Fra Torakusu Yamaha til Ole Evenrude

I dag har vi pløyd over mesteparten av Mjøsas midtre deler. Vurdert gjestehavner og tatt bilder for å finne svar på hvor man bør dra og hvem det er verdt å besøke. Svaret er vel så enkelt som at hver havn har sin sjarm og lever ofte sitt eget liv. det herlige med Mjøsa er jo at sjøen har tre store byhavner som alle ligger nesten midt i sentrum.

Vi startet dagen på Mjøsa Ferie – og Fritidssenter like nord for Brumundal. Regionens nyeste Campingplass med egen båtforening og ny stor båthavn. Her er man i ferd med å bygge opp et virkelig flott familieanlegg. Derfra gikk ferden til urbane Hamar som har flere havnemuligheter å tilby fritidsbåtfolket. Der ligger også en av Mjøsas to bunkringsmuligheter for oss med bensinmotor. Den andre ligger på Gjøvik. Det ble tid til besøk på både kafe og kjøpesenter. Da vi igjen var om bord for å gå mot Nes og Helgøya, brøt helvete løs igjen, regndråper store som håndballer og vind fra alle kanter, gjorde ferden til en igjensnørt båttur. Men som de siste dagers vær har vært, så skulle vi ikke lenger enn over til østsiden av Mjøsa, så skinte solen. Fordelen med slikt vær er at vi får noen enorme himler og fotografere. Det finnes ikke noe mer dramatisk enn uværshimler med sol som bryter gjennom og får landskapet til å danse i sol og skygge. I dag har vi tatt flere bilder enn på hele turen til sammen. Men det var jo ikke det vi egentlig skulle fortelle fra denne dagen på ville og vakre Mjøsa.

Et lite navn på et sjøkart

I vår ferd over fra vest til østsiden av Norges største innsjø ble vi klar over et lite navn som stod litt inne på land på sjøkartet, like ved Hekshus camping og Kapp der vi skulle tilbringe natten. Evenrud stod det. Evenrud tenkte jeg. Ole Evenrud, hmmm. Evinrude, enda mer hmmm. Kunne det være sånn at verdens mest kjente båtmotorkonstruktør kom fra stedet vi skulle lande i kveld. Jeg har jo skrevet mange saker som involverer Ole Evenrud fra Norge. Ikke minst i forbindelse med 100 årsjubileet til Evinrude i 2009. Hadde vel egentlig også hørt at han var fra en utvandret Opplands-familie. Dette ble for spennende.

Vår gode kontakt på redningsskøyta i Gjøvik, Frode Rostad, ble konsultert. Jo da, det stemmer det. Like ovenfor Gjøvik ligger Hunndalen. Der oppe stod det visst en bauta av Ole Evenrud, kunne Rostad fortelle. Og ikke nok med det, han hadde fått sin egen minnepark nesten midt i veikrysset som utgjør sentrum i Hunndalen.

Rostad med bil ble rekvirert. Vi forlot våre japanske hester for å dra på pilegrimsreise til utenbordsmotorens aner, og til en del av Toten som de færreste forbinder med båt. Først passerte vi en annen norsk gründergigant. Mustad fabrikker som har sluppet sine fiskekroker i alle verdenshav, og som gjorde Gjøvik til et norsk industrisentrum allerede på 1800-tallet.

Så stod vi der da. Å kalle stedet unselig vil vel bli oppfattet som en fornærmelse, men når man kjenner historien til Ole Evinrude, og vet hva han stod for i amerikansk maritimt næringsliv, kunne han godt få en plassering hvor han i hvert fall så sjøen. For hvem vet, kanskje det var Mjøsa som satte griller i den unge småbrukersønnens hode, og som gjorde han til en foregangsmann i verdensmålestokk. Så til alle E-TEC fans, mannen dere bør takke står altså i bronse midt i et veikryss på Toten.