Båtliv mener

En vakker verden

Nå i mørketiden drømmer mange av oss om sommer med glitrende sjø, men livet i fjæra er truet av plast og forsuring.

Publisert Sist oppdatert

Vi båtfolk elsker båtlivet på holmer og skjær. Nå i mørketiden drømmer mange av oss om lyse kvelder med bål i fjæra og om varme dager med glitrende sjø.

Men de færreste av oss tenker på at det er en helt ny og ukjent verden bare noen meter under båten. Ukjent for de fleste av oss, men ikke for dykkerne. Og ikke for nysgjerrige unger som elsker å vasse i fjæra og plukke krabber og skjell.

Vi nordmenn har jo levd av livet i havet siden tidenes morgen. Våre tidligste forfedre padlet og vandret nordover langs kysten og livnærte seg av østers og blåskjell, viser utgravninger fra steinalderbosetninger. Vikingene høstet av havet i stor stil med fiske og fangst av både sel og hval.

I dag ser vi at interessen for havet har fått en renessanse. Nordmenn har fått øynene opp for delikatessene under kjølen, enten det er sjøkreps og hummer som krabber rundt på havets bunn, eller østers og blåskjell som klamrer seg til fjæresteinene. I fjor vant daglig leder på Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll, Ørjan Johannessen, gull i kokkekonkurransen Bocuse d’Or, og serverer nå selvplukket sjømat i verdensklasse på hjemstedet (i tillegg til burgere).

Samtidig som vi har åpnet øynene og munnen for gourmetfatet under kjølen, innser vi også at dette er verdier vi ikke kan ta for gitt. Skjønnheten under kjølen og livet i fjæra er truet. Av oss selv!

Torsk

Nylig ble det publisert en ny, omfattende rapport som Verdens naturvernunion (IUCN) står bak. Menneskeskapte CO2-utslipp forsurer havet. Kalk brytes ned, og spesielt utsatt er koraller, skalldyr og plankton. Det er 56 millioner år siden sist havet var så surt, hevder forskerne.

Den siste tiden er mediene også blitt opptatt av utslipp av plast i havet. Fanger du juletorsken langs kysten i dag, er det mellom tre og fem prosents sjanse for at den har plast i magen. Da dette ble undersøkt nærmere i Bergen nylig, viste det seg at så mye som 27 prosent av torsken i havnebassenget hadde plast i seg. I 60-70 år er det blitt dumpet plast i havet, men det tar lang tid å bryte den ned.

Plasten kommer ikke først og fremst fra båtfolk. Når folk vasker fleeceklær, slippes det løs bittesmå partikler av plast, og bildekk over hele verden avgir små plastpartikler som havner i havet.

Enkelte mener at det nå er for mye snakk om forurensning, og at påstandene om klimaendringer er overdrevne. Ingen kjenner fremtiden før den er her, men jeg tror alle er enige om at vi har en fantastisk vakker natur her i landet, og at det beste vi kan gjøre, er å ta godt vare på den.