Søk i arkivet

Vedlikehold og praktisk

Spør Tom Sollie om vedlikehold og praktiske tips

Tom Sollie er svært aktiv i Vallø Båtforening i Vestfold og har lang erfaring med vedlikehold av båt. Han har flere restaureringsprosjekter bak seg. Sollie har også bakgrunn som dieselmotormekaniker og innen elektro med instrumentering og strøm i båthavner. Tom Sollie er formann i Norges Fritdids- og Småfiskerforbund.

Spørsmål

Hvorfor tar alle ned storseilet på vinteren? Må man det? Blir seilet skadet om det blir liggende?

Svar

Sol, skitt, fukt og salt er med på å bryte ned seilet. Om vinteren vil det også bli utsatt for frost. Ligger det pent pakket under et tett bomtrekk så vil det fint overleve vinteren, men seilet vil ha det bedre om å bli vasket, og bli oppbevart tørt. Ønsker du å bruke båten hele sesongen, så ville jeg latt seilet ligge på. Den dagen du kjøper nye seil, så ville jeg beholdt det gamle storseilet for høst og vinterseiling.

Et seil har det bedre når det er rullet, en brettet, men forseilet ville jeg i hvert fall tatt ned, om ikke du har et trekk som beskytter dette også. Om du bruker seilet hele året, så ville jeg tatt den ned for en vask minst en gang i året.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Har du tips til hvordan jeg kan fjerne groe? Har grodd endel på undervannshuset på motoren og akterspeilet. Har hørt/lest at syrevask er tingen, men hva bruker jeg og hvor kjøpes eventuellt dette?

Svar

Selaclean Skjell Og Rurfjerner kan kjøpes i båtbutikker for under ca 200 kroner for en liter. Syre løser opp kalken fra rur. En annen løsning er å bruke 30 prosent saltsyre. Pensle dette på området, la det virke 10-15 minutter, for det skylles og skrubbes vekk. Husk verneutstyr, hansker, maske og briller.  Saltsyre får du kjøpt på byggvarehus.

 Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Hei
Jeg leter med lys og lykte etter en proffesjonell som kan ta en gjennomgang av mitt gassanlegg i en 30 ft seilebåt. Båten ligger i Oslo. Finnes de ikke eller er det jeg som er blind. Vil gjerne ha det anlegget skjekket. Ellers er den nyervervede Omega 30A en fantastisk båt! mvh Erik Berg

Svar

Gass kan være farlig, om man ikke tar vedlikeholdet alvorlig, og det finnes helt sikkert mange dårlige løsninger der ute. Smart med en grundig sjekk.
TESS er et stort selskap med kompetanse på gass. De har også Servicesentre rundt i landet, bla Oslo og Sandvika.

Norboat har også utarbeidet en liste over autoriserte gassinstallasjonsfirmaer. Lundebåt og Bærum Plast er nok nærmest deg.
Du finner listen her

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Hei! Det er første året jeg har båt og nå lurer jeg på hva jeg må gjøre med motoren før jeg setter båten bort for vinteren. Jeg har en 50 hk 2001 Yamaha motor.

Svar

Det aller viktigste ved konservering av motor er å få kjørt motoren med ferkvann. Du kan enten kjøre den i en tønne med vann eller ved å sette på en “klokke”/ muffe som du får kjøpt, tilkoble vann og kjøre med hageslangen tilkoblet. Jeg anbefaler kjøring i tønne fordi her har du bedre kontroll med kjøling. Kjør gjerne motoren på rask tomgang et kvarters tid. Før du stopper motoren så ta en liten oljekanne og fyll denne med litt totaktsolje og sprut forsiktig mot forgasser luftinntak slik at motoren får denne oljen inn i seg. Det er altid en fordel å  skifte gearolje på undervannshuset om høsten. Du kjøper denne på en tube. Skru ut pluggen i bunn og topp av undervannshuset og tapp av oljen. Deretter fyller du oljen fra tuben i fra den nedre pluggen til oljen renner ut av det øvre hullet, skru deretter i pluggen her før du tar ut tuben for å sette inn pluggen i bunnen. Spray så hele motoren med 5-56 eller wd 40 før du setter på deklslet og setter motoren bort for vinteren.
Andre tips:  Noen konserverer også bensinen ved å tilsette “fuelstabilisator” i bensintanken. Fordel å gjøre det før du konserverer. For 4-taksmotorer bør motoroljen skiftes. Er det smørepunkter på stamme bør disse smøres med fettpresse. Alle bevegelige deler til forgasser smøres opp med olje fra kanne elkler litt fett på fingeren der du kommer til. Husk kabler til gear og gas og stryrekabel.
 
Lykke til
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei!
Ser på en Fjord 30" m/3,oL-V8-Mercruiser som kompresjonen går i ferskvannskjølingen.
Kan det være varmeveksleren, eller er det mest sannsynlig toppakning?

Svar

Hei Stig.
Det er mest sannsynlig at det er en defekt toppakning. Dersom vannstand øker og renner over når du tar av lokket på veksler eller tank ved økning av turtall så er det en god inndikasjon på denne feilen.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei. Jeg er på utkikk etter en litt stor båt med tyngde som ligger godt i sjøen og er behagelig å seile langt med. Har vært mest interesert i stålbåt siden jeg har en del kunnskap om dette. I det siste har jeg kikket litt på båter bygget av ferrocement. Men er litt skeptisk siden jeg har lite kunnskap om hvordan dette materiale virkelig er. Hvordan blir det etter en del år i sjøen? Hvordan fikse evnt skader? Hva om en slår hull i sjøen langt fra land? Er det like sterkt gammelt som nytt?

Svar

Hei Dag Steinar.
Jeg har selv hatt en ferrosement båt på vel 20 tonn, 38 fot som jeg hadde på land og tok en bunn og skrog  gjennomgang på men solgte den etter noen måneder. Jeg synes den ble for stor og tung å arbeide videre med. Ferrosement båter har meget gode sjøegenskaper, tåler ekstremvær mer enn noe annet materiale men en skal passe seg for is fordi materialet kan slites. Tror neppe du kan slå hull i skroget sånn uten at du kjører på grunn ol. Jeg har også vært med å støpt en seilbåt på 27 fot. Oppbyggningen av skroget skjer ved at en lager et bindingsverk av armeringsjern som en trekker hønse eller kyllingnetting over på begge sider for deretter å støpe båten med sement fra begge sider samtidig, 2 mann må altså til. Fra bunnen, kjøl for å fortsette oppover skroget likt på begge sider, for og akter til øverst på skroget. Deretter slipes skroget med en kloss etter at det er grovpusset. Det er mange år siden jeg var med på dette. Reparasjoner er meget enkle. Får du et hull eller et søkk, armer ved å feste i det gamle og støp igjen.
Tips. På vestsiden av Tjøme ligger et ferrosement båtvrak som har ligget der veldig lenge. Tror det er snart 70 år siden. Det som kan være en risiko slik jeg ser det er at armeringen får tilgang på fuktighet av sjøvann og ruster slik det som regel skjer i andre konstruksjoner av sement.
Det kan være verd å satse på en eldre båt men vær kritisk til vedlikehold og vær nøye med å samle historikk og annen info før du kjøper.
Det er en stor fordel å etterbehandle ferrosementen med å legge på epoxy utenpå skroget for bedre motstand mot vanninntrengning og småskader.

Håper dette kan hjelpe deg.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei.
jeg har en 86 mod saga 27 men det er ikke montert noe knop måler i den så jeg vet ikke hvor mye jeg kjører i på fjorden,spørsmålet er hva gjør jeg kan jeg kjøpe en separert knopmåler eller lønner det seg å montere en GPS??

Svar

Hei.
Du kan selvfølgelig montere en knopsmåler men jeg mener det er som å kaste pengene ut av vinduet i tillegg til at det skaper masse ekstra arbeid og utgifter mht. montering.
Jeg ville heller kjøpt en gps med kart. Da får du ikke hastighet gjennom vannet men hastighet over grunn og det er denne som betyr noe dersom du skal bergne ankomsttid til dit du skal. Det beregner gps`n for deg automatisk. Enkelt å montere er det også.
Lykke til.

Mvh Tom Sollie.

Spørsmål

Vår båt hadde en grunnstøting for 2 år siden da vi leide den ut og den ble reparert for skaden. I helga gikk min mann sakte på en grunne ved Larkollen som ikke var markert på kartet. Den kom rett imot, men båten fikk ikke krakelering i bunn slik den hadde sist. Bør vi ta den opp eller har det gått bra siden det ikke synes i bunn?

Svar

Det er altid slik at dersom båten har fått en skade er det ikke sikkert at den vil synes. Av forsikringsmessige hensyn kan det være fornuftig å løfte båten opp, ta en besiktigelse og bilde. Ta kontakt med forsikringsselskapet for sikkerhets skyld. Dette er hva jeg anbefaler.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei Tom, jeg har ikke så mye fiskeerfaring, men jeg har lyst til å prøve å fiske etter sjøørret fra båt. Har du noen gode tips til hvordan jeg kan fiske sjøørret? Jeg har ikke lyst til å bruke garn. Jeg har fiskestang med vanlig snelle. Men hva skal jeg henge på? Hvilke farger liker sjøørreten? Skal jeg bruke sluk eller wobler? Hvor dypt og så videre? Jeg lurer vel egentlig også på hvor sakte jeg må kjøre. Jeg tar imot alle gode tips.

Svar

I disse dager er det bra med sjøørret i Oslofjorden, hvor jeg holder til. Du kan fiske med stang fra båt ved å kaste, eller dorge med stang som sitter fast i en stangholder. Du kan  fiske etter sjøørret med en stang med to agn per person. Når du bruker båt, er det tillatt med to stenger, men bare ett agn per stang. Nå er det ikke lov til å fiske etter ørret med garn i sjøen, og det er heller ikke den samme opplevelsen. Sluk eller wobler kan brukes, alt etter som du føler det passer der og da. Det er viktig å ta hensyn til at når du bruker sluk og øker hastigheten på båten, vil sluken gå høyere i vannet. Det motsatte skjer ved bruk av wobler, den trekker du ned mot bunnen når du øker farten. Dorgehastigheten er ca 2-3 knop etter laks , sjøørret og makrell. På dagen når solen skinner er det best med mørk sluk eller wobler. På kvelden eller ved overskyet vær blir det motsatt. Da er det bedre med en lysere og blank sluk. Dybden avhenger av topografien. Kjører du langs en strand, må du ha sluken høyt i vannet. Anadrome fiskeslag liker seg best i de øvre vannlagene, men de kan også gå dypere for å finne mat.

Jeg bruker også fiskestang med vanlig snelle. Det er forskjellige regler, alt etter hvor i landet du bor.
Forøvrig kan du finne mer detaljerte regler ved å følge denne lenken.

Skitt fiske!
Tom

Spørsmål

Jeg skal kjøpe en Nor Sea 26 2006 mod der står en volvo penta D3 i båten. Den har gått 250 timer. Er det en god motor?

Svar

Hei Walter.

Her kan jeg bare uttale meg på et generelt grunnlag.

Volvo Penta er en kjempefin motor. Dersom motoren har hatt et godt vedlikehold skal alt være greit. Motoren og båten vil bære preg av vedlikeholdet. Er service tatt skal det være en beskrivelse av denne ombord.
Det er alt jeg kan si  så langt. Er du i tvil så ta kontakt med en motorkyndig. Vi har også en motorekspert du kan sende spørsmålet til.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.
 

Spørsmål

Hei
HVor ofte bør man bytte gassledningen som er ute og inne i en båt? VI har en Oceanis 34 som vi kjøpte ny i 2009.

Svar

Hei.
Gassledning som ligger beskyttet mot sol har lenger levetid enn slanger som ligger utsatt for vær og sol. Brekk litt på slangen og hvis den visetr tegn til sprekker så skal den skiftes. Det er egne slanger som er beregnet for gas enten det er i båt eller annet bruk. De doble med armering i mellom, orange farge som regel. Er du i tvil så ta kontakt med en autorisert montør. Det er gjerne de fleste båtutstyr forhandlere eller verksted. Etter ti år var det vanlig å bytte slanger den gang jeg solgte slik utstyr.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei har tatt av den gamle bunnlista(hvis det er det den heter)som er på kjølen. Det var ø4mm skruer i og da jeg tok dem ut så kom det ut ca 20 liter med vann. Så mitt spørsmål er. Hva er den beste løsningen for å sette på den nye listen? må jeg sparkle de tette de gamle hullene eller finnes det plugger man setter i. Det er en plastbåt jeg holder på med. På forhånd takk for gode tips.

Svar

Jeg kaller det kjøljern. Det er viktig at du får tørket ut av glassfibrene i området rundt hullene. Er hullene frynsete og løs glassfiber som kan pelle løs, bør du gå grundig til verks å få bort alt som er løst, slipe og sparkle hullene med glassfibersparkel, før du monterer lista på ny. Da bør du flytte lista litt slik at du kan bore nye hull, dersom det er mulig.
Deretter kommer felles følgende prosedyre.
Er hullene tørre og rene og glassfiberen fast så kan du tørke ut og skru lista på igjen. Da må du ha et limende stoff, gjerne mellom lista og bunnen etter rengjøring og ta godt med masse på skruene slik at dette tyter ut når du skrur de inn. Du kan bruke tetningsmasse, gjerne Tec7 eller Sikaflex 11FC, om du har dette tilgjengelig.

Tom

Spørsmål

Vi skal skifte fenderlist på vår 21 fot skipsplast fra 1984. Er det nok å bruke varmepistol og sterke karer, eller må vi få tak i en vann-varmekjele. Hvem har slikt?

Svar

Hei Magnhild.
Noen klarer å få fenderlisten på plass med varmepistol, men det er en håpløs oppgave fordi lista må varmes hele tida med flere varmepistoler for å holdes varm.
Jeg anbefaler å bruke vannkar med varmt vann. Temperaturen på vannet kan holde ca 60-70 grader, omtrent den temperaturen som er i vannet fra en varmtvannsbereder. Selv har jeg målt ut fenderlistas totale lengde, trukket fra ca 5 % og kortet den inn. Har du kokende vann kan du kutte ned til 10 %. Er lengden på lista fra akter til baug 6 mtr så blir listas totale lengde 12 mtr, mål opp ca 11,4 mtr. Feste lista bak ,med gjennomgående skruer og la resten av lista varme seg opp i vannbadet. To mann på hver side og en klar med en plank i baugen for å vippe lista over og på plass, så er det hele gjort. Obs. Ved å forhånds prøve lista og feste den på båten, slik unngår du tvinn på lista.
Henter du vann fra bereder og setter dunken på en varehenger så kan du bruke en "avskjæring". en 200 ltr plasttønne delt i to. Obs. Lista begynner å krympe så fort den avkjøles.
Lykke til.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei Tom,

Jeg har kjøpt en bruktbåt som ikke har vært stoffet på noen år. Nå ønsker jeg å fjerne gammelt bunnstoff og primer. Hvordan bør jeg gjøre dette? Finnes det for eksempel malingfjerner som egner seg til jobben? Jeg vil helst slippe å skrape ned hele bunnen med skrape, om mulig.

Svar

Det er dessverre en lite trivelig jobb å få fjernet gammelt bunnstoff. Det er også en vurderingssak etter hvor mye som må fjernes. Det finnes kjemikalier som maling- fjerner men dette tar evig lang tid, er en klinete jobb og er lite effektivt. Skraping er en grisejobb, det samme er å slipe med slipemaskin, men sistnevnte er effektivt. Skal all bunnstoff og primer fjernes så er det som jeg anser som det beste, men også det dyreste, det er å sette bort denne jobben til proffesjonelle, enten de sandvasker eller bruker soda(bakepulver).  Dette er den mest skånsomme og sikreste måten å komme i mål på.
Uansett så er det en veldig viktig sak som kommer inn i bildet ved slike jobber. Gammelt bunnstoff inneholder gift, kobber zink og Tbt. Du må beskytte deg selv ved å bruke værneutstyr, munnbind og briller og helst heldekkende beskyttelsesdress. På bakken under båten må det dekkes til med pressenning slik at alt avfall kan samles sammen for levering på avfallsstasjon.
Tips. se www.sodagutta.no

Tom

Spørsmål

Hei.

På min Saga 27 AC har jeg de to siste årene sett tendenser av dannelse av irr/salter rett ved overgangen mellom plasten i skroget og utsiden av rorhylsen. Jeg innbiller meg at denne overgangen er over vannlinjen. Hva er det som er på gang? Jeg antar at smørekoppen på rorhylsen kun har med innpressing av fett mellom rorstamme og rorhylse. Hvordan er tetningen mellom skroget og rorhylsen laget, og hvordan kan den eventuelt vedlikeholdes?
(PS: det hadde vært greit å fått sendt deg et bilde, slik at du kunne sett på det)

Vennlig hilsen
Knut

Svar

Rorhylsen er vanligvis støpt fast i skroget og det er sjelden du får vanninntrengning rundt hylsa. Det kan alikevel skje dersom roret eller flyndra, heljernet som roret sitter fast i, får et slag ved f. eks grunnstøting.  Hvis hylsa er løs så må den tas ut og du må slipe vekk all glassfiber/polyester til rent materiale før du støper inn på nytt. Du må selvfølgelig vurdere dette selv dersom du ikke ser lekkasjer men du må uansett følge nøye med for å se hvordan dette utvikler seg.

En annen ting som er viktig, det er å beskytte hylserøret mot galvanisk tæring. Vanligvis står det zinkanoder på roret eller heljernet. Zinkanoden må ha en forbindelse med de komonenter som skal beskyttes. Litt vanskelig å få dette til men det er en grei sak å lage en forbindelse mellom hylserør for propellaksel og hylse for ror. Fint å bruke en kraftig kabel minst 6 kv for så å feste med solide slangeklemmer.

Håper dette kan hjelpe deg.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Jeg må slipe ned alt under vannlinjen.Skal jeg grunne før jeg sparkler. Hvor mange strøk topgot, før bunnstoff.
Mvh.
Simon Olsen

Svar

Det er ikke vanlig å grunne før du sparkler etter å ha slipt ned til glassfiberen. Du bør slipe for å ta bort ujevnheter før du smører på topcoat. Normalt skal det holde med ett lag, men det blir det du som bestemmer, kanskje bør du flekke litt der det er tynt. Utenpå topcoat bør du grunne, men det er etter at du har mattet ned topcoaten. Deretter er det klart for bunnstoff.
Håper dette hjelper deg, og lykke til med jobben!
 
Mvh Tom

Spørsmål

Hei. Jeg har jernkjøl på min Jeanneau 40 DS. Den har en del rust. Finnes det en anbefalt metode for å prime kjølen før jeg legger på bunnstoffet??

Svar

Høy pris på bly gjør at stadig flere seilbåter blir levert med jernkjøl. Det er ikke lett å holde disse rustfrie. Selv om overflaten ser stygg ut, så vil ikke rusten svekke kjølen, eller redusere ballasten. Det er mye å ta av. Rust på jernkjølen er som regel kun et estetisk spørsmål, samt et rusten gjør at kjølens profil blir mindre optimal. 

Det bete er å sandblåse kjølen for å fjerne all rust, og så prime den med epoxy- Epoxy skaper en vanntett hinne, som skal holde saltvannet ute. Men rust på kjølen kan også komme fra båten. Elektrisk lekasje kan føre til rustangrep på kjølen, og de vil det ikke hjelpe med epoxy. 

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Hei.Har MD5B i Fenix. Hele eksosanlegg fra motor til utløp bak er tett og ok,likevel er det såpass turbulens bak akterspeilet så det kommer en god del eksos tilbake i cockpit, samme om farten er 2,knop eller 5,knop.Har hatt et uhell med impeller som røk så motor gikk varm, måtte likevel kjøre til havn ca 15.min på tomgang(masta var ikke montert enda)Kan impeller rester stenge i blokka,det var ikke noe rester igjenn i slanger fra motor til antihevert og tilbake til motor.Kan dysa ha tatt skade.Vet ikke om denne er gjort noe med etter motoroverhaling for 6år siden (for tidligere eier).Har spurt en del andre Fenix eiere, men de har ikke dette problemet,har ikke justert ventiler,motor starter fint,går fint,bruker ikke olje. Har ikke noe dieselmotor erfaring.Motor er saltvann kjølt,hva er lurt å gjøre nå.Mvh Eyolf Larsen

Svar

Noen båter har det med å trekke inn eksos fra akterspeilet og det kan være plagsomt. Det kan løses ved å montere en eksosslange på utvendig eksosrør. Hvis det er mulig for deg ville jeg prøbf det. Da går eksosen ut under vann og sprer seg på en litt annen måte. Impellerrester kan ligge igjen i motorblokka, men hvis motor ikke går varm så går det nok greit så lenge du kjører med saltvannskjølig. Motor kan ved varmkjøring "skjære" seg, men går sjelden ut over dyse.
 
Tom

Spørsmål

Hva er den beste maling å bruke på en trebåt?

Svar

Hei Øyvind.
Om vi tar utgangspunkt i at du har en trebåt som har vært oljet og lakkert så bør du bruke en oljebasert maling. Skal du ha en blank og toppfinish overflate, feks. på en plattgatter kan du benytte billakk.
Dette avhenger av forarbeide mht. grunning etc. Under vannlinjen bør du prime før du smører med bunnstoff.
Håper at dette hjelper deg, men har du flere opplysninger så hjelper jeg deg vidrere.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Har en norskprodusert Anchorlift ankervinsj på 37 fots seilbåt, montert av produsenten i 2008, med motor og gear i ankerboks i baugen. Bruksveiledning var at motoren burde tectylsprøytes hvert år. Det har jeg gjort, i tillegg til å spyle med ferskvann etter hver tur, samt sette opp ankerluka for utlufting ved hver anledning.
I høst sluttet vinsjen brått å fungere. Produsenten demonterte og fant at vinsjen var full av salt og at motoren var rustet i stykker og måtte byttes. Spm er - hvor lenge kan en el. ankervinsj - som jo er produsert for båt og et korrosivt miljø - forventes å holde? Produsenten skylder på vedlikeholdet mitt, selv om jeg altså har fulgt anvisningene og vel så det, og de vil ikke gå med at dette kommer under garantien deres som er på 4 år. Nå sier de også, men har ikke uttrykt det før, at vedlikeholdet mitt burde omfatte en årlig demontering og rens. Personlig synes jeg man burde forvente mer av dyrt utstyr produsert nettopp for dette miljøet. Hva mener du - både om holdbarhet, og om hvordan ankervinsjer generelt bør vedlikeholdes? Det fins mange tester i båtblader av ankervinsjer, men dessverre ingen som omfatter holdbarhet.

Svar

Det som er avgjørende for at en ankervinsj skal fungere over tid er selvfølgelig riktig montering og riktig vedlikehold. Hos deg må deg være noe galt enten med produktet eller monteringen. Elektromotoren i vinsjen skal i utgangspunktet være tett for å tåle sjøvann. Det har den tydeligvis ikke vært på din båt, så du har all grunn til å være skeptisk til produktet. Siden den var full av salt så må du vurdere monteringen når du bytter vinsjen. Jeg synes produsenten har en grei garantitid, men en skal huske på at det etter garantitiden alikevel kan reklameres. Jeg synes alikevel du skal prøve å ta dette opp med produsenten en gang til i håp om å få en eventuell prisreduksjon på en ny vinsj. Holdbarhet avhenger igjen av bruk og vedlikehold så det er vanskelig å gi noen eksakt levetid på en slik vinsj. En må huske på at det kan være et ganske tøfft miljø for en slik vinsj. Jeg kan ikke her og nå gi deg noe bedre råd annet enn at du etter et par år avmonterer vinsjen og tar den ut for kontroll og skifte av pakninger. Å ta den ut hvert år som produsenten sier mener jeg er unødvendig.
Håper dette kan hjelpe deg.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hvordan fjærner jeg lettest gammelt bunnstoff fra ei plastsnekke?

Svar

Hei Stig.
Først og fremst så må du se på behovet for å fjerne bunnstoffet. Er det flere lag slik at bunnen blir vanskelig å behandle så ser jeg at du kan ha behov for å fjerne bunnstoffet.
Dette er og blir en skikkelig møkkajobb. Jeg anbefaler at du fjerner det du kan med en kraftig høytrykksvasker. Deretter må du vurdere å skrape dersom det er tykke rester igjen. Pass på så du ikke skraper inn i gelcoat og skader denne. Bruk en srape som er avrundet i kantene for å unngå riper. Om du skal slipe med vannslipepapir må du vurdere etter skraping.
Du kan jo også sette bort jobben til “ Blåsing “ men det koster!  “sodagutta.no” gjør jobben for deg.
Det er viktig å prime før du stoffer på nytt. Pass på å legge en presenning under båten under arbeidet for å samle opp gammelt bunnstoff og legg dettte i en lukket plastboks for destruksjon i avfallsanlegg.
 
Håper dette hjelper deg.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei Tom, jeg leser i ekspertpanelet på nett at du også er formann i Norges Fritids- og småfiskerforbund. Jeg håper det ikke er utenfor temaet, men kan du fortelle hva som er reglene for fiske med teiner på Sørlandet? Hvor stor må teineåpningen være, og hvor grunt kan jeg fiske før hummerfisket starter. Har du noen tips om åte? Liker hummer og krabbe det samme? Hva slags åte anbefaler du i teiner?

Svar

Hei Torgrim.
 
Fredningstiden for hummer i ditt område er fra fra 1. desember til tom. 30. september. Skal du som fritidsfisker i dette tidsrommet fiske etter krabbe så må teinene ikke settes grunnere enn 25 meter. Fluktåpningene skal være 80 mm. I tiden 1. oktober til og med 30 november, hummerfisketiden, gjelder ikke denne dybdebegrensningen. Fluktåpningene skal i dette tidsrommet være 60 mm. Forøvrig skal fluktåpningene være sirkelrunde og montert nederst på sidene i teina og det skal være minst 2 fluktåpninger.
Du spør om "teineåpning"? Her er det ikke noe krav men jeg regner med at du mener fluktåpning.
Saltet Berggylte er absolutt å foretrekke til hummerfisket men saltet Makrell fungerer også bra men den er mindre holdbar. Til krabbe kan du bruke hva som helst for krabba går inn uansett bare det lukter!
For å holde deg oppdatert om regler for fritidsfiske i sjøen så anbefaler jeg at du leser om dette på fiskeridirektoratets sider http://www.fiskeridir.no .
 
PS. Du er også velkommen som medlem hos oss! Besøk vår nettside www.smafiskern.no hvor du finner adresse til nærmeste lokalforening og her finner du også innmeldingsskjema om du ønsker å være medlem.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei!
Jeg skal selge min Bavaria 27 Sport. En potensiell kjøper har spurt om det er målt fukt i båten.

Bakgrunnen for spørsmålet er at båten i 2010 tok inn en del vann gjennom en for dårlig montert belg. Vannet dekket såpass at ny baugpropell måtte monteres, og avfukting av måtte gjøres i kabinene, men motor ble ikke skadet.

Så spørsmålet mitt går på hvor og hvordan måler jeg om det er (skadelig) fukt i båten?

Svar

Etter to år, og hvis du ikke merker dårlig lukt av eventuell mugg så er det lite sannsynlig at det sitter fuktoghet igjen i treverket i båten. Det som er mest utsatt er skrogtrekk og tekstiler.
Hvis du alikevel vil ha målt fuktigheten så ta kontakt med en byggmester for de har som regel utstyr for å måle fuktighet i treverk.
 
Tom Sollie


Fra redaksjonssjef Axel Nissen-Lie i Seilas:

Du får kjøpt fuktmålere i byggvarebutikker og koster fra 500 kroner og oppover. En slik måler har to nåler som stikkes inn i treverket. Det går strøm mellom nålene gjennom treverket, og jo mer fukt, jo mer strøm blir ledet. I båt er det snakk om saltvann, og det leder strøm bedre enn ferskvann, så utslaget vil nok bli høyere. Jeg ville derfor kontaktet en takstmann til å lage en rapport på båten din. En slik rapport vil koste deg noen tusenlapper, men jeg er sikker på at det vil du få igjen når du selger. En slik rapport vil gjøre kjøperen tryggere.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Har en uttern D68 fra 2007. Fikk beskjed fra verksted at jeg hadde en destruksjon i tanken..dette kom frem Ifm. Turtallssvikt over 2800 omdreining.motor falt ned ca. 500 omdr. For lite tilgang av diesel. ( er en Mercruiser 1,7 l diesel) prøvde m kjøring fra seperat kanne diesel, og den gikk da fint på alle turtall. Følgelig må det være noe som tetter ned i tanken/tilkomstrør. Har prøvd m trykkluft uten hell. Konklusjon til verksted er å ta ut tanken, men da må hele dørken skjæres ut! Dette da tanken er innestøpt i båten!,
Vi finner ikke mannhull til tank eller liknende. Videre får vi ikke hjelp fra leverandør hva som bør gjøres. Dette er en rustfri tank, som vi bare kan se akterenden av.. Rørende inntil tank er Sveist på tanken,.
Har du noen forslag hva som bør/kan gjøres uten ".ombygging" av båt?

Svar

Hei Steinar.
 
På alle dieseltanker skal det være en tilkobling med slange som går gjennom skrogsiden for å sørge for luft til tanken ettersom det minker med diesel under kjøring. Hvis dette mangler på din tank så oppstår problemet med at motoren ikke får nok diesel. Hva en destruksjon har for innvirkning forstår jeg ikke helt ut i fra din beskrivelse. Alternativet er å benytte en annen tank for montering der du måtte ha plass.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

jeg bygget en 36 fot turbåt for 8 år siden. over akterkabinen har jej et dekk på ca 5 kvadrat som er belagt med teak staver og natet med "TEC 7" dette er vanskelig å holde fint og må etterbehandles ca tre ganger i året.jeg ønsker å få tips om oljing eller lakkering som gir et blankt og mer holdbart resultat

Svar

Hei Harald.
Det finnes en lakk som heter coelan, men skal denne brukes så forutsettes det at underlaget er helt tørt helt igjennom. Dette er en kostbar lakk, polyurethan, så du bør ta kontakt med forhandler, Galeas Trading for videre råd. http://galeas.no
 
Alternativt så kan du bruke vanlig lakk men da blir det igjen mer vedlikehold.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, Vi har en 35 år gammel Westerly Jouster seilbåt,
med glassfiberskog. Tok over båten for 4 år siden og la nytt bunnstoff de to første sesongene. Skroget har ingen bobler og virker i OK stand. Siden båten er gammel er vi allikevel bekymret for at vi ikke gjør nok for å holde den i live. Nå har det gått 2 sesonger siden sist det ble lagt bunnstoff og den har ligget i boblehavn hver vinter. Kan alger og skjell ødelegge skroget, eller handler det først og fremst om hvordan båten presterer fartsmessig? Hvor ofte er det kritisk at man legger nytt bunnstoff?
Vennlig hilsen Simen

Svar

Hei Simen.
 
Dersom skroget ikke har vært utsatt for skader og bunnstoff dekker bunnen så kan du ta det med ro. Jeg vil alikevel anbefale deg å løfte opp båten for kontroll og skifte av zinkanoder annenhvert år.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei.
Jeg har en båt hvor over vannlinjen er den litt brun,hva skal jeg gjøre,bruke for å få den hvit og fin igjen ?

Svar

Hei Annar.
Litt avhengig av hvor gammel båten er, hvilket farvann ligger den vanligvis, er det forurenset som i en lukket båthavn? Er det noe som har bygget seg opp etter flere år? Noe som er det mest sansynlige, så må det sterke saker til. Jiff blir ofte brukt og får du vekk det brune med det så er du heldig. Uansett så må du gjennom forurensningen og inn til ren gelcoat. Mulig du må bruke rubbing eller vannslipepapir 1000. Forsøk å unngå sterke kjemikalier og poler opp med polish etter at jobben er gjort.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei Tom. Eg skal snart kjøpe naboen sin lille glassfiberbåt. Verken han eller eg kan noe spesielt om båten, men det ser ut som den er ca 14-15 fot. Naboen har ikke gjort noe vedlikehold av båten etter julen. Eg kan egentlig ingenting om vedlikehold av båt. Kunne du hjulpe meg litt? Hvor lang tid tror du det vil ta? Eg må vel ta på noen bynnstoff? Kan du si hvor eg får kjøpt vedlikeholdutstyr?

Svar

Båter som er bygget av glassfiberarmert polyester eldes og blir sprø og får etterhvert sprekker i gelcoaten, (fargebelegget). Disse sprekkene er det viktig at du forsegler. Vask med sterk såpe, ,gjerne Zalo, skyll og la båten tørke godt. Deretter smører du på voks, polish for plastbåter, og gni vekk overflødig voks  så snart voksen har tørket. Gummilister og fenderlist gnir du inn med parafin. Løst bunnstoff må minimum børstes bort, bunnen primes og stoffes med det bunnstoffet som er brukt tidligere på båten. Dette tar den tiden som skal til for å få båten fin. Tid er ikke noe spørsmål når det gjelder vedlikehold av båt- dette er trivsel!
Har båten styring, fjernkontroll så bør dette smøres opp. Motor er sansynligvis kjørt gjennom med ferskvann. Gearolje bør skiftes. Dette gjør du selv.
Marinaer har ofte den beste erfaring med hvilke båtpleiemidler du har behov for men også fargehandlere har gjerne nødvendig kompetanse i de fleste tilfeller.
 
Lykke til med båten.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei hva kan jeg smøre inn båten med siden den ikke skal på vannet før i 1013,den har stått på land siden 2010 kan jeg smøre noe innvendig også slik at den ikke sprekker for mye til da

Svar

Hei Jarl.
Dersom båten din allerede har stått på land en sommer og ikke har sprukket så har du et godt skrog bygget på tørre materialer. Du kan selvfølgelig sette på en vannspreder under båten under langvarig varme og tørke men gi ihvertfall noen strøk impregneringsolje inne i båten fra vannlinjen og nedover. Bruk helst den oljen som du har brukt på båten tidligere. Husk å beskytte skroget mot direkte sollys, det er det viktigste.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg får ikke start på min Mercury 50Hk (ME-F50 ELPT EFI), 2007 modell. Det er strøm på den og den går "sakte rundt", men slår ikke inn. Har ladet opp batteri, sjekket alle sikringer, det er bensin på tanken. Har vurdert feil på dømannsknappen, siden det er samme resultat om jeg har dødmannsknappen på eller av. Har du en liten sjekkliste jeg kan jobbe etter?

Svar

Hei Øyvind.

Du bør aller først skru ut en av tennpluggene og kontrollere om den har gnist. Pluggen må ligge til gods for at du skal få gnist.
Er det ikke gnist så kan du koble fra dødmannsknapp koblingen og prøve igjen.
Er det fremdeles ikke gnist så kan det være defekt Powerpack.
Har du gnist men motoren fremdeles ikke vil starte så kontroller om det er bensin i forgasseren.
Er det vann i kontrollglasset så tøm dette og prøv igjen.
Lykkes du ikke da og med få start på motoren så er et vekstedbesøk nært forestående!

Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Vi skal bytte batterier på vår seilbåt (oceanis 34) og selgerene sier at vi bør bytte alle batteriene når vi først bytter. Hvorfor bør vi bytte startbatteriet når vi skal bytte forbruksbatteri så lenge startbatteriet fungerer?
Hvorfor er industribatteri så mye bedre en vanlig batteri? Det koster nesten dobbelt så mye enn vanlig batteri.

Svar

Svar 1:
Hei Rode
Om det er nødvendig å bytte begge batteriene samtidig avhanger av hvilket ladesysetm du har i din båt.
Dersom du skal lade begge batteriene samtidig med bruk av hovedstrømbryter så bør begge batteriene være like.
Har du ladesystem med skillediode eller rele med kabel til B+ fra regulator så kan batteriene være ulike med hensyn til ampere, fabrikat og alder. Jeg anbefaler at du tar kontakt med en båtelektrikker for å få avlart dette.
Vær klar over at det er en vesentlig forskjell på startbatteri og forbruksbatteri. Startbatteriet er beregnet på å gi full ampere ut ved belastning men forbruksbatteriet er beregnet på å lvere mindre ampere over lengre tid, enkelt sagt.
Hva du mener med industribatterier er uklart men jeg nevner at gelebatterier er dyrere men har lengre levetid og er sikrere.
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.


Svar 2:
Når ett batteri er dårlig i en batteribank, så bør du bytte alle. Så lenge startbatteriet er adskilt, så vil du ikke trenge å bytte dette.
Med industribatteri tenker du kanskje på traction-batteri. Dette er batterier som tåler dype utladninger og dermed egner seg bra som forbruksbatterier. De har en dyrere oppbygging som gjør at de tåler å bli tømt bedre. Disse batteriene kan ikke levere mye strøm på kart tid slik som startbatteriene, men det er det heller ingen grunn til heller fra en forbruksbank. Hallberg-Rassy utstyrer sine båter med traction-batteri for forbruk.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

BESKRIVELSE:Scanmar 33 lgd 10,1m,i vannlinje 8,3 m.
Motor Vetus 328 (ny 2010), 27 hk på VP 120 S seildrev fra 1982.Opprinnelig motor 82.mod VP MD 11 D. På Karibiatur 2010/2011 var rillene i propellhodet slitt vekk. I Grenada limet jeg prop til aksling med epoxy, det holdt heim. Sendte hodet til Winrace for overhaling, men postverket rota bort pakken. Kjøpte nytt hode, men det passet ikke med vingene.
SPØRSMÅL: Kan originalt propellhode skaffes ? Vingene er gode. Dersom ikke, Hvilken betegnelse er det på ny propell som har rett størrelse, stigning osv? Takknemlig for svar. Jeg er snart 74 år, så jeg har jo ingen sesonger å miste !
Mvh
Trond Brattøy Mobil 91152276
Lerkevn 13, 7711 Steinkjer

Svar

Volvo Penta har videreutviklet propellene, men det er mulig du kan få tak i et gammelt propellhode, eller boss. Hør med en Volvo Penta forhandler. Rino Olsen hos Ragnar Ringstad AS, +47 69314099 har god kunnskap om dette. Om jeg ikke tar feil, så er stammen på ditt gamle seilbåtdrev kortere enn dagens modell. Den kan derfor ikke ha like stor diameter på propellen som kanskje ønskelig. 16 tommers propell med 12 tommers stigning kan kanskje være et utgangspunkt. Når det er en begrensining på propellens diameter, så kan det være smart å vurdere en tre.bladers propell. Denne lager også mindre vibrasjoner enn en to-bladet propell. Det viste test i Seilas 3-2012.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Har hørt fra "forståsegpåere" at dagens diesel er for tørr.
De anbefaler å tilsette ca 3dl totaktsolje pr 100 liter diesel.Motoren vil få en mykere gange og slitasjen minker. Har du synspunkter på dette?

Svar

Hei Ole.
Det er nok dessverre riktig som du har hørt at diesel som blir levert i dag virker tørr. Det er alikevel produsenten av diesel som er ansvarlig for kvaliteten og derfor anbefaler jeg at du tilsetter godkjent dieseltilsetning som inneholder toppolje.
På eldre motorer kan du godt bruke totaktsolje men ikke mer enn nødvendig. På nyere HiTec motorer anbefaler jeg at du følger produsentens anvisning.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, har du en addresse og/eller annbefaling til en besikter av en seilbåt?
Mvh.

Svar

Hør med Are Wiig
Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Hei

Jeg har en Dufour 35 Classic med en Volvo 2030-motor. I fjor byttet jeg den orginale 2-bladers foldepropellen til en Volvo Penta 3- bladers. Den orginale propellen hadde dataene 16x11x10. Den nye propellen står det 14 på. Jeg synes ikke propellbytte ga noen effekt, og lurer på om jeg har fått riktig propell. Båten har en totallengde på 10,45 m, LWL på 8,5 m, max. bredde er 3,48m og veier 5,2 t. Dypgang er 1,8 m. Er det utfra dette mulig å vurdere om jeg har fått riktig propell ?

Svar

Den gamle propellen din har en diameter på 16 tommer og en stigning på 11. Det høres riktig ut for din båt med en 18 hk motor. Det er mulig at din nye propell har en diameter på 14 tommer, muligens en tomme for lite. Seilas testet -bladete propeller mot 3-bladete propeller og testen kommer i Seilas nr. 3. Testen viste at det var liten effektforskjell mellom 2 og 3-bladers propeller. Den største forskjellen var at 3-bladers propellene ga mindre vibrasjon. Forskjellen mellom to og tre blader hadde nok vært større om du hadde satt inn en større motor. Sjekk maks turtall. Om turtallet blir for høyt på maksfart er propellen for liten, eller mangler tilsterkkelig stigning. Selv liker jeg å ha en litt for stor propell, som gir bedre marsjfart, men går litt for tungt på toppfart.  Min motor, en 21 hk Nanni har toppturtall på 3600 omdr, men propellen gir 3400, men jeg bør unngå å kjøre på toppfart da motoren går litt tungt.
Du finner litt mer om testen her

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Jeg har en Ibiza 21 med teak på fordekket. Presenningen gikk opp i limskjøten, så det ble stående vann/is lenge. Om våren skrubbet vi det forå legge på Snappy Teak. Dekket var da temmeli riflete, og resultatet ble dårlig. Etter rens i fjor la jeg på 4-5 lag teakolje i stedet, men nå har dekket blitt ganske mørkt, spesielt nede i riflene. For å få et glatt og pent utseende før videre behandling ser det ut som om jeg må slipe ned ca 2 mm på hele dekket. Tror du dette er ok, og hvordan behandler vi det etterpå ?

