Generalsekretær Tore Killingland i Norges Naturvernforbund

Naturvernfobundet sier ja til slamdeponeringen

- Oppryddingen og slamdeponiet vil i sum bidra til stor miljøforbedring i Indre Oslofjord, skriver generalsekretær Tore Killingland i Norges Naturvernforbund i dette innlegget, der han forklarer hvorfor Norges Naturvernforbund støtter slamdeponeringen utenfor Malmøya.

Publisert Sist oppdatert

Galskap i Oslo havn?

Av generalsekretær Tore Killingland, Norges Naturvernforbund

Mudring og opprydding i bunnsedimentene i Oslo havn er helt nødvendig. Den oppryddingen som nå kommer i gang, er viktig for alle som er glad i fjorden og bruker den fra Oslo til Drøbak.

Massene som skal hentes opp er slam som inneholder miljøgifter som PCB, TBT og kvikksølv. Hvor slammet skal plasseres har vært grundig diskutert og utredet. Det stod mellom to alternativer: å benytte en stor grop i fjorden like utenfor havna ved Malmøya eller å transportere det til avfallsmottaket Langøya utenfor Holmestrand. Norges Naturvernforbund stilte seg i utgangspunktet skeptisk til å deponere dette i fjorden. Ville miljøgiftene spre seg under dumpingen? Hvordan ville strøm påvirke massene etterpå? Hvorfor ikke heller på land der du ser hva som skjer, og har bedre kontroll med det?

Vi sendte kritiske merknader, kommentarer og spørsmål til konsekvensanalysen. Alt ble besvart og fulgt opp. Blant annet ble det gjort undersøkelser av strømforholdene på bunnen utenfor Malmøya. Når konsesjonen ble gitt hadde alle parter bedre kunnskap om de aktuelle forholdene og tilltatelsen ble gitt med krav som avspeilet dette. Massene skal ikke "dumpes" fra lekter, men føres ned gjennom rør. Mye mer kunne ha vært sagt. Vi nøyer oss med å slå fast at det har vært full åpenhet om planen og ikke vanskelig å få informasjon. Aksjonister har spredd forvirring om tema som hele tiden har vært uaktuelle.

Norges Naturvernforbund har i sin over 90-årige historie lagt stor vekt på å være faglig seriøst og etterrettelig. Det skaper sjelden store overskrifter, men gir resultater i det lange løp. Vår håndtering av planene for miljøopprydding i Oslo havn er ikke noe unntak. Jo mer kunnskap vi skaffet oss om saken, dess tydeligere ble det at den valgte løsningen med deponering av masse ved Malmøykalven er forsvarlig og god. Med dette slamdeponiet får vi en renere Oslofjord.

Vi mener at lagring på land alltid må vurderes som et alternativ. I tilfellet Oslo havn er imidlertid landdeponi en dårlig løsning og gir grunn til flere bekymringer. Blant annet er grunnvann sårbart for forurensninger, et problem vi ikke har ved den valgte løsningen. Såkalt strandkantdeponi vil også ha store lokaliseringsproblemer i østlandsområdet. Slike har dessuten en uheldig påkjenning av bølger og strømforhold ellers og ligger i den mest aktive biologiske sonene i havet. Videre er volumet i dobbel forstand et kjempeproblem. Massene tilsvarer 13 fotballbaner i 10 meters høyde. Hvor i all verden vil lokalbefolkningen akseptere noe slikt – både hva gjelder mengde og transportproblemer?

 

Det finnes ett alternativ som omtales som landdeponi: behandlingsanlegget for farlig avfall på Langøya lenger ut i Oslofjorden. Øya er uthult som tidligere kalksteinsbrudd og har en tett geologi som er svært godt egnet for å ta imot miljøgifter. Dette er ikke et deponi i ordets rette forstand, men et behandlingsanlegg der avfallet blir "nøytralisert" og lagret. Giftstoffene blir lagret under havets overflate og havtrykket inn eliminerer utlekking og grunnvannsproblemet vi har andre steder på land.

Men Langøya er altså et behandlingsanlegg for farlig avfall, en definisjon som beskriver konsentrasjonen av gift i avfallet. For farlig avfall er det pliktig levering til forsvarlig behandling. Slam og masse fra Oslo havn er forurenset, men langt, langt under definisjonen for farlig avfall. F.eks. har isolerglassvinduer i mange hjem PCB i en konsentrasjon som er 20.000 ganger mer konsentrert enn dette mudderet.  Å bruke Langøya til massen fra Oslo blir dermed en enorm sløsing med Nordens beste, men dessverre plassmessig begrensede mottak.

Hvor massene skal legges, er bare en begrenset del av saken. Vi må ikke glemme at det også handler om å rydde opp i et stort havneområde. Dette er 16–18 ganger større i areal enn slamdeponiet i gropa ved Malmøykalven. I dette havnebassenget blir det, hver dag året rundt, virvlet opp masse av skip i havna, og forurensning kommer ut i miljøet i fjorden. Alle er enige om at problemet må håndteres. Selv om bunnmassene i Oslo havn ikke faller inn under kategorien farlig avfall, er de forurenset.

Motstandere av deponering ved Malmøykalven frykter forurensning ved denne løsningen. Slik vi ser det, er det når massen hentes opp og føres ned igjen, at dette kunne være et problem. Med den metoden som er valgt, er dette problemet vesentlig redusert. Underveis i deponeringen og etterpå skal den forurensede massen overdekkes av rene masser.

Oppryddingen og slamdeponiet vil i sum bidra til stor miljøforbedring i Indre Oslofjord. Belastningen blir redusert til under en tidel av i dag. For miljøgiften PCB, som er årsak til kostholdsråd for fisk i området, er effekten enda bedre. Denne langtvirkende miljøgevinsten gjør at de ventede små akutte utslipp lokalt under selve anleggsperioden er helt udramatiske. Om vi fortsatt holder oss til PCB, er de beregnede utslippene under anleggsperioden ikke mer enn det som finnes i den elektriske motoren til én enkelt eldre vaskemaskin. De akutte utslippene vil være langt under kjente akutte effektgrenser på både mennesker og dyr. Tiltaket vil under ingen omstendighet kunne true mennesker som bader eller bor i området. Alle som er glad i fjorden, kan glede seg til renere vann og bedre miljø, ikke bare i indre fjord, men også videre sørover – både på kort og på lang sikt. Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom har jobbet mest med denne saken i miljøbevegelsen og er for denne oppryddingen og deponeringen. WWF og Greenpeace støtter våre vurderinger. Bellona er uklar, men har sagt i høring at Malmøya er grei, men Langøya er bedre.