Søk i arkivet

IKKE HELT KLAR: Dette stativet trenger en oppstrammer før neste snøfall.
IKKE HELT KLAR: Dette stativet trenger en oppstrammer før neste snøfall.
BEFARING: Emma Elisabeth Vennersland i IF, med Bjørnar Olsen i Olsen Assuranse, lokalkontoret til IF i Lillesand.
BEFARING: Emma Elisabeth Vennersland i IF, med Bjørnar Olsen i Olsen Assuranse, lokalkontoret til IF i Lillesand.
ETTERSYN: støtter og presenning bør sjekkes jevnlig gjennom vinteren.
ETTERSYN: støtter og presenning bør sjekkes jevnlig gjennom vinteren.

Slik sikrer du deg mot skader Er du sikret i vinter?

De færreste båtforsikringer dekker skade som skyldes nedbør, frost eller berøring med is. Er du i tvil om dekningen din, dobbeltsjekk betingelsene for erstatning for bruk og skader i vinterhalvåret.

Mens vestlendingene er vant til å bruke båten året rundt, er vinterbruk av fritidsbåtbåt en ny og spennende aktivitet for mange på Østlandet. Milde vintre med lite is, kombinert med stadig flere bilder av et fredfullt og romantisk vinterbåtliv på sosiale medier, gjør at flere fristes til å ha båten liggende klar til bruk i den kalde årstiden. Men før du tar båten ut på fjorden, bør du sjekke hva forsikringen dekker hvis du skulle komme ut for et uhell. Her varierer praksisen blant forsikringsselskapene. Noen standardforsikringer dekker skader året rundt, uavhengig av om båten står på land eller i vann, og om den brukes eller ei. Sjekk derfor nøye hva din forsikring dekker av skader som følge av bruk om vinteren. Hvis du tidligere har basert din forsikring på at båten ligger stille, må du kanskje betale et lite tillegg for å ta den i bruk vinterstid. Dette kan være vel investerte penger hvis du skulle råke ut for noe vinterstid.

Ekstra sjekk ved mye snøfall

Hos IF og Tryg er hovedregelen at båtforsikringen gjelder for båter som ligger på vannet og på land. Ettersom begge selskapene forbinder det å ha båten på vannet om vinteren i Norge med høyere skaderisiko, gis det derfor rabatt til dem som tar båten opp på land.

For deg som ikke bruker båten, men som har den i opplag på land eller i boblehavn, gjelder den generelle regelen om å holde jevnlig tilsyn. Den generelle definisjonen på «jevnlig tilsyn» er å pakke den godt inn, holde øye med den jevnlig, og sikre den ekstra hvis det er meldt ekstremvær eller mye nedbør. Ligger båten på vannet, bør du også ta noen ekstra turer innom hvis det har vært store mengder snøfall, selv om det ikke har vært hard vind, flo eller noen form for ekstremvær.

Ligger båten på vannet, bør stoppekranen stenges. Dette gjelder ikke kun for å sikre skroggjennomføringer under vann, men også andre skroggjennomføringer som til vanlig befinner seg over vannlinjen.

– Belastningen av snøen kan få båten til å ligge lavere enn vanlig, som igjen kan føre til at sjøventiler som vanligvis ligger over vann, kommer under vann, advarer informasjonsansvarlig Gert Toft i Pantaenius. Det danske selskapet satser stort på Norge, hvor de i dag har en prosentvis fordeling på 65 prosent seilbåtkunder og 35 prosent motorbåtkunder.

Er det meldt mye vind, anbefaler Toft å sørge for ekstra støtter på båter som står på land. Har du seilbåt, bør bommen senkes ned i båten.

Ikke nok å observere på avstand

Assisterende informasjonsdirektør Emma-Elisabeth Vennesland i IF skadeforsikring og Europeiske Reiseforsikring poengterer at det ikke er tilstrekkelig med såkalt «enkelt tilsyn» gjennom vinteren, det vil se å kjøre forbi og se at båten og presenningen ser bra ut på avstand.

– Ikke alt kan oppdages på avstand, så det er nødvendig å gå om bord og sjekke innimellom. Manglende tilsyn kan få betydning for erstatningen, understreker hun.

Blant de vanligste vinterskadene under opplag er båtvelt som skyldes sterk vind kombinert med manglende sikring. Har du kun ansvarsforsikring er du i beste fall dekket mot skadene din båt gjøre på andres båter i velten, men ikke mot dine egne skader. Har du kasko i tillegg, slik de fleste kunder velger å ha, er begge deler dekket. Pantaenius-representanten opplyser samtidig at såkalte “hendelige uhell” ikke er dekket av ansvarsforsikringen. Et «hendelig uhell» innebærer skader som det ikke finnes noen menneskelig eller teknisk forklaring på, eller som man ikke kan sikre seg mot. Dette forekommer imidlertid sjelden.

– I tilfeller der kunden er blitt pålagt å utføre sikringsarbeidet av båten i opplag etter havnepersonalets krav, kan havnepersonalet stilles ansvarlig hvis dette ikke viser seg å være tilstrekkelig. Men oppgjøret blir mellom oss og kunden; vi krever regress fra eventuelle andre parter senere, understreker Toft.

Han oppfordrer samtidig kunder til ikke å være redde for å stille for mange spørsmål og spørre om råd når det gjelder vinteropplaget.

Ikke stol på naboens forsikring

Regelen sier at en båteier som ikke støtter båten på en forsvarlig måte, kan holdes ansvarlig hvis båten velter og skader en annen båt. Å satse på at naboen betaler skadene han har påført din båt, kan imidlertid være et sjansespill.

– Det kreves nemlig at båteier har utvist uaktsomhet for at du skal kunne få penger fra nabobåt-eieren. Og velter den i sterk vind, er det vanskelig å få gjennomslag for dette. Da det i tillegg ikke er lovpålagt med ansvarsforsikring, bør du ha kaskoforsikring på båten også mens den er i opplag, fastslår Vennesland.

Også Ole Irgens i Tryg minner om risikoen ved å stole på at naboens forsikring også dekker din båt hvis det er naboens båt som er årsaken til dine skader.

– Kaskoforsikringen dekker skader på din egen båt, mens skader på nabobåter er mer komplisert. Dersom man er «lite å legge til last» for skaden som er skjedd, er man nemlig ikke erstatningspliktig. Det kan virke merkelig, men man kan eksempelvis tenke seg at skaden skyldes ekstremvær, som en orkan fra en helt uventet og uvanlig retning. Hvis man har gjort alt man kan for å sikre seg mot dette, har man ikke «skyld», og er ikke erstatningsansvarlig for skader på nabobåten. Det samme gjelder ved teknisk svikt, som hvis eksempelvis en krybbe som i utgangspunktet er dimensjonert for båten, bryter sammen.

Hvis båteier er «mer enn lite å legge til last», altså at skaden skjer fordi vedkommende er uaktsom, vil forsikringen også gjelde skadene på nabobåten.

Disse lovene og reglene for erstatningsansvar er felles for alle forsikringsselskaper.

Derfor dekkes «dumme» feil

– Det er menneskelig å gjøre feil, så uhell forårsaket av mannskap eller skipper på grunn av personlig feil er det som regel ikke noe problem å få dekket, understreker Toft i Pantaenius. Selskapet dekker derimot ikke såkalte «hendelige uhell». Det viser seg imidlertid at dette er ytterst sjelden når alt kommer til alt.

– Det er mange som er flaue over tabber de har gjort, og prøver seg med at det «bare skjedde». Kunden får da beskjed om å fortelle «sannheten» for å få dekket skaden, og da kommer det som regel frem at man har vært uoppmerksom, kommet borti gassen, bommet på beregning av vind eller strøm eller lignende, forklarer Toft med et lite smil, samtidig som han minner om taushetsplikten.

Hvis en skade skulle være forårsaket av grov uaktsomhet, som fyllekjøring eller alvorlig brudd på farts- eller sjøveisregler, dekkes den ikke.

– Men det skal mye til å løfte bevisbyrden for dette i Norge og Danmark. Dumhet er ikke uaktsomhet. Det er derfor bedre å svelge stoltheten enn å ta regningen selv, fastslår Toft, og viser til at det skal mye til for at en utbetalingen blir avvist. Totalt snakker han om et par saker per år.

Selv om det ikke er mange som får avslag, er det situasjoner der det er grunnlag for å diskutere avgrensning av utbetalingssummen. Et typisk eksempel på dette er etter en grunnstøting.

Hvor mye av skaden skyldes selve grunnstøtingen, og hvor mye skyld har manglende vedlikehold av båten?

Typiske vinterskader

Forsikringsselskapene melder om en generell økning i utbetalinger som følge av «mye vær» de siste årene, derunder hyppigere forekomster av ekstremvær i deler av landet som tidligere har vært skånet for dette.

En analyse forsikringsselskapet If har gjort, viser at 55 prosent av alle båtskadene skjer i måneder der båten enten er lite eller ikke i bruk.

–Det er et paradoks at det meldes inn like mange båtskader i desember som i juni, mener Vennesland.