Svar

Hei
Det er smart å beskytte teak mot is og frostsprengning. Hvordan teak skal se penest ut er en smaksak. Vil du at den skal se ny ut, så finnes det midler på markedet du kan bruke, men det krever også en del jobb. Teak har blitt brukt på båt fordi det tåler sjø og salt godt. Teak holder seg faktisk best når du ikke gjør annet enn å gi den en lett vask. Treverket vil få en naturlig patina, og denne gråfargen beskytter treverket. Den lyse fargen gjør at temperatuern holder seg lav i direkte sollys. Oljet teak blir mørkt, noe som kan føre til at treverket sprekker. Oljet teak vil bli stadig mørkere, og over tid se lite pent ut. Jeg ville slipt ned treverket og ikke gitt det noe annen behandling. Når du en gang skal selge båten kan du gi det en ny lett runder med sandpapir.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Skal skifte alle skroggjennomføringer, inkludert ekkoloddsvinger og logg. Er litt i tvil om bruk av Sika evt. Tech7. Noen anbefaler å ikke trekke til kontramutter helt før stoffet har tørket for å få pakningsvirkning. Snakker vi om halv eller kvart tørn? Har jo mest lyst å trekke til før det tørke!

Svar

Hei Terje.
Det er riktig at det anbefales å ikke trekke helt til før tettningsmassen har tørket litt. Dette for at det skal dannes en membran, som fungere mer som en pakning. Trekker du helt til når massen er helt myk, da presser du vekk tetningsmassen slik at det fort kan oppstå lekkasjer ved bevegelser. Tips, bruk godt med voks på skive som skal ligge an mot tetningsmasses slik at denne ikke beveger seg, sitter fast i metallet når du trekker til. Du skal til slutt trekke så mye til at du ser at massen trykkes utover og ikke mer. Sørg for å låse mutter. Sika eller Teck7. Min erfaring er at Sika her en bedre evne til å lime. Ellers så kan begge benyttes.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Ser i siste nr. av Båtliv at forsikringsselskapene krever at alle ventiler skal stenges når båten ligger på vannet om vinteren.Ved sluseventiler er det et vist rom for ekspansjon begge veier når ventilen er stengt. Når en kuleventil stenges blir vannet hermetisk lukket inne i en kule.Da tror jeg at muligheten for frostsprenging er mye større en når den står åpen.
Håper på svar.
Asle

Svar

Hei Asle.
Du har helt rett i det du beskriver vedrørende sluseventiler og kuleventiler, men for å unngå at kuleventilen sprenges skal hendelen stå slik at ventilen akkurat er stengt, i 3/4 stilling. Den kan alikevel sprenges dersom det blir veldig kaldt men ventilen lekker som regel ikke før du åpner den. Derfor må ventilen sjekkes når du åpner den på våren.
Mitt svar er alikevel at du skal følge forsikringsselskapenes pålegg for hvis du ikke gjør det og en slange sprekker på grunn av frost så får du ingen eller redusert erstatning.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, ved et uhell ble det boret et 4 millimeter hull gjennom skroget (glassfiber, seilbåt) i bunnen av båten slikt at vannstrålen sto opp. Vi plugget hullet med en eiketapp, slipte og hadde på en epoxy-klyse oppå. Det er foreløpig tett et døgn etterpå, men er dette egentlig en tilfredsstillende løsning, eller må det gjøres en grundigere reparasjon, evnt hvordan? Båten ligger i boblehavn og skal ikke opp før til våren.

Svar

Hei Thomas.
Ut fra din beskrivelse antar at du har plugget hullet innenfra og lagt på epoxy på innsiden.
Eikepluggen vil jo ekspandere ettersom den får fuktighet fra utsiden og den  vil dermed låse seg i hullet. Forutsatt at pluggen ikke stikker ut for mye på utsiden, slik at eventuell is kan ta tak i pluggen og at det er et rolig farvann i boblehavnen, så vil nok dette gå bra frem til våren når du skal ta båten opp for vårpuss og at du da kan plugge hullet forskriftsmessig.
Ps. Jeg anbefaler deg uansett at du monterer automatisk lenspumpe om du ikke har det fra før og st du følger godt med.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei. Har i dag kjøpt min første båt. En 13 fot mørebas med 27hk motor. Siden dette ikke er tiden på året for bruk av båt, så lurer jeg på hva du råder i forhold til vinterlagring av en slik båt og motor. Har ikke noe sted innendørs for båten så har tenkt pressening. Skal motoren tas av? Hvordan vil det da eventuelt være i forhold til rattstyringen? Eller kan den henge på båten? (Står trygt på egen tomt i ødemarken) :)
Er det andre ting jeg bør ta hensyn til i forhold til lagring?

Svar

Hei Erik.

Siden du ikke har risiko for tyveri av motor ser jeg ingen grunn til at du skal ta motoren av.
Hvis motoren ikke er vinterkonservert bør du gjøre følgende.
Dersom motoren ikke har vært brukt på en stund bør du skifte impeller som sitter mellom undervannshus og stamme. Skifte olje på undervannshus, ved å ta ut nivåplugg og tappeplugg og fylle opp med ny olje. Alle ledd til gass og gear og fjernkontroll må etterses og smøres opp. Kontroller at kablene glir lett i strømpa. Tøm bensintank for gammel bensin og fyll på ny.(Kan vente til våren) Skift tennplugger. Styrekabel må også kontrollerers og smøres.
Det elektriskanlegget. Batteri kabler og kontakter bør du også ta en titt på og fjerne eventuell irr og sjekke at alle kontakter er i orden. Husk brytere og lanterner. 565 og vaselin er greit å bruke. Skroget kan du vente med til våren med å polere.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har en Volvo Penta diesel AQ AD 30A. Jeg mister kjølevannet på motor (ferskvannet) Det kommer ikke i oljen og ikke i motorrommet.Hva kan årsaken være? Har fått tips om feil i varmeveksler eller lekkasje i eksosmanifiol.Har du noe alternativ? Kan nevne at ryker svært mye fra eksosen, ikke svart men grå røyk.

Svar

Hei Geir.

I ferskvannssystemet er det større trykk under kjøring enn i sjøvannssystemet. Hvis det er sprekker i rør i varmeveksler så kan ferskvannet presses ut i sjøvannssystemet og dermed mister du ferskvann på motoren. Det kan også oppstå lekasjer andre steder men jeg anbefaler deg å ta ut rørkolben i varmeveksler for å sjekke rørene i denne først.

Tips! Alternativet er at du har defekt toppakning. Ta av lokket på ferskvannsdelen og fyll opp med ferskvann. Kjør motoren til full driftstemperatur. Da har det rent over noe vann pga ekspansjon mht varmt vann men dette skal stoppe. Kjør båten deretter med full belastning på motoren. Hvis vannstanden fortsetter å øke så er sansynligehen tilstede for at det presses kompresjonsluft ut i ferskvannssystemet og da øker volumet på vannet. Når motoren står stille et døgn vil all luft gå ut av vannet og vanstanden har da blitt redusert. Grå røyk kan skyldes at motoren din trekker tungt. F.eks. groing eller at du har noe i propellen.

Håper at dette hjelper deg. Lykke til med å finne feilen.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei!
Har gått til anskaffelse av en 42 fots gammel trebåt som er snart 100 år gammel. Vi har fjernet innvendig gulv og skal legge nytt. Bør bordene innvendig som ligger under vannlinja smøres/impregneres før vi legger nytt gulv? og hvordan holde plussgrader i båten i vinter da vi ikke har tilgang til strøm?

Svar

Hei Ketil.
 
Når du alikevel har tatt av dørken må du absolutt sørge for å reimpregnere skroget innenfra . Regner med at du må rengjøre først. Før benyttet en et stoff som heter Karbolineum men det er ikke lenger i salg fordi  denne inneholder kreosot. Derimot så kan du bruke bryggeolje men denne har en sterk lukt og må stå å lufte seg ut noen måneder.

Hvilke løsninger du kan benytte for å holde skroget frostfritt innvendihg kan være mange, men jeg mener du kan bruke en Alladin Parafinovn.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei,kan "gammel" (4-5 år) diesel brukes, eller må den behandles som miljøavfall? Hva skjer med den, og hva slags skade kan den eventuelt gjøre? Motoren er en VP 2003T, og et varmeapparat Eber D4. Hadde evt.tenkt å kjøre den igjennom et Racor filter før bruk.

Svar

Hei Terje.
 
Du kan selvfølgelig bruke gammel diesel forutsatt at denne ikke inneholder vann og andre forurensninger. Har du en nyere motor, en Hitec motor så anbefaler jeg å kun benytte helt ny diesel.
Gammel diesel har tendens til å bli noe tykk og treg. Det kjenner du når du gnir den mellom fingrene.
Jeg vil ikke anbefale deg å bruke denne på Volvo Penta 2003 T.
Varmeren tåler den bedre.

Tips! Gammel diesel egner seg godt som fyringsolje på pottebrennere!
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei har du noen enkle tips hvordan man skal gå frem ved konservering av en 90 hk outboard?

Svar

Motorer som benyttes i saltvann må hvert år, når båten tas opp, kjøres med ferskvann.. Enten med en tønne under motoren eller andre innretninger. Motoren bør få noen pump med motorolje/ toppolje, inn i luftinntak idet motoren stanses for vinteren. Alternativt skrus tennpluggene ut og olje sprøytes inn i sylinderene. Alle koblinger til gear og gaswiere må smøres opp i ender og elanlegg bør få et belegg av konserveringsspray. For elektronikk er det egen spray, ikke 565 osv. Forhør deg hos forhandler av motoren.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei!
Har overtatt min første "plast"-båt og skal bygge en rigg for å ha båten på, mens jeg løfter ut motoren for overhaling og fikser skroget. Finnes det/er det mulig finne en beskrivelse av "profilen" på båten for å fixere en grunn-ramme og en senere justering i det båten løftes over i ramma?
Motoren (Mercedes lastebil) har hatt brann i veivhuset, men den lar seg lett dreie rundt! Hva vil brann i veivhuset si? Hvordan kan det oppstå?

Svar

Hei Geir.
Jeg forstår det slik at du skal lage en krybbe for båten din og det letteste du gjør er å legge en 4" X 4" på tvers under båten, der hvor du vil at skroget skal hvile , foran og bak,slik at den blir lik på begge sider. Merk av hver 10 cm. Sett en vinkel på bjelken å sett av mål opp mot skroget for hver 10 cm innenfra og ut. Målene kopierer du over på en finerplate en side og fullfører tilsvarende andre side.

Jeg setter spørsmål med din motor som har hatt brann i veivhuset. Det er høyst usansynlig. Er dette tilfelle så ta iallefall av bunnpannen for kontroll.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hallo. jeg skulle ta opp båten min. en plast båt.
på dørken hadde de ligget en kasse. når jeg tok den bort. hvar de et brunt felt der den hadde liget. jeg klarte ikke og få de bort. vet ikke hva dette kommer av. har du noen tips om hvordan jeg kan få dette bort?

Svar

Hei Tommy.

Vanskelig å si hva disse flekkene kan skyldes, men hvis det er en spikret trekasse så er det sansynlig rust fra spikrene som har satt seg. Det kan også være svertesopp men da skal flekkene være sorte.
Uansett så må du fjerne flekkene mekanisk med en skrubb og jif, f eks. Husk å påfør voks etterpå.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har en Enes 25. Teakdør  har sprukket litt nede. Hva er best å smøre inn teak med. Da jeg skal selg båten vil jeg fikse dette.

På forhand takk.

Svar

Hei Oddbjørn.
 
Er sprekkene så store at de svekker treverket så kan du rense og fylle de med epoxy.
Deretter fjerne rester av epoxy og pusse over og smøre med teakolje dersom du ønsker teakfargen.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei!
Har en TMC enkeltspake (to wire system) kontrollboks til min Yanmar 4JH-HTE. Har nylig montert ekstra lydisolasjon i motorrom m.m. Nå merker jeg hvor mye støy som kommer fra kontrollboksen. Jeg lurer på hvordan man kan lydisolere en kontrollboks. Har du noen gode råd?

Svar

Hei Knut.
Det er forplantning av lyd gjennom kablene du hører og den er svært vanskelig å få bort.fordi det er stål i endeledd og gafler. Det finnes endeledd til kabler i plast som kan benyttes på gasspaken på dieselpumpen men jeg vil ikke anbefale denne på gearspak. Jeg vet om mange som har irritert seg over dette etter en ellers vellykket støydemping, men bortsett fra å legge gummimellomlegg på kabelfester så vet jeg ikke hvile råd jeg skal gi deg.¨
Forøvrig lykke til.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg har en Fjord Terne med teak pyntedekk for og akter. Natene har sprukket litt, og det er kommet vann mellom teaken og glassfiberen under. Hvordan kan jeg best reparere dette?

Svar

Hei Peter.
 
Skal du få dette i orden må du nok ta en større jobb.
Forutsetningen for å få et godt resultat er at du kan ha båten innendørs eller tildekket slik at du ikke får regn på dekket under arbeidet. Du bør fjerne all natemasse, enten med kniv og skrutrekker som du kan slipe til eller et multiverktøy (fein), med en uformet kniv som er meget effektiv til dette arbeidet. Du må ha rene sider i natesporet, ikke nødvendigvis til treverk. Deretter skal treverket tørke ut. Sett på en vifte som blåser ned på dekket. 2-3 dager. Er det bart treverk på sidene må du prime med spesialprimer for produktet du velger. Så bør du legge tape,maskeringstape, eller annen tape, mot glassfiberen i bunnen. Du kan med fordel tape teak bordene på oversiden mot naten slik at natemassen ikke fester seg til teaken. Husk at natemassen kun skal lime sidene og ikke i bunnen. Så er det opp til deg å velge natemasse. Anbefaler ikke epoxy men den kan brukes men da må sidene være rene til treværk. Bruk heller Sikaflex ellerTech7marine. En god presse gjør jobben men kan være noe slitsomt å bruke. Du kan velge å dra av overflødig messe med en sparkel eller du kan skjære det av etter at messen har tørket. Dette går fint med multiverktøy men da må du være veldig stø på handa. Deretter fjerner du maskeringstapen på dekket og du kan pusse og rense med teakrens.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Jeg har overtatt en gammel trepram som er ca 8-10 fot. Jeg har pusset den helt ned. Ble anbefalt å sette den inn med ovatrol og disel blandet 50/50 til treverket var mettet og deretter ren Ovatrol. Den skal gå i ferskvann. Hva anbefaler du?

Svar

Hei Håvard.
 
Før det fantes oljer som Owatrol og liknende så ble det benyttet parafin til å mette skroget fra innsiden ved at skroget ble fyllt med parafin og lagt over på siden til treverket ble mettet. Noen benyttet også tyri tretjære fortynnet med mineral terpentin 50/50.  Parafin var dengang ikke så kostbart og det var nok årsaken til at den var mest brukt.
Skal du impregnere en helt ny båt så er Owartol helt greit men har du mulighet til å finne ut av hva båten er impregnert med tidligere så vil det altid være en fordel å fortsette med det som ble benyttet i utgangspunktet.
Skal du bruke Owatrol så finnes den i impregneringsolje Owatrol 1 og sluttstrøk Owatrol 2, lakk.
Jeg vil fraråde deg å bruke diesel på treverk så lenge det finnes alternativer og ikke bland diesel med dyr Owatrol.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Jeg har en Perkins 4108 som jeg har et "lite" problem med. Når jeg skal starte den etter at den har stått en stund så hender det ofte at startmotoren "slipper" taket før mororen starter helt! Jeg må kjøre med gløding og etter noen startforsøk starter den. Motoren har kanskje blitt varmere og starter lettere? Det er ihvertfall veldig irriterende... Når motoren har blitt startet, så starter den resten av dagen uten problem. (Jeg har litt jordingsproblem, men det kan vel ikke være årsaken til startproblemet?)

Svar

Hei Lars.
 
Du må aller først eliminere jordingsproblemet.
Hjelper ikke det så må du ta ut starteren og smøre opp bendixderevet.
Aller helst bør du ta med deg starteren til et Bil-elektro verksted å få testkjørt starteren i benk.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg har en 32 fot Jeanneau Marry Fisher 925, 2007 -modell. I påska når jeg hadde båten på slip, oppdaget jeg noen små hull i rorstammen, der den er sveist på selve roret. Det viste seg at rorstammen nærmest var hul innvendig på grunn av tæring. Alle sinkanoder har tært "normalt" og er byttet hver vår. Jeg har nå omsider fått bestilt nytt ror fra fabrikk. Båten ble kjøpt ny hos Svela AS i 2008, men de har sluttet med Jeanneau, og jeg har nå fått bestilt nytt ror hos Harstad Marinebåt, som er forhandler i mitt distrikt Trøndelag). Har spurt både Svela AS og Harstad Marinebåt om muligheter for å dekke utbedringen på garanti, men det virker ikke svært lovende. Men det kan vel ikke være normalt at man må bytte ror etter 4 år på grunn av tæring? Hva bør/kan jeg gjøre?

Svar

Hei Arvid.

Dette ser ut som en reklamasjonssak i første runde men dette avhenger av din kjøpekontrakt med firmaet.
Nå er jeg ingen ekspert på dette området så jeg anbefaler deg å ta kontakt med vår juridiske ekspert, Jon Eivind Svagård.
 
Slik du forklarer dette så må dette være en feil i materialet i selve rorstammen. Jeg har aldrig hørt om liknende og jeg skulle gjerne sett bilde av rorstammen. Hvilket materiale er det i hylse, selve roret?  Uansett så pris deg lykkelig over at du oppdaget dette når du hadde båten på land for dette kunne gått skikkelig galt.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei Tom. Jeg driver og restaurerer ei 23 fots tresnekke .Den har mahogny eller teak overbygg,men det er litt sprukket og jeg må skifte ut2x10 cm som er rottent.Lurer på om jeg skal bare male overbygget eller olje/lakke det.Hva villle du ha gjort ?
På dekket forut og akterut er det annethvert bord med teak og furu tror jeg det er.Jeg har pusset ned hele skroget og fått bort all "blågeit" med rustfjerner så nå er den så lys som nytt skrog.Hva anbefaler du meg å smøre skrog / dekk og overbygg med.? Båten har stått på land i to år og er tørr, bør jeg smøre noe i kjølen og på skroget innvendig ? evt. før eller etter smøring utvendig ?

Svar

Hei Kjartan.
Hos  oss er det Jernia og en båtutstyrsforhandler som forhandler epifanes, men spør på Jernia. De har også vanlig benar og benar blank men sistnevnte har jeg ingen erfaring med.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei
Er det en spesiell årsak for at man påfører bunnstoff rett før man sjøsetter, eller kan dette gjøres noen dager før man sjøsetter.

Svar

Hei Øystein.
 
Tidligere var bunnstoffet bundet opp slik at giftstoffets virkning var optimalt ved kontakt med sjøvann snarest mulig etter påføring. Bunnstoffet du får kjøpt idag har en helt annen sammensetning og fungerer bra selv om du venter litt. Jeg anbefaler alikevel at du sjøsetter båten innen 3 døgn etter påføring. Følg forøvring bruksanvisning som står på boksen fordi fabrikatet av bunnstoff er ulikt og derfor anbefaler jeg deg at du følger produsentens anvisninger.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei.
Jeg har en 14 fots aluminiumsbåt som jeg skal sette sinkanode på. Hvordan festes denne? Hvor stor anode må jeg ha? Må jeg ha flere anoder? Båten ligger i saltvann hele sommeren.

Svar

Hei John.
 
Din båt er bygget i en egen aluminiumslegering som enkelt betegnes som sjøvannsbestandig aluminium. Nå er jeg ingen ekspert på dette området men vær oppmerksom på at zink og aluminium ligger tett intill hverandre ved spenningsmåling. Derfor anbefaler jeg deg å ta kontakt med forhandler eller produsenten av båten. Dette gjelder også hvor du skal montere zinkanoden.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei Tom.

Har en Skibsplast 605 jeg skal få gjort litt vedlikehold på, den har stått på henger med en presening over nu de 2 siste årene uten noe særlig aktivitet eller noe som helst vedlikehold. Før den tid så er det blitt smurt en blå aktig bunnsmorning på, men det er blitt veldig styggt og meget ujevnt etter skroget hvor det er smurt, det har liksom flaket seg opp. Hva anbefaler du at jeg skal gjøre med båten før jeg kan ta den på havet? Alt fra motorstell, til behandling av skrog og generelt vedlikehold man burde få gjort før man tar den ut på bøljan blå.



Håper på positivt svar.

Mvh
Christer A. Henriksen
Uerfarn Båteier

Svar

Hei Christer.
 
Vi tar bunnen først. Bunnstoff som flasser av må selvfølgelig fjernes men det som sitter fast kan sitte der. Bakdelen er da at du får en ujevn bunn og det er da opp til deg om du vil ta jobben med å skrape av alt bunnstoffet eventuelt bruke høytrykkspyler først for fjerne alt løst. Bunnen kan også sandvaskes og du bør grunne med primer  der hvor bunnstoddet er fjernet helt. Bu bør benytte selvpolerende bunnstoff. Lag et prøvefelt og smør på det bunnstoffet som du skal bruke for å se om gammelt bunnstoffet eventuelet koker opp. Hvis det skjer må du fjerne alt gammelt bunnstoff.
Skroget og overbygg bør vaskes med såpevann og skylles godt. Hvis det er falmet så anbefaler jeg at du rubber før du avslutter med polering.
Motoren generelt bør gås over og har den ikke vært brukt på en stund må du skifte impeller som sitter mellom undervannshus, stamme. Skifte olje på undervannshus, ved å ta ut nivåplugg og tappeplugg og fylle opp med ny olje. Alle ledd til gass og gear og fjernkontroll må etterses og smøres opp. Kontroller at kablene glir lett i strømpa. Tøm bensintank for gammel bensin og fyll på ny. Skift tennplugger. Styrekabel må også kontrollerers og smøres.
Det elektriskanlegget. Batteri kabler og kontakter bør du også ta en titt på og fjerne irr og sjekke at alle kontakter er i orden. Husk brytere og lanterner. 
Da får du sansynligvis ikke promlemer når du skal ut på "bøljan blå".
Dette blir litt generelt men jeg håper at jeg har hjulpet deg en med det du lurer på.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har kjøpt helt ny båt, og forhandler og andre "proffesjonelle" har litt ulik mening om hva jeg bør gjøre. Båten er en Antares 580. I utgangspunktet fikk jeg beskjed om at plast måtte renses med tynner, deretter grunnes (?) og til slutt bunnstoff. Noen sier at den skal grunnes med 3-5 strøk, andre sier at 1 strøk er nok. Det er tydeligvis mange meninger her. Hva anbefales mtp. dette og hvor mane strøk av hvert?

Svar

Hei Svein.

For å oppnå best resultat så bør skroget under vannlinjen helst matt-slipes med våtslipepapir 1000-1400 gradering. Deretter bør du vaske med lynol eller aller helst aceton. Minimum 2 strøk med primer påføres før bunnstoff. Pass på å vanne filler og papir etter bruk slik at dette ikke selvantenner.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei. Min vanntank i plast har fått en liten sprekk i vinter. Finnes det noen måter å reparere skaden? Kan den limes, og i så fall hvordan?

Svar

Hei Aksel.

Jeg går ut ifra at du med plast mener polyetylen, (mykplast). Du kan på små skader bruke epoxylim utvendig.
Aller helst så bør sprekken sveises og da med samme stoffet som det er i tanken og det kan være vanskelig å få tak i.
Det er også en vanskelig jobb men for et verksted som sveiser pioner joller så er dette greit. Du kan også snakke med en som sveiser gulvbelegg. Er det derimot mulig å få tak i en ny tank så anbefaler jeg deg å skifte tanken for sansynligheten for at den sprekker videre er relativt stor.
Håper dette hjelper deg.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei. jeg skal pusse opp en gammel 14 foter som har kryssfinerskrog.Noen plasser er det skader i fineren.Øverste laget er sprukket og flasser av.Hva kan jeg gjøre for å reparere fineren?Kan jeg skrape/pusse vekk det som er skadet og fylle på med et eller annet stoff der? F.eks noe "formtre" lignende stoff som blir som treverk?Og hva heter dette stoffet eventuelt.Er det noe forskjell på hva en kan gjøre med slike skader under og over vannlinjen?Hva vil du anbefale meg å gjøre med sluttpolishen.Skal jeg bruke olje,lakk eller kan jeg male båten?Har mest lyst til å bruke maling.Kan jeg mette båten med olje og så male den etterpå? Jeg er fersk i dette med trebåter og trenger derfor grundige svar.

Svar

Hei Michael.
 
Det er ingen lett oppgave du påtar deg men det er ikke umulig. Du må uansett fjerne al løs finer som er råtten, dvs. gått i oppløsning. Der hvor det bare er en sprekk hvor deler av fineren har løsnet, delt seg, kan du lime, fylle i epoxylim og presse på plass med en plate ev syrefast stål som du vokser på flaten som ligger inn mot limet for å presse sammen fineren igjen. Du kan bore hull i platen og skru den på plass med karroseriskruer som du enkelt tar vekk når epoxyen har tørket.Der hvor det mangler to eller tre deler av lagene i finneren der er det verre. Du kan bygge opp med epoxy og matte og siden slipe dette ned.
Jeg tror du får best resultat med å male båten, men du må prime først.
Du får kjøpt epoxy hos byggevarehandleren, Westsystems, eller du kan ringe til et firma som heter Trebåten A/S og der kan du også få litt tips om produktene du trenger hvis du er heldig å treffer på en hyggelig danske.

Lykke til med jobben.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

hei jeg har en Nidelv 23DC. i forhold til tidligere år, har jeg i år opplevd at det er svært mye løst gammelt bunnstoff.(har brukt selvpolerende bunnstoff). Når jeg begynnte å skrape viste det seg at det var store områder hvor både bunnstoffet og primeren satt svært løst. dvs lett å skrape bort. Etter å ha skrapt bort all løst materiale siiter jeg igjen med 3 ulike synlige overflater, gelcoaten, primer og gammelt bunnstoff. Bør jeg fjerne all gammel primer og bunnstoff slik at hele skråget kun består av gelcoat? hvordan fjerner jeg enklest gammel primer og bunnstoff? og hvordan bør jeg bygge opp sråget, hva bør jeg påføre direkte på gelcoaten? (primer evt hvor mange lag og deretter bunnstoff?)
annen relevant informasjon: jeg flyttet båten fra saltvann til ferskvann i juni 2010. Båten har i år hvert lagret inne i kaldt lager i motsetninge til tidligere år har den hvert lagret ute under pressening.
Mhv Rune

Svar

Hei Rune.

Forstår jeg deg rett så skal du ha båten liggende i ferskvann i tiden fremover og da vil det være lige greit å fjerne alt gammelt bunnstoff. Det kan tyde på at gelcoaten ikke har vært slipt og rengjort godt nok da båten var ny. Derfor anbefaler jeg å fjerne resten av bunnstoffet, enten med skrape eller blåse det av ved å sandvaske båten under.
deretter ville jeg kun primet båten med to strøk, så lenge den ligger i ferskvann.
Håper dette hjelper deg videre.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei!

Nå er jeg veldig ny i båtlivet så jeg kan lite om bunnen på båten, det som er er at jeg har kjøpt en 72mod Selco båt, de var bunnstoffet flassete så jeg har skrapet bort nesten alt, det er selvsagt noe som henger igjen, jeg skulle til å smøre på to komponent primer da jeg ble stoppet og fikk beskjed om at det ikke var noe primer på båten min og jeg måtte ikke finne på å smøre to komponent primer, dette ville da falle av etter kort tid, jeg fikk beskjed om å kjøpe en komponent prier istedenfor eller få bort alt det gamle bunnstoffet først. Alt det bunnstoffet som henger igjen jeg ikke så mye, og jeg har tenkt å ta opp båten etter sommeren og sandblåse hele båten og lakke den opp på nytt. Problemet er at noen andre sier jeg ikke trenger primer i det hele tatt, bare smøre på bunnstoff... Jeg blir utrolig usikker, hva gjør jeg?

Type båt er plastbåt/glassfiber typebetegnelse LETO merke Selco.
Alderen er 1972, mest sannsynlig kjørt i ferskvann, siste tre årene tatt opp og ned på henger.
Mercury 50 hk motor, mest sannsynlig 20/25 knop max hastighet.

Svar

Du trenger ikke å fjerne alt bunnstoffet, dersom dette sitter godt, men du vil sansynligvis oppleve at feltene med gammelt bunnstoff løsner etter noen år. Har du anledning til å sandvaske så er nok det det beste.
Der hvor gelcoaten eventuelt blir borte under arbeidet, må du smøre på topcoat. Husk at toppcoat inneholder voks og at du defor må være nøye med å slipe opp, rense med aceton, som du forøvrig bør bruke der hvor gelcoaten synes idag dersom du velger å ikke sandvaske. Deretter må du prime men du trenger ikke nødvendigvis to komponent primer.
På denne båten er det greit med selvpolerende bunnstoff.
 
Lykke til med jobben.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hallo.Har en Halco 29 Økonomi mod 1985. Vi lurer på hva som gjør at det lukter kloakk fra septik tanken.Har vaska tanken,tetta skrutoppa,lagt luftrensere i kjølen, vaska i kjølen rundt og under tanken. Likevel lukter det ekkelt.Hva tror du problemet er, og hva kan vi gjøre? haddee vært supert å få bort lukta.
Mvh
Vivi broks
Mob 92433204

Svar

Hei Vivi / Roger.
Lukten dere opplever kommer som regel  fra slanger eventuelt andre materialer som opptar stoffer fra septik. Under forutsening at tanken er laget av metall, aluminium eller syrefast stål, så er det som sagt slangene som er det største problemet. Ta kontakt med en leverandør av slanger og skift til dobbel armerte slanger , glatt innside, feks. eksosslange. Belgen i septikpumpa bør også byttes, evetuelt skiftes hele pumpa. Har dere septiktank av polyetylen, plast, så kan denne også avgi lukt. Sørg for god utlufting gjennom skuteside.
Med den jobben som dere har gjort til nå så bør resultatet bli bra etterhvert.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, har hull i ribben min, hullet er så stort at du kan putte enden på en skrutrekker inn, hva gjøre jeg for å repaere dette?

Svar

Hei Ludvik.
Litt avhengig av hvor hullet er !
I gummipontogene ! Kontakt forhandler for å få tak i lappesaker i samme materiale som båten. Du bør ha minimum 15 varmegrader, gjøre godt rent rundt hullet, puss med slipepapir, rens deretter med aceton. Påfør kontaktlim eller tisvarende på lapp og stedet som skal lappes. Vent til limet tørker og sett sammen under press i 10 minutter. Test før sjøsetting med godt lufttrykk.
I glassfiber! Bør utføres av fagfolk, men du kan slipe og støpe igjen. Les tidligere uttalelse fra meg om hull i glassfiberbåt i 2010. Dette finner du på ekspertpanelsiden.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Vurderer å gå fra en Penta MD7A fra 1978 til en VP 2002 fra 1986. Det innebærer overgang fra seildrev 110 til 120. Er det mulig å bytte motor- og drevtype uten å støpe om hele motorbedd osv?

Svar

Hei Mattias.
Når det gjelder bytte av seilbåtdrev så byr ikke dette på noen problemer men Md 7A er forskjellig på motorbrakettene i forhold til  VP 2002 så her må du påregne ommbyggning av motorbedd. Du har jo målene på Md 7 og målene på VP 2002 finner du ved å gå inn på nettsidene til Volvo Penta.
 
Lykke til
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Vet du noe denne Motoren Står i en Risør 25 Plast snekke om deler til denne og girkasse

Svar

Jeg kan nok ikke gi deg et fullstendig svar før jeg vet noe mer om motoren din, men dette er en kurant motor som er produsert av “Indenor” som produserer motorer for BLA. Peugeot og Citroen.
Flere andre merker har benyttet disse motorene  BLA. Opel.
Du får tak i motor-deler stort sett hos Bertel O. Steen, men da kommer gjerne spørsmålet om bilnummer når du henvender deg til delelageret. Derfor må du finne motornummeret og årstall når motoren er bygget. Motorene ble levert med 88mm boring, senere 90 mm boring og 94 mm boring. Betegnet 4.88 4.90 og 4.94. Du bør også lese av numret på dieselpumpe.
Motorene har jo kjølesystem hvor den orginale sirkulasjonsvannpumpen er benyttet men sjøvannspumpen som leverer vann til oljekjøler og varmeveksker enten er en Jabsco eller Johnson pump.
Altså ingen motor del. Likeså gjelder dette varmeveksler som leveres stort sett fra Bowmann og deler til denne får du hos en forhandler for Bowmann.
Gearkasse er heller ingen motordel så her må du finne ut av hvilken type dette er, ZF, Hurth, Paragon eller Borg Warner.
Endel av disse motorene er “Hjemmemariniserte” hvilket tilsier at det er mekket endel men motoren er jo like god for det.
Vetus har diie motorene i sitt produktspekter så du kan muligens kjøpe deler fra Importør.
Så lang så vel.

Hei Tom Solli
Har byttet Diesel filter det er to stk på den . fylte opp filterene før jeg satte dem på .
Luftet ut den startet etter det.
men så måtte jeg byttet glasset på den nærmest mototren .kjøpte nytt og satte dette på .
Men etter dette starter den ikke tror det er luft i Dieselpumpen.
Kan du si meg hvor lufteskruen sitter Diesel pumpen siitter.
Min Peugeot Diesle motor  nr  X 12 94 61 0X  60 hk
Vennlig Hilsen
Magne Mortensen


Hei Magne.
Du lufter dieselpumpen på en 8 mm skrue som står på siden av pumpen, ca kl 400. Åpne denne skruen en halv omdreining og pump på fødeumpen hvis motoren din har en slik. Hvi ikke så dra motoren rundt på starnøkkelen til det spruter godt med diesel ut av skruen. Pass på st ikke stopp hendenen er ute og ha full gass på motoren.
Etter at du har trukket til skruen så løsner du alle dyserørene på motoren med en 17 mm nølkkel og kjør motoren på starteren til det kommer diesel ut av alle fire rørene. Trekk til en etter en mutter helst når motoren går rudt på starter.
Når motoren er glødet og startet opp, kjør motoren på 1500 omdreininger og løsne og trekk til ett dyserør av gangen slik at du får ut all luft.
Hilsen Tom Sollie
 
Hei Tom
Takk for hjelpen.. fikk bra med kunskap om lufting Peugeot Diesel
Den staret til slutt det ble lite strøm til slutt men måtte lade opp på nytt.
Luftet den flere ganger til slutt skrudde jeg opp bare på en sylinder da tente den og startet
Lærte mye av deg Tom
Hilsen Magne Mortensen

Spørsmål

Har en Yamarin 5500. Kjølsvinet kan tappes når båten kommer på land. Alltid fullt av vann. Hvordan kommer jeg evt. i kontakt med konstruktør /importør?

Svar

Hei Sigmund.
 
Du kan ta kontakt med importør for Norge, Yamaha Motor http://www.yamaha-motor.no/no/  eller direkte til Yamarin http://www.yamarin.com/sv/
 
Håper de kan hjelpe deg.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

hei skal til og bygge om båten til selvlensede. Evnt bygge ett kammer til der bak som bensintanken ligger så vannet renn fra dekk og bak i det kammeret og bak under vannlinja. dørken er ca 7 cm under vannlinja,så må lage litt høgde forskjell så sjøen ikkje renn inn. har du ett anna alternativ?? Hvor stor diameter på kuleventil slange,bør det vere.3/4" er vel i minste laget??

Svar

Hei Rune.
Når det gjelder selvlensende dekk så finnes det regler for hvor høyt dekket og utløp skal ligge over vannlinjen. Derfor anbefaler jeg deg å ta kontakt med produsenten om hva de anbefaler før du går i gang med ombyggningen. http://www.hansvik.no
 
Størrelsen på utløpet slik du beskriver kan være i minste laget og derfor bør du øke dette. Utløpet bør uansett ligge over vannlinjen på grunn av is. Jeg anbefaler at du monterer en gummiplate over utløpet slik at sjøen ikke kan slå inn. Gummiplaten festes i overkant slik at vannet kan renne ut.
 
Lykke til.
Mvh Tom Sollie

Spørsmål

Jeg kjøpte en eldre 21 fots daycruiser av merket Dacapo, modell 6500' med en 150 hk OMC utenbordsmotor. Bunnen er "forlenget" med en stålplate på hver side, ca 50 x 50 cm. Oppunder badeplattformene henger det to tomme beholdere som er festet med stag ned til bakkant av stålplatene. Kjenner du til denne båten? Er disse beholderne der for å gi ekstra oppdrift for båtens bakpart? Motoren er jo ganske tung, og i tillegg sitter den et stykke bak båten. Er dette originalt en del av konstruksjonen, eller er det noe en tidligere eier har laget selv? Hva skjer om jeg fjerner disse beholderne, samt de to forlengingsplatene? Vil det bli vanskeligere å komme opp i plan? Vil båten ligge for dypt med bakenden? Andre momenter?

Svar

Hei Alf.
Jeg beklager at jeg ikke kjenner Dacapo 650, men jeg kjenner til en del andre større Dacapo båter.
Felles for disse er at de er tunge i forhold til størrelsen. Jeg har en mistanke om at det sitter en liten "Petter Smart" bak denne konstruksjonen som virker som fastmonterte flaps. Skal sylindrene du nevner virke som oppdrift må de være temmelig store. Slik det ser ut, så har du en forholdsvis stor motor som står festet relativt langt ut ifra skroget og dette kan være årsaken til at disse kassene er bygget.
Jeg skal være langt på vei enig med deg at dersom disse ikke lenger er i orden så kan det være bedre å fjerne dem, men flapsene kan være slik de er sånn jeg ser det (ekspert har fått ettersendt bilde, red anm). Du kan feste avstivning, gjerne et rør med fot på, lenger inne på flapsen slik at du får minsket vinkelen i forhold til akterenden. Du har vel en noenlunde ide om hvordan båten oppfører seg for å komme i plan. Deretter kan du kappe hvis du fremdeles ønsker det.
Mvh Tom Sollie

Spørsmål

Hei! Jeg har en Tresfjord 28 fra 1979. Jeg har tidligere hatt snekker som reagerer lite på hvilken vei man svinger roret under bakking. Dette har jeg "løst" ved bare å ta tiden til hjelp. Båten dreier som regel rett vei etterhvert. Dette skjer ikke med min nyinnkjøpte Tresfjord. Problemet er så ubehagelig at det er faktisk ganske vanskelig å manøvrere forover også. Jeg har hørt at det er forskjellige løsninger på disse problemene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men finnes det effektive løsninger uten å måtte montere baugpropell?

Svar

Hei Bård.
 
Jeg har ved noen tilfeller kjørt Tresfjord 28 og har ikke den samme opplevelsen du har.
Det kan være mulig at rorbladet ditt er feilmontert. Dersom du øker avstanden fra senter rorstamme, forover på roret vil dette som regel gjøre at du får bedre styreegenskaper ved bakking. Dette avhenger igjen av avstanden fra propell til ror. Se om du kan finne en tilsvarende båt, ta bilde og mål for å sammenligne.
PS. Jeg synes også det er fint med baugpropell. Da føler du deg også tryggere.
Tips; Bruk motokraft i det du skal starter å bakke og slakk av, det hjelper.
Øv deg på dette i rom sjø.
 
Mvh Tom Sollie

Spørsmål

Jeg har en trebåt, sjark/snekke, med lukket påbygg. Den lagres på land. Jeg tar ikke ut bunnpluggen fordi denne sitter vanskelig til bakerst, og jeg er redd for å ødelegge den hvis jeg tar den ut. Båten har noe lekasje mellom påbygg og dekk, og den tar inn dråper ved regnvær, og jeg har derfor hatt frostvæske i bunnen. Jeg har ikke presenning over båten fordi jeg tror det blir for tett. I fjor hadde jeg fått mye jordslag og mugg inne i båten, antakelig på grunn av presenningen som gjorde båten for tett. I fjor hadde jeg også i bunnpluggen og frostvæske. Er det dette som har forårsaket jordslaget? Vil det være bedre å la båten stå uten presenning og med åpen bunnplugg, slik at alt som kommer inn går ut? Båten har to lufteventiler som står åpne. Her nord hvor jeg bor er det værhardt med mye vind om vinteren. Jeg kan derfor ikke sette opp presenning som "telt" over båten slik de gjør i båthavner sørpå. Alternativet her er å pakke båten inn.

Svar

Hei Rolf

Det beste er alltid å få drenert båten og dermed ha bunnpluggen ute. Dette for å få ut så mye fuktighet som mulig. Det er riktig som du sier at det å pakke inn båten resulterer ofte i jordslag, men det  er hvis man ikke har god nok lufting. Det er heller ikke bra at båten står ute i regnvær da den lettere kan råtne. Trebåter har ikke noe godt av ferskvann. (regnvann) De råtner ofte ovenfra og ned, og derfor ville jeg forsøkt å pakke den inn. Pass på å få lufting i begge ender og sirkulasjon i båten. Er været for tøft til dette er det bedre om den står åpen.

Mvh
Christian Zaborowski

Spørsmål

hei satt ut ny båt i år,og slipte og sprayet 4 lag med hempel transparang bunnstoff på hekkagregatet,nå jeg tok opp båten var hekkagregatet blit hvit,det hadde ikke grodd noe på det.kan jeg spraye på nytt sort bunnstoff på dette?hva bør jeg gjøre

Svar

Hei Georg

Du kan spraye nytt sort bunnstoff på hekkagregatet. Det er viktig at du vasker og matter lett over med slipepapir før du sprayer neste gang.

MVh
Christian Zaborowsk

Spørsmål

Hei!
Har besiktiget dette projektet. Finnkode :24159482
Det sippler vann inn sb side og dekksbjelker forut for kahytt er svarte av fuktighet,vet at dette må fixses ,dekket er lagt på kryssfiner ,glassfiber + limt å skrudd,Båten må i alle tilfeller total renoveres.Er dette et projekt du ville prøvd deg på.
har beregnet ca 2år,er snekkerkyndig

Svar

Hei Kjetil.
Får du kjøpt en slik båt til en slik pris så kan du gjøre veldig mye og sitte igjen med en båt verd fem ganger så mye , men da må du i tillegg ta i betraktning at du må kjøpe seil.
Du må få vekk alt råttent treverk, men jeg ser ikke noe av dette på bildene.
Liker du båten og har "gløden" så er ikke dette noe problem. I tillegg så sitter det en driftsikker motor i båte,n men denne ville jeg tatt en skikkelig sjekk på.
Ut ifra bildene så ser det greit ut.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Jeg må bruke startgass når motoren skal igang. Hva kan årsaken være at jeg må bruke startgass. Når den har vert igang så starter den med det samme jeg tørner den rundt.Hhar du et forslag hva jeg må utbetre for å unngå å bruke startgass.

Svar

Hei Harald

Det kan høres ut som at det kan være en innvendig lekkasje i motoren. Du vil ikke kunne oppnå nok komrasjonstrykk og derfor ikke få nok varme til å selvantenne dieselen. (Diesel selvantenner på 614 grader). Det kan også være at du har lekkasje mellom stempel og sylindervegg dvs utette stempelringer, eller ventiler som ikke tetter ordentlig. Slik du forklarer meg det, at du lett starter motoren etter at du har brukt startgass, er fordi du får pisket olje rundt i motoren slik at det tetter bedre. Stempler og ringer utvider seg også ved varme. Derfor vil lekkasjen bli mindre når motoren er varm. Jeg ville tatt en komerasjonstest og en syllinderlekkasje test. Test også dieseldysen på motoren, for å se at den forstøver diesel godt.

Mvh
Christian Zaborowski

Spørsmål

Hei, har en Volvo 32 motor med servostyring og teleflex fra ratt til aggregat. Har nærmere 1/2 tørn slak. Finner ikke slak i ratt (enden på teleflex'en beveger seg med en gang) eller styresylinder.

Noen ide til hva som bør sjekkes?

Svar

Hei Arild

Her må du sjekke akselen gjennom transamplata (det er platen som er skrudd fast i akterspeilet). Fra akselen sitter det en kåpe som er leddet og skrudd fast på drevet med en stor syrefast skive med to umbrakoskruer. Disse tre punktene, akselen, leddene til kåpa og skiven kan utgjøre en stor slakk. Sjekk om dette må utbedres. Da må du evt skifte foringer for å få vekk slakken.

Mvh
Christian Zaborowski

Spørsmål

Hei. Jeg kom til å fylle diesel på vanntanken. Er det noe håp eller må tank og rør skiftes.

Svar

Hei Arild

Det er ikke lett å få ut diesel smak og lukt fra vanntanken. Det beste du kan gjøre er å vaske den godt og skylde mange ganger. Har hørt at det finnes noen vaskemiddler til dette bruket, men er ikke sikker på hva det heter. Ta kontakt med marinaer eller maritime butikker. De selger helt sikkert dette middelet. Du er jo ikke den første som er uheldig.

Mvh
Christian Zaborowski

Spørsmål

Hei. Ønsker å legge seilbåt på svai ved hytta. Hvor tung moring trenger jeg til en 31 fot båt på 3,5 tonn. Det er i lukket farvann, ikke store bølger, men enkelte vindretninger tar godt.

Svar

Hei.
Avhengig av bunnforhold og dybde så er det svært vanskelig for meg å angi nødvendig vekt på moring for å holde på din båt.
Er det steinbunn så må du ha minimum 500 kg. lodd med  "daumann" på 50 kg. DVS. Et lodd som ligger mellom båten og moringen. Lite heldig ettersom den vil forflytte seg etterhvert som de forskjellige vindretninger pendler.
Er det sand eller mudderbunn behøver du ikke "daumann". Da vil moringen suge seg fast til bunnen og du kan ha en moring som er litt lettere. Avhengig igjen av dybde vil jeg anslå ca 350 kg. ta hensyn til taulengde og ha gjerne et lodd hengende i bøyen.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Jeg har en 13 fot trifoil med 10hk Mercury. Etter at jeg satt den ut har den begynt å slure på maks turtall (det er ikke pakningen i propellen, det har jeg erfaring med). Båten skulle nok hatt lang stamme, men den skal bort snart og orker ikker å styre med det nå. Ville det hjulpet å sette på en litt større propell?

PS: Du er enig i at pakninger er mye mere tungvint en splinter som var før i tida?

Svar

Hei Anders.

Dersom propellen din ikke får nok vann så vil den dra med seg luft, kavitasjon. Med såpass liten motor som 10 hk og såpass lav hastighet så kan jeg vanskelig forestille meg at så er tilfelle.
Jeg mener at propellen din har løsnet i bosset og at du må skifte dette. Typisk bare når du kjører på full fart.
Har du alikevel en større propell tilgjengelig så er det jo bare å prøve.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har en seilbåt med blykjøl og lurer på om det må sinkanode på denne. Har akslingsanode idag men er det nok??

Svar

Hei Åge.

Du behøver ikke å bekymre deg for blykjølen når skroget er i glassfiber eller tre.
Akselanode er greit men er rorstamme og hylserør beskyttet. Du kan montere en anode som du kan koble sammen fra hylserør til motor samt vanninntak innvendig i båten. Bruk flertrådet 6 kvadrat kabel.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

En gang i vinter så jeg en anbefaling for et tetningsstoff du bare kunne stryke/dyppe på lekasjer på vinduersinfatninger i båt. Husker ikke navnet og finner ikke igjen artikkelen. Har noen noen tips?

Svar

Du tenker sikkert på Capt. Tolley's Creeping Crack Cure. Det får du i diverse båtbutikker. Tetningstoffet fungerer bra om det er i et område hvor det ikke er bevegelse.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Har en Bavaria 33 fot 2005 mod.Hører at det går ann og montere faste vinduer i stede for sprayhud,vet du noe om hvordan og hvor man kan få tak i det

Svar

Lunde Båt har fått Hønø Glas på Hønø utenfor Gøteborg til å lage vindskjermer i stil med Najad og Halbberg-Rassy. Disse passer best for modellene over 37-fot, men det kan monteres på mindre modeller også, men det krever mer tilpasning.

Jeg ville tatt kontakt med Lunde Båt som har levert slike til en rekke båter.

Seilas har hatt en sak om slike vindskjermer på Bavaria. Saken finner du her.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Jeg har en eldre 30 fot seilbåt fra 1982 og el.installsjonen er etterhvert en liten tragedie. Jeg ønsker derfor å fornye opplegget og få til brytere slik at start- og forbruksbatteri kan skilles i havn(garantert startstrøm) samt nye bryterpanel for div forbrukere, lader fra landstrøm er montert men må innkluderes. Jeg lurer på om dere har noen gode råd til hvordan dette bør gjøres gjerne med tegninger etc.

Svar

Hei Ivar.
Jeg har ingen tegninger til deg men vil kort gi en grei veiledning som jeg synes er sikker og grei.
Du kan montere en skillediode, kobles til alternator B+ og ut til start batteri + og til forbruksbatteri +.
Koblingsskjema ligger i forpakningen.
Bruk enkle hovedbrytere en for start og en for forbruk.
 
Ladestrøm kan kobles inn på B+ på skilledioden eller på forbruksbatteri.
 
Når det gjelder bryterpanel så kan du greit kjøpe et som er ferdig men her er kvaliteten varierende.
Her lønner det seg ikke å spare på krona!
 
Husk at strøm til VHF og Autopilot kun skal sikres og ikke legges om bryterpanel.
 
Lykke til
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei.
Vi har en Oceanins 34 og vi må fikse på noen av tauene i masta. Kan man stå på seilbommen, eller må man bli heist opp i en båtmannsstol? Hva tåler en seilbom av vekt?

Svar

Bommen tåler at man står på den nærme masten.
Terje Wang

Spørsmål

Skal bytte fart/temperaturmåler hvor gjennomføring til gammel måler er 6-8 mm større enn ny måler. har du noen tips hvordan fore ut hullet, eller vil gjennmføringen være sikker nok så lenge ny krans dekker med 2-3mm? Vil selvf fylle krans med lim. Har du noen tips? legge en gummipakning som forsterkning?
På forhånd takk for svar.

Svar

Hei Morten.
Jeg antar at du har plastbåt! og kan uttaløe meg på generelt grunnlag uten å ha sett skrog og giver.
 
Skal dette gjøres "etter boka" så bør det slipes ned på hver side av hullet, ute og inne, slik at kanten blir ren og danner en V inn mot hullet.
Slip vekk gelcoat ute og inne i en bredde på min. 5 cm og støp igjenn hullet med glassfiber matte og polyester for deretter å bore opp hullet på nytte og male over med gelcoat. Tungvint, masse jobb men sikkert.
 
Jeg antar at giver og mutter dekker over hullet. dvs at mutter ikke kan gli gjennom hullet. Da kan du fylle hullet med en foring og lime sammen med tech 7. Lettvint grei løsning men her må du selv vurdere.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Leser i VG nett idag at der kan brukes eddik til fjerning av vond/disel lukt. 35% eddik. Men, butikkene har bare 7 %, 35 er "eddikessens". Gjør det samme nytte?

Svar

Hei Albert.
Den eddiken du får kjøpt i buttikken er grei å bruke for å fjerne vond lukt.
Tips! Du kan også sette inn en skål eller flere med bakepulver senere for å få bort eddikk lukta.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei. Jeg har kjøpt meg en 23fot Grimstadsnekke. Har aldri hatt trebåt før. Båten har ikke vært på vannet siden 2008. Motoren er testet og går greit. Hva må jeg gjøre før jeg setter denne på vannet? Vet at jeg må "vanne" båten så den ikke går ned for meg. Hvordan gjør jeg det? Og hvor lenge? Hvilket busstoff bruker jeg på en slik trebåt? På forhånd takk for svar

Svar

Hei Terje.
 
Trebåter har dessverre den egenskap at de lekker når de settes på vannet. Ofte så klarer ikke eieren å holde båten flytende og båten sekker. Dette bør du unngå og dersom du har store skjører (sprekker) i bordgangene så bør du spørre etter Farm hor fargehandlern. Får du tak i dette stoffet så er du som regel berget. Du kan også bruke vannfumpe fett, fett (grease) inn i skjørene og trekke dette inn i natene( overgang fra bord til bord) etter at du har primet og stoffet båten. Ekstra store skjører kan du drive med bomulsgarn.
Kontroller overgang mellom bordgang og stevn for og akter. Sjekk kjølbordet, at dette ikke sveller ut fra kjøl og akterstevn. Dette bordet er spikret med båtspiker som ruster.
Er godt råd: Start ikke motoren før etter et døgn etter at du har satt ut båten. Da får treverket tid til å trekke seg sammen og båten blir raskere tett.
Det er helt greit å bruke rimelig kobberstoff på trebåter med kobberklink.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei.Vi kjøpte en gammel sollux 24 med uteplass, ikke akterkabin i fjor sommer. Modell fra 80-tallet. I kabinen ser det ikke ut, det er plysj fra tak til bunn... Du forstår sikkert. Slik ser mange av båtene fra den tiden ut, i alle fall sollux. I går begynte nedrivinga... Startet med taket, det er jo det enkleste. I dag begynte vi og skru opp plater og ja... Kom kanskje halveis. Jeg har vært i butikken "Stoff of stil" i dag. Funnet skai til taket, kun 60 kr.meteren. Dette er tenkt til taket. Kjøpt vannfast lim ( til bad, baderomstapetlim). Så er det skråget. Lurte på om jeg skulle kjøpe et slags peaudepeche stoff som de hadde der, ment til sofaer osv. ikea bruker dette mye til sofaer nå.Lurde på å lime det opp, rett på skråget med det samme vannfaste limet. Hva tenker du? Npr det gjelder hyllene som er på hver side, disse er jo tykke fineer plater som kan trekkes med stoff eller- hva med å male dem med skipsmaling? Vil jeg komme til å angre på dette? Mannen min sier at alt vil gli da... Har du noen gode råd. Er åpen for gode forslag og vil gjerne greie dette mest mulig alene. Mange takk for hjelp hvis du kan.

