Norsk par betaler 18 millioner for båtidyll

Det er ikke bare båter og skjønne seilaser som trekker nordmenn til Orust. Nå har et norsk par lagt inn et bud på 18 millioner for en gammel fiskereiendom på berømte Käringön, skriver NRK Østfold.

Publisert Sist oppdatert

Nordmenn elsker den svenske vestkysten og er villige til å gripe dypt i pungen for å sikre seg godbitene langs kysten. Det gamle huset på vestsiden av Käringön har utsikt til Måseskär, og er opprinnelig et hus eid av en vanlig fisker på øya, og er pusset opp og bygget på gjennom årene. Käringön ligger vest for Orust, ytterst i havgapet i Bohuslän, og er godt kjent for nordmenn som ferdes i båt. Käringön er et fiskevær fra 1600-tallet, og er et meget ettertraktet utfluktsmål for norske båtfolk.

Og om det norske ekteparet får tilslaget, kommer de til et sted hvor de kan meske seg på noen av vestkystens fineste og mest spesielle spisesteder. Vakre Käringön har også tiltrukket seg velrenommerte restauratører, og øya har flere gode spisesteder. Hotell Handelshuset og deres restaurant Økrogen er blant vestkystens bedre kjøkken, hvor alle råvarene hentes i havet utenfor. Petersons krog med sin litt mer uformelle bryggeservering. Ostronbaren som ligger helt ned til havet er unik. Her kan du ligge i et boblebad på kaikanten og få servert Østers på flytende brett med en god kald snaps til.   

Etter å ha lagt beslag på 90 nesten alle fritidseiendommene fra Strømstad og nordover, viser stadig flere nordmenn nå stor interesse for kysten ned mot Gøteborg. Nordmenn handler ivrig og mye langs hele den svenske vestkysten, og også i Dalsland syd for Halden i innlandet. Gjennomsnittlig salgspris på en hytte i rundt Strömstad ligger nå på rekordhøye to millioner svenske kroner. Det er det samme som på Hvaler, der gjennomsnittsprisen var 1,77 millioner norske kroner i 2006.

Da det Sarpsborg-baserte selskapet Planbo AS etablerte  270 leiligheter og hytter i Strömstad kommune i 2006 var det nesten bare nordmenn blant kjøperne. 

- Her er det 3-4 svensker og for øvrig er det kun nordmenn som har handlet, sa daglig leder i Planbo AS, Knut Berg til NRK den gang.

Hvordan navnet har kommet til finnes det flere historier rundt. En av historiene går ut på at da sildefisket pågikk på 1700-tallet, var alle menn til havs og øya var kun befolket med kvinner.