Har du båten liggende ute, er det dermed på sin plass å lese ekstra nøye igjennom hva som dekkes av typiske is- og snøskader. Hovedregelen er at forsikringsselskapene kun dekker skader forårsaket ved berøring med is hvis dette inntreffer mens båten ligger i boblehavn tilhørende marina eller båtforening. Generelle «vinterskader» som snø- og istyngde, frost og issprengning, eller berøring med is dekkes derimot ikke av båtforsikringen, uavhengig av om båten ligger i sjø eller på land. Fjerning av tung snø og is inngår som en del av det «jevnlige tilsynet» som er påkrevet om vinteren.

– Tryg har en egen sikkerhetsforskrift om snøfjerning. Det er viktig at alle spygatt og dreneringsåpninger har fri åpning med hensyn til både regn og snøsmelting, informerer kommunikasjonssjef Ole Irgens i Tryg.

Det positive ved dårlig vær eller storm er at de fleste båteiere sjekker båtene sine både i for- og etterkant, og dermed avdekker eller avverger skader eller potensielle farer.

Lekkasje i presenning eller kalesje kan føre til skader, særlig i kombinasjon med frost.

Skader som skyldes lekkasje over tid, eller frost, dekkes heller ikke normalt sett. I verste fall oppdages ikke slike lekkasjer før man titter ned i motorrommet ved sesongstart, og der står motoren under vann. Dette innebærer gjerne både et stort innhugg i lommeboka og forsinket sesongstart ettersom motoren må repareres.

– Derimot dekker kaskoforsikringen plutselige hendelser som oppstår i forbindelse med storm, sier Vennesland.

IFs informasjonsdirektør trekker frem at typene skader har endret seg, og at de forventes å endre seg fremover. Tyveriforsikring dekker tyveri og hærverk, slik man så det på Bestum i fjor vinter.

– At folk flytter inn i båter og gjør hærverk, er nytt. Hadde vi fått brann i en av båtene, kunne det blitt en av tidenes største skader på båter i Norge, sier hun.

Hvis du fortsatt er i tvil om hva som dekkes og ikke av din forsikring, send en e-post og spør konkret om det du lurer på. Å få en skriftlig spesifisering av hva som dekkes og ikke, er alltid tryggere enn å referere til en telefonsamtale som ikke er dokumenterbar.

 Kommentarer

HUSKELISTE FOR VINTERPLEIE

 

Hvis båten er på vannet

Hold tilsyn med vannlinjen etter langvarig og/eller tungt snøfall, spesielt hvis båten har skrog-gjennomføringer som vanligvis ikke ligger under vann.

Har du trebåt, husk at tungt snøfall kan senke båtens vannlinje, slik at deler av skroget som ikke er trutnet, kan komme runder vann og føre til lekkasjer og synking.

For å unngå frostskader må kraner og ventiler mot sjøen stenges. Toalett sikres ved nedtapping og/eller fylling av frostvæske, med mindre båten ikke har varmeovn som sørger for å holde temperaturen over null grader til enhver tid.

Om høsten og vinteren kommer stormene hyppigere enn om sommeren. Man må derfor alltid fortøye for storm og sterk og vedvarende vind.

Har du båten på moring i vanligvis isfritt vann, husk at det kan bli vanskelig å nå ut til den hvis det skulle komme en periode med is eller slaps.

 

Hvis båten er på land

Hold båten fri for tung snø og is, ettersom den kan øke risikoen for vektforskyvning og velt under opplag.

Tung snø kan også føre til skader på kalesjer og annet utstyr om bord hvis det ikke er dimensjonert eller sikret tilstrekkelig. Det samme gjelder for opplagsutstyr som presenninger og båtkrybbe. Riktig dimensjonering av utstyr er viktig.

En båt på land er som oftest lettere tilgjengelig for tyveri og innbrudd. Det er derfor viktig å sikre/ta ut større verdier om bord.

Båter som står tett i opplag, gir stor spredningsrisiko ved brann. Vær derfor forsiktig ved bruk av varme om bord, og sørg for at alle varmekilder er plassert på en sikker måte. Det gjelder både i opplag og på vannet.

Støttene til båt i opplag bør ettersees og eventuelt strammes jevnlig for å unngå at båten står ustabilt og i verste fall velter. Ustødige støtter i kombinasjon med tung snø kan føre til velt.

Sjekk jevnlig presenningen for lekkasjer. En liten lekkasje kan utvikle seg til en stor vannskade hvis den får utvikle seg i løpet av vinteren.

VANLIGE VINTERSKADER

  • Velt på land under opplag

  • Båten synker

  • Innbrudd om bord, mest utsatt når båten

    er på land

  • Brann

  • Diverse frostrelaterte skader

  • Vann i båten på grunn av lekkasje i presenning eller kalesje 

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen