Søk i arkivet

JAN HANCHEN MICHELSEN: Journalist i Båtliv.
JAN HANCHEN MICHELSEN: Journalist i Båtliv.

MIN MENING– Småbåtregisteret er et offentlig ansvar

Sjøfartsdirektør Olav Akselsen ønsker at Sjøfartsdirektoratet skal drive et obligatorisk offentlig småbåtregister, koblet opp mot den kommende vrakpantordningen. Forslaget møter forståelig nok voldsom motstand fra Redningsselskapet.

Redningsselskapet fikk konsesjon til å overta driften av Småbåtregisteret fra Tollvesenet i 2005. Siden har Redningsselskapet valgt å finansiere deler av virksomheten med inntekter fra registeret, som i hele perioden vært en frivillig ordning.

For selv om mange båteiere «tvinges» inn av sine forsikringsselskaper er det ikke obligatorisk å registrere fritidsbåter. Dermed omfatter registeret kun 155 000 av de trolig over 800 000 fritidsbåtene som finnes i Norge. Redningsselskapet frykter uansett store inntektstap og mener at Akselsens utspill er «uklokt og lite gjennomtenkt».

Det er argumenter både for og mot obligatorisk registrering. Men dét er en annen debatt, i likhet med debatten om konkret vrakpantløsning. Hvilken modell som velges er opp til fagmyndighetene. Uansett blir panten et kollektivt løft som kan få bort mange skjemmende og forurensende vrak fra havner og natur.

Det er derimot prinsipielle grunner for å være skeptisk til at Redningsselskapet automatisk skal få drive et lovpålagt register for å delfinansiere egen drift. Så lenge Småbåtregisteret er frivillig er ikke pengeoverføringene noe problem, men når vi snakker om en lovpålagt forvaltningstjeneste blir saken en annen. Slike oppgaver bør prinsipielt drives av det offentlige selv.

Ingen ville foreslå for eksempel at motorvognregisteret skal drives av NAF for hente inn penger. En søkt sammenligning? Vel, både Redningsselskapet og NAF er private, medlemseide organisasjoner som driver redningstjenester, gir ut medlemsblader i konkurranse med uavhengige fagblader, er fagligpolitiske pressgrupper, har mange lokale medlemslag og driver omfattende sikkerhetsarbeider.

Skal Redningsselskapet drive det obligatoriske småbåtregisteret må det derfor være i rollen som tjenesteleverandør - i konkurranse med andre. Staten må eie registeret og må ha rett til å fastsette innmeldings- og årsgebyr etter normale politiske beslutningsprosesser. Disse inntektene må utelukkende gå til båtrelaterte formål, som delfinansiering av en vrakpantordning. Ingen fremtidig finansminister bør bli fristet til å bruke registeret som grunnlag for rene fiskale avgifter. Det er i så fall en krigserklæring mot båtfolket. Fritidsbåteierne bidrar allerede med store skatteinntekter og legger igjen enorme summer til norske næringsdrivende.

Hva så med finansieringen av Redningsselskapet? Det er lett å forstå at organisasjonen drømmer om å mangedoble inntektene fra et obligatorisk register. Men Redningsselskapet mottar også over 200 millioner kroner årlig over statsbudsjettet og fra tippemidler. Når staten ikke har sørget for et landsdekkende nett av redningsfartøyer, er det en offentlig oppgave å sørge for svært generøse overføringer for å sikre god drift av Redningsselskapet. I tillegg bør alle båtfolk melde seg inn. Men båteierne kan ikke lovpålegges å finansiere én enkelt privat organisasjon, uansett hvor godt formålet er.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen