Vikersund og raskt videre

Tilbake i Tyirfjorden setter vi kurs mot Vikersund. Vi har dessverre ikke klart å få tak i sjøkart for Tyrifjorden, og blir litt overrasket når vi ser en grønn stake på vei inn mot Vikersund. Leias hovedretning er denne gangen Vikersund, så vi tar sjansen på at det derfor er grønn stake til styrbord, men kjører sakte over, og heldigvis var det rett avgjørelse. Det viser seg at det faktisk er mange grunner å ta hensyn til inn mot Vikersund, og man skal være årvåken første gang man tar denne turen, fordi neste stake, som ikke er så stor, er nesten helt inne mot land, og kan være vanskelig å oppdage.

Vel inne i Vikersund er Tyrifjord Hotell. Det ligger på en idyllisk plass der løytnant Johan Sommer og hans kone Lisbeth Hansdatter Erfings bygget gjestgiveriet Østsundet rundt 1665. Det gamle gjestgiveriet ble flyttet til Drammens Museum i 1990, men gjestgivertradisjonen lever videre i dag i en noe mer moderne innpakning. Hotellet skal vissnok ha veldig god mat, med et av landets beste kokker som er med i kokkelandslaget. Hotellet har også et stort bryggeanlegg, men i sommerhelger er det vanskelig å få overnattingsplass, da det ofte er bryllup der. Vi kjører over til den andre siden, som er sentrum av Vikersund, og kommer i prat med et par innbyggere. Nei, her er det visst ikke mye å oppleve, som båtgjest, blir vi fortalt. Dette er sentrum, og det er det. Har du derimot bil kan du besøket Blaafarveværket og den berømte skiflygningsbakken i Vikersund. Også er det Krøderbanen som disponerer et stort antall lokomotiver og vogner. Til og med damplokomotiver. En del av disse brukes i veterantogtrafikken, noen er under istandsettelse, og mange er lagret for å kunne settes i stand senere. Turene kjøres etter faste rutetider på søndager i juni og i juli, og var dessverre ikke oppe da vi var der.

Vakkert i Tyrifjorden, ute igjen fra Vikersund.

Det er dårlig med gjesteplasser i Vikersund. Vi setter derfor ut mot Tyrifjorden igjen. Litt faktaopplysninger, så er vi nå 63 meter over havet. Tyrifjorden har også gamle navn som Tyri og Tyrvi, som trolig betyr furusjøen. Sagaen sier at Tyrifjorden har fått sitt navn etter dronning Tyra, men det er omdiskutert. Fjorden minner mye om ei tyrirot sett ovenfra. En teori er at folk som kom over Krokskogen, der fjorden er godt synlig fra, kan ha gitt den navnet «Tyri» etter formen. En annen teori, ifølge Wikipedia er at navnet kan ha sammenheng med vegetasjonen rundt fjorden for mange hundre år siden. Grantreet kom nemlig ikke til dette distriktet før omkring 400-500-tallet. Før den tiden var trolig landskapet rundt fjorden dekket med furutrær.

Tyrifjorden berører de fire kommunene Lier, Hole, Ringerike og Modum, alle i Buskerud fylke

Selv om Tyrifjorden ikke er «større» enn at den klatrer opp til femteplass blant de største innsjøene i Norge, er det trolig den mest artsrike innsjøen i landet. Men på grunn av dybden, som gjennomsnittlig er 114 meter, er Tyrifjorden landets nest største i volum.

Skal du fiske, kan du gjøre det med god samvittighet på Tyrifjorden, da det ikke kreves fiskekort. Det snakkes om at man tar ørret på over ti kilo i fjorden, men det hører vel også med til sjeldenhetene. Vi er blitt fortalt at man ikke får ørret i Steinsfjorden, som er en av fjordarmene til Tyrifjorden. Der får man i stedet gjedde. På seinhøsten kan man fiske etter edelkreps. Denne bestanden der er trolig den mest betydningsfulle i hele Norge. Hvert år fiskes det opp i snitt cirka tto tonn med edelkreps i Steinsfjorden. Ellers er det både stor brasme og abbor i Tyrifjorden. Fjorden har en stor artsrikdom, og byr også på krøkle, trepigget stingsild, nipigget stingsild, krøkle karuss, ørekyt, ål og elveniøye.

Overnattingen har vi planlagt på Utvika camping, der vi har reservert en hytte, og vi setter kursen dit. Vi kommer tilbake med mer fra Utvika camping i neste artikkel, og går videre til et av landets mest idylliske golfanlegg, før vi avslutter i Steinsfjorden.