Søk i arkivet

AVSLØRT: Nå vet havforskerne hvor mye haverten spiser.
AVSLØRT: Nå vet havforskerne hvor mye haverten spiser. Foto:

Nå vet forskerne hvor mye fisk denne krabaten spiser

Er det selen eller fiskerne som fanger mest fisk. Nå har havforskere funnet svaret.

Mageinnholdet og avføringen fra et stort antall havert i Norge har avslørt hvor mye fisk de spiser i året. Denne jobben har pågått i over 11 år, og prøvene er tatt i Finnmark, Nordland og Rogaland. Til sammen har forskerne analysert 381 prøver, og da er det spesielt fiskens ørestein de leter etter, i tillegg til selens avføring.

LES OGSÅ: Kollaps i kysttorskens matfat

– Øresteinen er fisken sin «ferdsskriver» som gir informasjon om art, alder og størrelse. Denne går gjennom fordøyelsessystemet til selen, forklarer havforsker Kjell Tormod Nilssen på nettsiden til Havforskningsinstituttet, imr.no.

ØRESTEINER: Her ligger mye av
fiskens historie.

ØRESTEINER: Her ligger mye av fiskens historie. Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet.

...og så mye spiser haverten

Undersøkelsen viser at selen spiser 8000 tonn fisk i året, og hovedretten er da sei og torsk, men på menyen står også hyse, steinbit og ulike flyndrer. Menyen har noen variasjoner fra sted til sted, og fra sesong til sesong. Nilsen forteller at eksempelvis sto det kun lodde på menyen i 2009, og i Rogaland spiser haverten lite steinbit.

LES OGSÅ: Torskefiske forbudt fra juni

Hvordan vet forskerne ut fra disse 381 prøvene hvor mye selen da totalt spiser? Den norske bestanden av havert er anslått til 3859 dyr.

Etter et innfløkt kaloriregnestykke blir resultatet slik fordelt på forvaltningsområdene for havert:

  • Fra Lista til Stad: 517 tonn fisk
  • Fra Stad til Lofoten: 3923 tonn
  • Fra Vesterålen til Finnmark: 3644 tonn

Totalt blir dette 8084 tonn fisk. Sei utgjør 3059 tonn, torsk 2598 tonn og steinbit 1364 tonn.

Så mye tar fiskerne

Hvor mye fanger da fiskerne? Ifølge Havforskningsinstituttet kan fiskerne høste opptil 171.982 tonn sei i Barentshavet i 2020 uten at det påvirker bestanden negativt på sikt. Dette blir da betydelig mer enn de 3059 tonnene haverten spiser. For skreien er siste kvoteråd på 689.672 tonn, mens haverten i samme område fanger 2598 tonn i samme område.

Havforskningsinstituttet presiserer at det står dårlig til med torsken langs hele kysten. Bare DNA-prøver kan skille skrei fra kysttorsk. Men havforsker Kjell Tormod Nilssen mener at havertens eventuelle innhogg i kysttorskbestanden er lite.

LES OGSÅ: Verdens beste råvarer under kjølen

– Kommersielt fiske på kysttorsk var på 35.000-39.000 tonn årlig i perioden 2003-2015. Fritids- og turistfiske av kysttorsk er beregnet til 13.000 tonn i 2015. Det er derfor lite som tyder på at havertenes konsum har særlig påvirkning på bestanden, sier Nilssen i en artikkel på nettsiden til Havforskningsinstituttet.

 Kommentarer

Fakta om havert

Havert er en selart som er lett kjennelig med sitt hestelignende hode og sin lange snute. Langs norskekysten finnes den i varierende tetthet på de ytterste og mest værharde holmer og skjær fra Rogaland til Finnmark.

Latinsk navn: Halichoerus grypus
Familie: Phocidae
Størrelse: Hanner: 2,3 m lange og over 300 kg. Hunner: opptil 1,9 m og 190 kg
Alder ved kjønnsmodning: 5–7 år
Parringstid og ungekasting (fødsel): September–desember
Hårfelling: Februar–april
Levealder: Ca. 35 år
Leveområde: på begge sider av Nord-Atlanteren, i Europa fra Biscaya i sør til Kola i nord, inkludert Østersjøen. Langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark, finnes den vanligvis på de ytterste og mest værharde holmer og skjær.
Føde: Fisk, særlig steinbit, torsk, sei og hyse.
Særtrekk: Hestelignende hode og lang snute. Flokkdyr som danner kolonier.
Annet: Er hovedvert for parasitten torskekveis. Kan skape problemer for fiskere og fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i garn, line og merder.
Antall: 5100–6000 (ett år eller eldre dyr)

Kilde: Havforskningsinstituttet

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om båtlivet helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen