Jahn Otto Johansen
Jahn Otto Johansen på akterdekket

Båtliv ble mitt liv

Forfatteren Jahn Otto Johansen blogger på Båtliv, og forteller her om sitt forhold til sjøen.

Publisert Sist oppdatert

Båtliv satser på bloggere. Vi ønsker å slippe til folk med meninger om båtlivet på våre sider. Du trenger ikke være forfatter eller journalist for å blogge hos oss, men først ut er likevel forfatteren Jahn Otto Johansen, som her forteller om sitt forhold til sjøen.

Båtlivets mangfold og gleder

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en sterk tilknytning til sjøen. Jeg hadde et aktivt båtliv før jeg fikk bil. Den første båten var en 16 fot lang, meget tung pram med noen enorme årer. For en guttunge var det et blodig slit. Eneste trøsten var at når jeg hadde rodd fra innerst i Ormefjorden og ut Eidangerfjorden til Brevik, så var tilbaketuren grei. Vi hadde kuttet et bjørketre som fungerte som seil og min far brukte den enorme åren som ror. Senere fikk vi kogg med ordentlig seil, og gjennom  mitt snart 82-årige liv har jeg hatt alle slags båter med både store og små motorer. Jeg lærte å gjøre motorene klar for vinteropplag, og det ble rutine å få båten på land senhøstes og gjøre den klar igjen ut på våren. Senere hadde jeg båten på vannet hele vinteren takket være boblehavn.

Hjelpsomme

Båtliv ble mitt liv, og det ble min barns og barnebarns liv. Jeg har aldri forestilt meg at jeg skulle tilbringe fritid og aller minst hele ferier i bobil og på campingplasser. Vandrer du rundt i en båthavn møter du alltid noen det er interessant å snakke med, og mange tar vare på gamle skruer, muttere og andre ting som kan komme til nytte. Det er intet sted jeg opplever så mange hjelpsomme mennesker som i en båthavn.

Som båtmenneske får man et bredt interessefelt. En ting er allt som har  med motor å gjøre. Fortsatt studerer jeg båtblader mer  enn bilblader. Det er alltid noe nytt og spennende å fordype seg i. Og jeg har måttet lære meg det mest om flo og fjære, for ikke å tale om stormflod når det kan gå på båt og utstyr løs. Jeg fikk respekt for havet. Og jeg ble tidlig opptatt av forurensing. Selv om den kan bli like truende på land var det på sjøen jeg forstod hvor stor denne utfordring er.

Vår Herre

Som båtmenneske ble jeg tidlig en ivrig fisker. Etter hvert som jeg  stiftet familie fisket vi faktisk det vi trengte i vår daglige husholdning. En ting var at det var sunt, men det var også godt og fargerikt. Derfor tar jeg meg alltid tid til å prate med kokker som har spesialisert seg på sjømat, og jeg følger godt med i hva de skriver og sier. Det er få ting som engasjerer barn og barnebarn så meget som å fiske. Og de har lært seg å rense og vaske fisken før de kommer hjem med den. Hos oss skjer det ikke at fisken bare slenges på gulvet i gangen og så må mor ta seg av den.

Som båtmenneske opplever jeg de skiftende stemninger som  skyer, lys og vind gir. Jeg kan i solnedgangen eller grytidlig om morgenen få ubeskrivelige naturopplevelser. Sjøen har et fargespill som får deg til å forestille deg Vår Herre som kunstner. Og studerer du rullesteinene på kysten, særlig der det går store ra som på Mølen utenfor Stavern, tenker du av og til at dette må en stor skulptør stå bak.

Jeg har lært meg å ta me`  for å finne igjen gode fiskeplasser, men nå får jeg også hjelp av elektronikken. Derfor følger jeg og hele familien ivrig med i alt det nye som tilbys og vi sender en takknemlig tanke til en satelitt som gjør det mulig å finne tilbake til den riktige plass i tett tåke. Vi synes alltid det er spennende å se annonser og reportasjer om dette.

Er du båtmenneske er det ingen grenser for alt det interessante og spennende du kan snakke om og skrive om. Derfor samler vi på gamle nummer av Båtliv og Seilas og kjøper de store utenlandske båtblader. Fordelen med disse i motsetning til avisene er at de aldri blir for gamle. En gammel avis kan du bruke til å tenne opp med eller pakke inn fisk i, men ikke stort mer. Men gamle båtblader og etter hvert nettsider er alltid aktuelle og leseverdige.

Ønsker du å blogge for Båtliv? Mail oss på tips@batliv.no