Historien om Windy

Et lite bevis på Hugo Volds framtidssyn. For han kom med uttalelsen i begynnelsen av 70-årene under en lunsj båtbransjen holdt for byråkrater og politikere under båtutstillingen ”Sjøen for alle” i Oslo. En av byråkratene tok til orde for at norsk båtindustri hadde satset for lite på båter for folk flest og alt for mye på luksusbåter. Hugo følte seg absolutt truffet av kritikken og dokumenterte først at Windy hadde et solid overskudd, før han utdypet hvordan Windy hadde klart et så bra resultat og hvilke visjoner han så framover. Det kom ingen innvendinger, for alle ved langbordet visste at Hugo kunne sitt fag. Han som bygde de mest luksuspregede båtene klarte seg bra, det var de andre produsentene som drev  priskrig som hadde underskudd og problemer.

Hugo Vold vokste opp på øygruppen Hvaler. Faren var fisker, han trosset vær og vind. Og fikk skuta alltid trygt i havn. Alle hans fiskebåter het ”VINDY”. Da Hugo startet båtproduksjon, hadde han allerede navnet klart. Men Vold var så fremsynt at det måtte bli med W i stedt for V.

En båtprodusent blir født

En dag fant fire mann fra Ancas ut at de skulle starte for seg selv. Det var Oddvar Stulen, Arne Kilen, Andreas Gjervold og Hugo Vold. De startet Polar Plast A/S. Stulen og Kilen hadde lang erfaring fra produksjon. Gjervold kunne regnskap og Vold hadde vært salgssjef for Ancas. Til sammen utgjorde de et slagkraftig team . Imidlertid bestemte de seg etter en tid for å skille lag. Gjervold og Kilen fortsatte med Polar. Stulen og Vold startet Arendal Plastindustri A/S eller APAS i 1966.

Hugo hadde planene klare og kjente viktige forhandlere rundt i Europa. På Tromøya utenfor Arendal startet utviklingen av en 24-fots cabin-cruiser med skrog konstruert av Linge. De ferdige formene ble flyttet til APAS på Skarpnes og snart så den første Windyen dagens lys. De første båtene ble levert til Stockholm og solgt av Philipsons Marine – Windys første forhandler.

I  Cannes i Frankrike satt Jacques  Deville. Han var ansatt i firmaet som solgte Ancas, men hadde et brennende ønske om å starte for seg selv. Han og Hugo kjente hverandre. Snart var de i gang med nye planer…..

Hugo analyserte markedet og helt nye tanker ble født. Ut fra båtbruken i Middelhavet fant han ut at båten måtte være lett å manøvrere, ha gode sjøegenskaper og mulighet for overnatting eller andre aktiviteter i en liten forkabin. Cockpiten måtte ha spiseplass og en stor solplattform. Disse egenskapene måtte parres med førsteklasses kvalitet både i plastarbeidet og innredningen.

Hugo Vold var sikker på at han hadde riktige ideer med seg hjem og Jacques Deville mente det samme. Nå måtte Hugo finne en dyktig konstruktør som kunne tegne båten.

Tilfeldighetene gjorde at Fjordlingens pappa , Jan Hermann Linge, omtrent samtidig hadde laget et utkast til Fjord på en ny modell – en større utgave av storselgeren Fjordling 17. Fjordledelsen hadde imidlertid planer om å etablere en egen designavdeling. Linges forslag ble droppet. Grunnskroget som egentlig skulle blitt en ny Fjord ble isteden den nye trendsetteren fra Windy. Snart ble verden presentert for den banebrytende Windy 22 DC – en helt ny båttype – day-cruiseren var født! Skroget hadde dyp V-bunn. Båten satte ny standard for fart og komfortable sjøegenskaper. Året var 1967.

Snart var et solid forhandlernett etablert i hele Europa og Jacques Deville ble forhandler i Cannes. Windy ble fort kjent som en kvalitetsbåt med gode sjøegenskaper og snart suste båter over Norges grense like fort som de ble produsert. Windy var på vei til suksess.

Windy 24 Cabin ble utviklet til Windy 24 DC. 24-foteren hadde den kraftigere chine enn 22 foteren og hadde ikke samme kattemyke sjøegenskaper, men den holdt likevel høyt nivå. DC var hovedsakelig tiltenkt Middelhavsmarkedet, mens Cabin-versjonen siktet seg inn mot bobåtmarkedet i Nord-Europa. Med tre modeller på 22 og  24-fot, solgte Windy alt de kunne produsere. 

Ny båtserie

Forhandlerne og kundene krevde etter hvert større båter og mer bokomfort. Den kjente norske båtkonstruktøren Otto L. Scheen jr. fikk i oppdrag å konstruere en ny båtserie. Først ut var en 30-foter. Det var en stor båt på den tiden. Betegnelsen ble Windy 30 DC og jomfruturen gjorde den i 1972. Den hadde en ganske stor forkabin men ikke så stor som på tradisjonelle kabinbåter. Cockpiten var enorm og av denne grunn fikk båten betegnelsen ”day-cruiser”. Båten hadde dyp V-bunn og var imponerende å iaktta når den dundret utover fjorden.

En av de første båtene havnet hos en annen nøkkelperson i norsk båtindustri – Trygve Eriksen  som var direktør i  Golar Metall i Tvedestrand. Firmaet var en viktig underleverandør til båtbransjen og produserte vinduer, vindskjermer, bakvegger og en rekke andre produkter for båtprodusentene.

Da Trygve fikk sin nye 30-fots Windy, utviklet han en rekke smarte detaljer. Båten hadde midtmotorer – to Perkins-diesler. Under solplattformen akter var det et stort ubenyttet rom. Der ble det innredet akterkabin. Ved hjelp av hydraulikk, kunne taket/solplattformen heves eller senkes – alt etter som man skulle innta akterkabinen eller brune seg på solplattformen.

Enda mer imponerende var båtens tøffe sjøegenskaper. Langdistanse offshoreløp var i støpeskjeen og Trygve Eriksen meldte seg på med sin Windy. Løpet gikk fra Oslo til Kristiansand og tilbake til Oslo.

Først kjørte Trygve og mannskapet fra Tvedestrand til Oslo. Så løp fra Oslo til Kristiansand og neste etappe tilbake til Oslo. – Båten gikk som et lokomotiv, forteller Eriiksen. 

– Vi brukte bare 2 minutter lenger tid på returetappen tilbake til Oslo – en distanse på 160  nautiske mil!”

Snart kom en lillesøster i samme design – Windy 22 Half-Cabin.  Den nye båtserien ble ytterligere utvidet med en 27-foter. Den ble lansert i to versjoner. Daycruiser (DC) med kort kabin og stor cockpit. CC med langt kabinoverbygg og med bedre overnattingskomfort.

Hemmelig slør

Windy var nå en betydelig produsent både i norsk og europeisk målestokk.  Takket være sitt kvalitetsimage, kunne Windy sette riktig pris på kontraktene. Det ga jevnt og trutt kroner i kassa og resten av norsk båtindustri følte seg på mange måter litt underlegne Windy.

Av flere grunner. For det første hadde man de dyreste og mest imageskapende båtene. Eksportandelen var høyere enn hos noen andre, selv om salgstallene krøp oppover også i Norge. I tillegg tjente Windy mer penger. Og sist men ikke minst lå det et hemmlig slør – nesten en slags myte – rundt Windy. Grunnen var enkel: Windy kjørte sitt eget løp og ropte ikke høyt om hva de holdt på med. I alle fall ikke i Norge….

En litt spesiell nyhet ble lansert i 1977 – Windy 22 Junior. Konstruktør var Godberg Larsen – en kjent skikkelse i norsk båtindustri. Båten var en sportsbåt med en minikabin under fordekket. Noen stor salgssuksess ble den ikke, men Godberg Larsen og Per Rye på Windy  rigget seg en løpsbåt med en grom V8er. Det gikk fort og resultatet ble en pen samling pokaler  på hylla.

Da oljekrisen slo til, ble Windy rammet av samme markedssvikt som resten av bransjen. Likevel kom Windy brukbart gjennom krisen – mye takket være en god økonomi og høy eksportandel. Revurdering måtte til og i det løpet ble den motorkrevende 30-foteren tatt ut av produksjon. Oljekrisen var dramatisk nok, men langt alvorligere var det at Hugo Vold slet med helsa. Det hele endte med at en av de mest fremsynte personlighetene i norsk båtindustri døde i mars 1978. Så alt for tidlig.

Nå ble Windy stilt ovenfor nye utfordringer. Hugo var borte, men bedriften hadde et bra modellutvalg, entusiastiske forhandlere og penger på konto. Oddvar Stulen og enken etter Hugo Vold måtte overta. Snart innså de at en ny daglig leder måtte på plass.

Les mer om historien til Windy i Båtliv nr. 6 eller last ned artikkelen, gratis for abonnementer og 50 kroner for ikke-abonnementer.