forskjellig tolkning av vannscooterforskriftene