BARE LEK?: Vi tester de neste dagene vannscooter for lengre turer, men ikke uten komplikasjoner.

I dag tester vi «det diskriminerte båtlivet»

Fredag starter turen med tre vannscootere langs en liten kyststrekning i Norge, men aldri har vi laget en reportasje med flere komplikasjoner som for en vannscooterer kan føles diskriminerende.

Publisert Sist oppdatert

En titt på forbudskartet for vannscootere er som en våt drøm for en jordbærplukker. Kartet bærer preg av store mengder overmoden jordbær, altså det er masse rødt, som betyr at det er forbudssoner for vannscooterførere. Dette er områder som er tatt hensyn til av miljøhensyn, men som er fullt lovig (og vanlig) for skipstrafikken og andre typer båter.

Se forbudskartet her (ekstern side)

MYE RØDT: Arendal er blant byene en vannscooterfører vil slite med. Fra forbudskartet til Miljødirektoratet.

I fjor testet Båtliv vannscootertur sammen med to barn, men vi måtte til slutt legge turen til Sverige for å klare det så lovlig som mulig, under tittelen «Halvkriminell på vannscootertur». I sommer har vi bestemt oss for at vi skal klare det i Norge, men fortsatt under forutsetning at det skal gjøres lovlig. Men det er ikke lett, om ikke en umulig oppgave. Denne gangen er det uten barn og vi kombinerer turen med test av tre vannscootere. Vi tester Sea Doo RXT-X 260 AS som er en vannscooter beregnet for lengre turer, Sea Doo GTR 215 som skal være verdens mest solgte vannscootermodell - og Yamhaha FSX 260 som er den japanske storprudusentens siste bidrag av en skikkelig turmodell.

Utgangspunktet for å starte turen er en av Norges største vannscooterselgere, Vestfold Maritim i Vestfold. En titt på kartet viser at det kan være mulig å komme seg ut, slik at vi kan fortsette mot vårt første mål på turen som er Stavern. Enkelte destinasjoner på kartet kan vi bare glemme, som eksempelvis Arendal og Kristiansand som er helgardert mot adkomst fra vannscooterførere på tur. Men det blir med hjertet i halsen for en som ønsker å være lovlydig. Rødsonene ligger som minefelt som er umulig å huske under en langtur, om du ikke er uvanlig godt begavet.

Vi skal bruke vannscooter slik andre bruker en turbåt. Altså, vi skal på tur. Det er heller ikke til å stikke under en stol at dette er farkoster som både støyer mindre enn de fleste motorbåter og har langt lavere forbruk. Likevel er den hatet av noen og et forbud for noe man selv ikke bruker og liker er blitt ønsket velkomment. Dette skyldes gjerne minner fra den tiden vannscootere var totaktere og surret rundt til irritasjon for andre i nærområdet. Men la oss da først ta en titt på hvordan regelverket er lagt opp i dag. Som vannscooterfører skal man ta korteste vei ut, fire hundre meter fra land. Det skal da holdes maks fem knop. Dette er ikke ufarlig i et område der andre, og langt større båter ferdes, gjerne under langt større fart. Under høringen av det nye lovverket gikk Sjøfartsdirektoratet kritisk ut mot nettopp dette faremomentet med det nye regelverket. Fire hundre meter ute kan det gis gass, og det er det enste vannscooterføreren får lov til med dagens regelverk. For så å kjøre inn igjen er vannscooterøreren pålagt å ta korteste vei gjennom forbudsbeltet på fire hundre meter fra nærmeste land. En vannscooterfører har altså i realiteten ikke lov til å bruke vannscooteren til rekreasjon som den øvrige fritidsåtflåten. Da Båtliv ringte politiet i Arendal like etter det nye regelverket i 2013 fikk vi klar beskjed fra politijuristen. Oppdages en vannscooter som er lagt til en øy eller holme, for at vedkommende vil nyte naturen fra land, vil det trolig vanke anmeldelse med bot. Igjen, regelverket krever at vannscooteren skal kjøre korteste vei inn og ut fra hjemmehavn og ut på åpent hav. Her er vannscooterførere dømt til å opprettholde inntrykket av at de kun bruker farkosten til lek. Og det er dette Båtliv får et forsterket inntrykk av når vi ringer politiet i Vestfold for å forsikre oss om at vi følger reglene. Vi blir fortalt at vannscooter er et leketøy. Og at vi neppe kan kjøre lovlig som vi ønsker i Vestfold, for å komme oss fra Melsomvik til Stavern. Vannscootere er rett og slett ikke velkomment i store deler disse farvann, ifølge ansvarlig for sjøtrafikk i Vestfold politidistrikt. Selv ikke i fem knop. På samme områder selv skipstrafikken får lov til å trafikkere. Og grunnlaget er miljøet.

Leder i Norges vannscooterforbund, Lars Erik Bakke har satt seg godt inn i lovverket og er sterkt uenig i denne tolkningen. Han mener det er fullt mulig å kjøre lovlig på tur om man vil nedover kysten til Stavern, og henviser til paragraf 5 i regelverket som nettopp skal gi anledning til å kjøre i farled.

Under forberedelsene av turen har vi erfart at det ikke lett å være lovlydig borger med en farkost som er forvist. En farkost som mange hater.

Omsider er det mye som tyder på at dette er et regelverk som forsvinner neste år, men ingen ting er sikkert. I mellomtiden skal vi gjøre vårt beste for å teste tre vannscootere, og det som mest mulig lovlydige borgere. Men med minefeltet av forbudssoner har vi litt av en utfordring foran oss.

Vannscootere ble forbudt under Bondeviks andre regjering. I 2012 tok ESA kontakt med norske myndigheter og varslet at vannscooterforbudet var ulovlig, da det i praksis var umulig å kjøre vannscootere i Norge. I 2013 ble vannscootere tillat med strenge begrensninger. De borgerlige, med Siv Jensen i spissen varslet at forbudet skulle bort. Men etter regjeringsskiftet har forbudet bare blitt enda strengere med nye nasjonalparker som gjør det umulig å ferdes i store deler av Ytre Oslofjord.

Følg vannscooterturen på Båtliv sine nettsider. Vi skal også godt som mulig legge ut livesendinger underveis på Båtlivs Faceookside.

Det blir en test under varierte værforhold, og det er spådd både sol og regn, og vind helt opp i 13 sekundmeter sørvest. Kommer vi over Rakke? Følg med!

Og dårlig vær er  godt nytt for vår ekstremtest av den kritikerroste mobilen Samsung Galaxy S7 - som skal sørge for selfie-live under turen (under forutsetning av mobildekning).