Søk i arkivet

I full plan over målstreken

«Sjelefred» klarte ikke å slå sin egen vinnertid fra i fjor. Det var heller ikke målet til den stygge koggen med monstermotoren, som likevel var suveren under koggregattaen i Kragerø.

RASK SNEKKE: «Sjelefred» passerer målstreken et hav foran neste båt.

– Hei du, kom ikke her og lag riper i den fine båten vår, roper skipperen i «Sjelefred»- til skipperen i en skinnende glattpolert treskjønnhet som i putrefart nærmer seg «Sjelefred».

Skipperen i den skinnende skjønnheten gliser og nikker. Det samme gjør «Sjelefred»-gutta.
Ifølge dem selv har de fjordens aller styggeste kogg, noe de faktisk er meget stolte av. Og publikum kan ikke annet enn å være enig. Men så er det heller ikke utseende som er målet for disse gutta, tvert imot. Her er det farten som teller. Den slitte og lite tiltalende trebåten er intet ringere enn en planende trekogg med monstermotor, som får de andre snekkene til å fremstå som statister når det gjelder å komme seg raskest rundt regattabanen på byfjorden utenfor Kragerø.

Vannski etter snekke
Tilsammen 58 trekogger stilte til start i regattaen for trekogger med motor, som ble arrangert for fjerde gang i helgen. I år som i fjor var det råtassene i «Sjelefred» som stakk av med seiren, som med en tid på litt over tyve minutter var rundt fem minutter senere i mål i år enn i fjor. Gutta fortalte før start at de under prøvekjøringen dagen før hadde satt ny fartsrekord med rundt tre knop i forhold til fjorårest 24 knop, nå med en Steyr-motor på 250 hester.

– Den er trimmet litt ekstra, og bør gå tilsvarende 280 hester, forteller guttene, som før start avslører at de har andre planer enn å slå tiden fra i fjor. Med seg om bord har trekløveret Ronny Andresen, Glenn-Frode Barslund og  Morten Nupen i år et fjerde mannskap, «akrobaten» Kjell-Tore Andreassen. Hans oppgave er å stå på vannski over målstreken, som er rett foran broen over Blindtarmen i Kragerø.

Desverre er det for mye bølger til at stuntet kan gjennomføres, og akrobaten faller rett etter passering Gunnarsholmen, et par hundre meter før målgang.
– Kjedelig at vi ikke fikk fullført løpet med Kjell-Tore bak, ler gutta, uten at det virker som de tar det peronlige nederlaget altfor tungt. Uansett, gutta var naturligvis først over streken, og fikk den usedvanlige æren av å være en av få båter som har fått kjøre i fullt plan inn i Kragerøs innerste havn uten å få problemer med loven. For koggergattaen er en folkefest, hvor showfaktoren overfor publikum er det viktigste for de fleste.

Kose-konkurranse
Det konkurreres i fire klasser; kogger med to-sylindret motor, én-sylindret motor, båter med tre eller flere sylindre, samt helt åpen klasse for flersylindrede motorer. I tillegg til klassepremiene deles det også ut en «kosepris»- premie til skipper og mannskap i den båten som koser seg aller mest av samtilige deltakere. Det står forøvrig i innbydelsen av samlige skippere og deltakere forplikter seg til å opptre på «gentelmans vis og være i godt humør».
Fjorårets vinnere av denne høyt ettertraktede prisen var «Munken», en kogg fra 1936 med en-sylindret motor.
– Jeg tror vi vant fordi vi hadde en høy barne- og hundefaktor om bord, forteller de de tre jentene/kvinnene Heiss-Schøyen, før starten i årets snekke-race.

En som hadde tatt mål av seg å vinne denne prisen i år er Pelle Gundersen og mannskap om bord i «Stuzzen». Gjengen er med for andre året og kom på fjerde plass i den to-sylindrede klassen i fjor.
– Men i år er det koseprisen som er målet. Det går nemlig ikke an å kose seg mer enn oss, understreker det glade familie- og venneselskapet om bord i «Stuzzen», selvsikkert.

NB: Hvem som stakk av med koseprisen i år fikk redaksjonen devserre ikke med seg, da denne ble delt ut senere på kvelden etter at vi hadde reist hjem.
 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om båtlivet helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen