Alle kanalbestyrerne har fått sitt bilde på veggen. dette var det siste i rekken fra 1864 og frem til i dag.
En sjøreise over land
En sjøreise over land
Båtmotorene har en sentral plass på museet.
Tablåene er fine.
Musee bestyrer 3eif GUldbrabdsen er egentlig danske med aner til Norge.
Så nært går kanalen til museet.
Kanalmuseet i Håverud
I Håverud har de et eget besøkssenter.
Vakre Dalsland.
Joakim med kveldens fangst
Man åpner jernbanebrua når seilbåter skal passere. Båtliv tok jobben som slusk og hjalp til med åpningen av brua.
Utsikt fra kanalmuseet mot sentrum.
Utsikten fra jernbanebrua i Håverud. Et sinnrikt kanalsystem danner hjertet til dette tettstedet som har spilt og spiller en viktig rolle for Dalslands kanal.

En sjøreise over land

Har du kjørt akvedukten ved Håverud sluser i Dalsland, opplever du at svensk ingeniørkunst har vært i stand til å gjøre det mulige ut av det umulige.

Publisert Sist oppdatert

Den mest spektakulære delen av vår reise på Dalslands kanal kom på dag fem av turen. Vi skulle sluse oss over akvedukten ved Håverud. Fantastisk ingeniørkunst fra det 18. Århundret. En bro over en foss som fungerer som forlengelsen av det kanalsystemet vi har tilbrakt så mange flotte dager. For mange, er det her turen opp Dalslands kanal starter. For oss representerte det på sett og vis avslutningen på en fantastisk reise.

Det er ikke helt riktig, for lørdag er vi på plass i et nytt sidevassdrag som heter Ånimmen. Vi skal møte vassdragets mest kjente slusebestyrer 83 år gamle Bernt Kvist. 2. generasjons slusebestyrer, men egentlig utdannet ingeniør med bygging av  atomkraftverk som spesialfelt. Men den historien får dere høre mer om i neste reisebrev.

Kanalmuseet og Håverud

Kanalmuseet i Håverud er absolutt verd et besøk. Her får man hele historien både til tettstedet Håverud, som danner utgangspunktet for mange av de som ønsker å sluse seg opp i de svenske skogsområdene i Dalsland. Her finner man et vel bevart bildemateriale, som dokumenterer både vassdragets historie og utviklingen av industrien i Håverud. Museet er sterkt visuelt, og det er også mulighet for å starte maskiner som er utstilt. Her kan man ved selvsyn se hvordan gammel teknikk faktisk fungerer. 

Arbeidet med kanalen ble påbegynt i 1864 av datidens store jernbane og kanalekspert Nils Ericson. Da hadde riksdagen i Sverige bestemt at man skulle få frem både trevirke og jernmalm fra de resursrike skogområdene i Dalsland.

Hele Dalslands kanal teller i dag til sammen 31 sluser. Sjøene og kanalene som danner hele det gamle transportsystemet i Dalsland og deler av Värmland er til sammen 25 mil. Bare en mil er gravde sluser. Resten er naturlige elveleier og innsjøer. Nivåforskjellen på hele systemet fra Vänern til Tøcksfors er på 67 meter.

Eventyret sluttet før det hadde begynt

I noen tiår virket kanalen som en pulsåre inn mot de rike resursene. Så kom jernbanen og tok over. Egentlig sluttet vel eventyret om Dalslands kanal som betydningsfull transportåre før det hele hadde begynt.

Kanalområdet som overlevde  var slusen ved Snäcke. I Ånimmen var det et aktivt kvartsittbrudd frem til på 1980-tallet.

Her har Båtliv tatt fredagskvelden. Vi er tilbake i ”villmarken”, og Ingvar Olsbergs herregård i Laxsjøen er mange timer unna. Ekspedisjonsdeltager Joakim fanget sin første fete Abbor, og vi ble nok en gang velsignet av solen før den sank rød og mett av dage bak horisonten. I morgen er det meldt drittvær.