Båtbygger Oddbjørn Fredriksen var like flink med detaljene som med de store linjene.
Vi blir hele tiden minnet på hvor vi er. her fra restaurantsalongen i MS Svolværingen.
Torsketunger a´la Lars.
Stuert Lars Storvestre i byssa på MS Svolværingen.
Til og med havet er grønt rundt Hamarøy.
Sånn så det ut i Lofoten onsdag morgen.
Vi har lagt Lofoten bak oss
Hamarøytinden (skaftet) er 612 meter over havet, og synlig helt fra Lofoten når du krysser Vestfjorden nord for Skrova.
Grønne fjellsider resier seg majastetisk opp fra havet på hamarøy.
En strandet svolværing i Hamsuns rike
En strandet svolværing i Hamsuns rike
Tranøy fyr på Hamarøy.

En strandet svolværing i Hamsuns rike

Ytterst i Hamsuns rike ligger vakre Tranøy. Her bor det 38 sjeler med til sammen syv skjenkebevillinger. Sånt blir det ekstra mye hygge av.

Publisert Sist oppdatert

Båtliv gikk i dag fra en vakker solskinnsmorgen i Kabelvåg, via bensinpåfylling i spektakulære Svolvær, over Vestfjorden og til Knut Hamsuns grønne grøde. For på Hamarøy er det først og fremst all grønsken du legger merke til. Fjellene reiser seg grønne fra havet. Slettene på innlandet er frodig-grønne. Havet byr på turkisgrønne viker omkranset av hvit sand. Midt i alt dette står Hamsuns omsvermede ettermæle som en grønn tråd gjennom alt du ser og opplever. Mer av dette skal dere få rapport om i morgendagens reisebrev fra mannskapet om bord i ”Fishermans friend”. Nå skal det handle om et hyggelig møte med dagens åndsarbeidere som preger Hamsuns rike.

Gjestfrie Tranøy gjestehavn

Like etter at du passerer Tranøy fyr dukker gjestehavnen i Tranøy opp. Vi hadde flaks nok til å se en staselig gråmelert kokk på kaia, og skjønte straks på magen at her var det nok mat å få. Vi styrte ”Fishermans friend” på plass ved siden av en stor Bavaria seiler. Lenger inn lå det både tresjarker og en Viknes 1030 det bodde folk i. Oppe på kaia stod det en gigantisk og velholdt hvalfanger. Det var utenfor den vi hadde observert mannen i kokkemundur. Ved nærmere ettersyn stemte magefølelsen veldig. En dør i siden på skuta viste seg å være inngangen til en havmatrestaurant av de sjeldne. Inne i buken på den 80-fot store landsatte hvalfangeren hadde båtbygger Oddbjørn Fredriksen skapt sin egen restaurant. Men i dag var det datteren Siv Myklebust og vennene, Lars Storvestre og Siv Overvåg som driftet på båten. Den ene Siv som reder, pensjonisten Lars som stuert og Siv 2 stod for den daglige driften. Ingen av dem egentlig hjemmehørende på Tranøy, men alle med et stort og bankende hjerte for Nord-Norge.

Besetningen

Siv Myklebust var vokst opp med en far som elsket å bygge om eller pusse opp gamle båter, men de ble alltid solgt før familien kom seg på ferietur om bord, som hun sier.

Lars Storvestre, har drevet restaurasjoner i over 30 år i hovedstaden, men egentlig Melbu-væring. I de siste 12 årene har han bodd i Frankrike, og fikk sommerjobb som stuert om bord i ”MS Svolværingen” ved en tilfeldighet for to år siden. Nå bor han og kona i bobil på Hamarøy de tre månedene han har hyre på båten.

Siv Overvåg er fra Tønsberg, men flyttet ti Svolvær i 2005 for å drive egen restaurant. Den er nå solgt, og hun og mannen bor mest i sin Viknes 1030 i sommerhalvåret.

Godt spisested

I dag regner det, men hva gjør de når brygga yrer av liv og det er bare to på vakt? Undrer vi. Jo, da har de en hel stab av ferierende ungdommer som blir kalt inn som mannskap. Sesongen til båten er fra 10. juni til 15. august, og det har vært restaurant om bord siden 2006.

Menyen er selvsagt preget av råvarene som blir skaffet til veie av lokale leverandører, ja faktisk så lokal at hvis det kniper kaster de bare ut kroken rett nedfor brygga og henter opp det kunden ønsker, selvfølgelig spissformulert på nord-norsk. Vi gikk for fiskesuppen servert i dype boller og med masse ferskt flatt eller vanlig brød til. Etter dette kom det både nystekte torsketunger og gravet hvalkjøtt på bordet. Første gang for oss, men modigste gjest i dag var vårt yngste besetningsmedlem som faktisk torde smake på begge deler. Garantert for første gang i livet. Dette ble hennes femte fiskemåltid på tre dager.

Ellers merker vi at hvalkjøtt fortsatt er populært på menyen i disse delene av Norge. Kanskje ikke så rart siden Norges største landingsplass for hvalkjøtt er Skrova, rett over på andre siden av Vestfjorden fra Hamarøy. Et sted vi hadde passert når vi kom og reiste fra Kabelvåg og Svolvær.

Tranøy er ellers kjent som losenes mekka. Her bodde på det meste 40 loser med familier, de enste i landsdelene med fast og god inntekt.

-Det vises på husene de bygde, og ikke minst på alle historiene som går om losfolkene. I førti av husene hadde elleve flygler, og på det meste jobbet det tre faste pianolærerinner her ute, forteller Siv Myklebust.

I dag er Tranøy mer kjent for alle de fine galleriene på øya, og at det finnes 7 skjenkebevillinger på 38 fastboende.

Fakta om ”MS Svolværingen”:

Restaurert og flyttet på land som restaurantskip av Oddbjørn Fredriksen

Båten er nå vernet av Riksantikvaren

Lengde:80 fot

Motor: 500 hk

Marsjfart: 10-11 knop

Passasjerkapasitet: 24

Køyer: 18

Verft: Svensk 1942

Båten ble brukt av tyskerne, men overført til den norske marine etter krigen.

Båten ble rigget som hvalfanger i 1968.

Følg oss videre langs de nord-norske kyster. Neste reiselogg handler garantert en del om Hamsuns verden, men det dukker stadig opp spennende folk og plasser. Et av disse stedene er Hamarøy fiskecamp, 70 meter unna det nye og noget omstridte Hamsun-senter.