Svar

Hei Hæge.
Fint prosjekt dere har startet på. Fint med peaudepeche, men vær oppmerksom på at det setter seg fort mugg i dette stoffet ved fuktighet. Fint med maling på hyllene. Du kan kjøpe antiskli pr. meter og legge på teaklister ytterst det blir fint( eller Eik).
Lykke til videre.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, Fordi jeg har litt trangt rom det ankerkjettingen kommer inn har den en tendens til å "tårne" seg opp. Finnes det noen triks for å unngå dette - bortsett fra å kjøpe en dyr syrefast kjetting

Svar

Hei Kjetil.
 
Det virker for meg som om du burde vurdere å gjøre om rommet til ankerkjettingen slik at kjettingen renner nedover i den ene siden. Kan du forsøke med å sette opp en skråplate hengende i en fær eller sykkelslange under der kjettingen kommer inn !
Da vil kjettingen fylle opp lengst unna og siden legge seg under inn inder innfallet.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei,
Far og sønn "landkrabber" har spleiset på en eldre plastbåt med påhengsmotor: Johnsen 90 Hk VRO, 2-takt (mulig 1989 mod), men finner ingen dokumentasjon for stell og vedlikehold etc.Vet du hvor vi kan finne/kjøpe/laste ned info om denne motor?
Takker for svar

Svar

Hei Torbjørn.
Prøv denne linken.
 
http://cgi.ebay.ca/JOHNSON-EVINRUDE-OUTBOARD-MOTOR-BOAT-SERVICE-MANUAL-CD-/230377172997
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei

ett av mine gamle plexiglassvinduer har sprukket. Det er snakk om en båt fra åtti-tallet, med den tidstypiske måten å montere vinduer på; limt med en tykk masse som ikke herder helt, og så sikret med skruer rundt hele kanten.
Mitt forrige forsøk med nytt lexan-vindu ble ikke helt vellykket - benyttet sika, men det ser nå ut til å slippe taket. Kan være at jeg gjorde en tabbe med å lakkere festeområdet sort for en jevn og pen finish.
Hva er ditt tips for en bedre løsning?

Svar

Hei Einar.
Har du prøvet med Tech7. Denne har lengre holdbarhet mot sprekkdannelse og tørker greit.
Tror ikke lakken din betyr noe.
 
Hilsen Tom  Sollie

Spørsmål

Heisann. Kjøpte Polar 27 Explorer for to år siden, som jeg forøvrig er meget godt fornøyde med mht.plass og sjøegenskaper.Toppfart ca 23 knop, marsj ca 16-18.Landsatte båten i oktober og vasket godt med høytrykkspyler.Spørsmålet er om jeg skal bruke selvpolerende el hardt bunnstoff.Tror jeg kan male rett på uten skraping og priming.

Svar

Hei Atle.
I utgangspunktet skal du bruke det bunnstoffet du har benyttet på båten tidligere. Når du selv sier at du mener du kan påføre nytt bunnstoff uten å slipe, så gjør du det. Det er ingen grunn for å fjerne gammelt bunnstoff medmindre bunnstoffet har ligget i flere år og du føler selv at du vil ta denne skitt jobben.
Stryk fingeren over bunnstoffet og hvis det umiddelbart smitter så har du mest sannsynlig mykt selvpolerende bunnstoff.
 
Lykke til
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei. Jeg er i gang med å skrape min MAXI 95 ned til plasten. Vil sikre meg mot pest. Men det er mye smårester igjen. Hvordan bør dette fjernes? Sliping? I såfall med hva, grovhet osv.

Svar

Hei Lasse.
 
For å fjerne smårestene av bunnstott og primer så kan det lønne seg å anskaffe seg en liten skrape for å finrense med. Deretter kan du slipe med grovt vannslipe papir og bruk rikelig med vann. Grovhet bestemmer du selv ettersom hvor mye som er igjenn. 2-400 papir.  Da slipper du også alt ubehag med støvet.Pass på at du ikke sliper gjennom gelcoaten.
 
Hilsen Tom Sollie
 

Spørsmål

Kjøpte ny båt i fjor og bunnsmørte den før sjøsetting. Pga dårlig vær i fjor sommer var båten lite i bruk: kun 3-4 timer effektivt bruk.Min svigerfar, som har hatt båt selv i en årrekke, sier at bunnsmørning hvert år ikke er nødvendig, så fremt den ikke er helt 'overgrodd'. Han sier det kan lett bli for mange lag smørning under båten i årenes løp. Hva er din mening om dette?

Svar

Hei Jarle.
Din svigerfar har helt rett. Med det bunnstoffet du får kjøp idag kan du trygt sjøsette båten, men siden bå er helt ny, og  dersom du bare har ett strøk, så kan det være en fordel å påføre ett strøk til men det avhenger av hvor mye du har tenkt å bruke båten.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei
Har akkurat kjøpt meg en 15 ft. plastbåt type Terhi Big Fun som ikke er stoffet, har vært tatt opp etter hver gang den var på vannet og er ren og fin under, Kan jeg smøre direkte på med 2 lag og hvilken type skal jeg bruke ?? Finnes det maler på nettet på hvor høyt jeg må stoffe ?

Svar

Hei Jan.
 
Det er greit med selvpolerende bunnstoff, men jeg ville nok sjøsatt båten med den motoren du beregner å benytte for så å merke av vannlinjen. Sliping, grunning og stoffing tar du deretter.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei Tom!

Tenkte jeg skulle prøve å legge båten i boble havn til høsten og tenkte å være litt forberedt. Når den står på land har jeg normalt brukt et OPI stativ med presening over og festet preseningen med kanner hengende på siden samt 4 punkt fester i tilleg for å sikre at den ikke blåser helt bort (just in case). Når den skal ligge i boble havn lurte jeg på hvordan jeg fester presenningen. Noen gode tips fra en erfaren båtmann?

På forhånd takk

Svar

Hei Jon Erik.
 
Det ville vært greit å svare hvis jeg visste hva slags båt du har, men jeg får svare deg på generelt grunnlag.
Har du en båt som det ikke er treverk på, båt som det ikke er fare for vanninnntrengning, så vil jeg anbefale deg å ikke ha pressening over i det hele tatt fordi du får problemer med å feste presseningen slik at det gjerne oppstår slitasje på skroget der presseningen ligger å flaggrer.
Har du seilbåt så er det greit å henge presseningen over bommen samt å lage et skråstag mot baugen.
Uansett må du sikre at presseningen er tett i hver ende slik at vinden ikke tar så lett tak, men ikke tettere enn at du får tilstrekkelig lufting. Du kan sy på "lepper" på innsiden av presseningen som du fester maljer i for å feste denne i selve skroget i tillegg til kanner fyllt med vann utvendig.
 
Lykke til
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei!

Har du noen råd om hva jeg bør se etter og hva man skal være obs på når man ser etter skader, kommende reparasjoner og den slags ved kjøp av en slik båt?

Hilsen Tord Hanssen

http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=18697008

Svar

Hei Tord.
 
Jeg har sett gjennom annonsen på finn og dette ser veldig bra ut.
Jeg regner med at skroget i ferrosement er epoxybehandlet og da kan det bli separasjoner ved skrog gjemnnomføringer o.l
Dette er imidlertid greit å reparere, så selve skrogdelen er det neppe noen fare med. Det er lett å se på dekksplank om det er noe lurv for da blir det blått med en gang. Se godt etter og bruk nesa under sekk for her kan det fort bli mugg etter en lang vinter. Motordelen bør være grei for denne motoren er en skikkelig sliter. Gå over slanger og kobblinger etc.
Mast og seil ser du jo greit og mesanen var jo ny.
Det er vanskelig å gå noe mer i detalj for beskrivelsen av båten er veldig god o da er det jo bare og sjekke etter dette.
Lykke til
PS.Selv om prisen virker litt høy så kan det her være en fordel for dette tyder på at alt er tatt godt vare på.
 
Hilsen Tom Sollie
 

Spørsmål

Har du et enkelt tips om hvordan man rent praktisk lar båten stå under vårpussen. Kan jo ikke snu den på hodet, slik man kan med åpne småbåter. Hvis den står på stativ, vil jo disse hindre at man kommer til overalt.

Svar

Hei Rune.
 
Jeg er litt usikker på hva du mener så her må jeg vise til generell vårpuss.
Det sikreste er å la båten stå i opplagsstativet slik den gjør under opplaget. Dersom støttene kommer i veien for stoffing så fikser du dette greit når båten henger i stroppen før sjøsetting.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei! jeg har en Blesser 440 som skal til med sin 4.sesong. Hver vår har jeg brukt Hempel båtpolish både under og over vannflaten. Har ingen sår i skroget, men noen små riper under kjølen. I høst hadde jeg en del mer groe på båten, og har nå endel små "flekker" med noe som ligner på kalkavleiringer under vannlinja. Jeg har tenkt å få renset dette bort og brukt voks denne sesongen også. Spørsmålet er derfor, hva er best å bruke for å fjerne disse kalkflekkene? De går bort når jeg skraper med en negl, men selv med en liten 15-foter tar dette aalt for lang tid.
Burde jeg egentlig bare sette igang og bunnsmøre båten først som sist? Er nok siste sesong med båten etter en tur til Sjøen for alle og stoore fristelser!
På forhånd takk for hjelpen!
Hilsen Arne i Kristiansund

Svar

Hei Arne.
Først til kalkavleiringene dine. Dette kan være ruhrskjell og disse må du fjerne mekanisk. Dvs. skrape dem vekk og rubbe over med 1600 papir og vann. Når det er gjort kan du vel like godt stoffe båte med selvpolerende bunnstoff.
Eller, du kan selvfølgelig fortsette å vokse for det er mye rensligere enn bunnstoff dersom du ønsker det.
PS: Det skal ta litt tid å pusse båt!
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har du noen generelle tips ang hva man bør gjøre før man forlater båt og motor for ca 6 mnd i Karibien på land?

Svar

Som i "vanlig opplag" bør man passe på at motoren er konservert. Ikke fordi man risikerer frost, men for å rense ut saltvann fra varmeveksler og blandebend.
Videre bør man koble fra batteri, og lade det helt opp. Pass på at eventuelle direkte koblinger, som f. eks til minnet på stereo, også kobles fra.
Avhengig av hvor man legger båten bør man tanke på støv og sand. Jeg har selv sett relativt nye båter i opplag på Kanariøyene hvor winsjer og blokker var skadet av sanden som blaser inn over øyene.
Selvfølgelig må man ta av seil, og vurdere om sprayhood også må av, for å skåne dette for solen. Tenk på at fall som går over en trinse i mastetoppen vil få et punkt som blir vesentlig svekket av sol. Dette gjelder alt tauverk. Nødutstyr, slik som MOB, EPIRB, Danbouy, bør fjernes både for tyverisikkerhet, og fordi solen er kilde til stor slitasje. Mange skylights
kan også krakelere i solen. Vurder å blende av disse.

Finn A.

Spørsmål

Jeg får ikke gummimansjetten som limes på skroget rundt seilbåtdrevet til å sitte fast. Avfettet med rødsprit og aceton, limte med kontaktlim, men etter en sesong hang mansjetten løs rundt drevet.Har du noen tips til meg? Vil det hjelpe å smøre primer på skrog og/eller mansjett før limingen??

Svar

Hei Halvard.
Beklager at jeg ikke har svart deg før men bedre sent enn aldrig.
Istedet for lim kan du bruke Tech7. Dette tar du rikelig av på skroget og bruker en glassfiberrulle for å jevne ut. Press deretter mansjetten på plass innenfra og ut for å fjerne eventuell luft, fukt finger for å avslutte med å trekke ut langs kanten på mansjetten .
Supert resultat, men gjør godt rent først.
 
Lykke til
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei, Jeg har en salvannskjølt motor.Mekanikeren som hjelpe meg med vinteropplag har kjørt motoren med 50% kjølevæske belandin uten å ta ut termostaten. Han mener at salvannskjølt mototer trenger ikke å ta ut temostaten.Er det feil eller riltig?
Hilsen
Bob

Svar

Hei Bob.
Dersom du kjører motoren så varm, dvs. at du kjører motoren når båten ligger på vannet og propellen innkoblet, så er det ikke nødvendig å ta ut termostaten. Dersom du kjører motoren når båten ligger på land og ikke har mulighet for å kjøre motoren skikkelig varm, så anbefaler jeg at termostaten tas ut for å være helt sikker på at kjølevesken, som også er konserverende, kommer til gjennom alle ganger i kjølesystemet.
 
Hilsen Tom Sollie. 

Spørsmål

Havna sørpå skulle være isfri ble det sagt, men vinteren ble tøffere enn de fleste hadde regnet med.
Hva skal gjøres med en seilbåt 40' som er innefrosset i 25cm tykk is? Motor er frostsikret,ferskvannstanker,v.bereder, rør og ventiler er tømt og gjennomblåst med trykkluft.Alle kuleventiler er stengt, noen ventiler i skroggjennomføring frosset. Ingen sprekker registrert på kuleventiler. Har også frost-testet en kuleventil. Den sprakk ikke. Skal vi hogge rundt båten og sette på ispropell? Det ligger 30 andre båter som også er innefrosset i havna!

Svar

Hei Sverre.
 
Det er mange som deler din bekymring i slike situasjoner. Det du selvfølgelig kan gjøre er å hugge rundt båten, deretter lage en liten råk slik at du kan sette ned en ispropeller hvis du har tilgang på strøm. Hugg ihverfall opp ved ror og propell.
Hvis havna du ligger i er godt beskyttet mot dårlig vær, så går det stort sett bra om naturen selv får ordne opp.
Det kommer gjerne inn varmere vann på denne tiden av året og da "råtner" isen, den blir grå og da er den lettere å jobbe med.
Du bør varsle ditt forsikringsselskap om at båten ligger ute, at du passer godt på båten og at du har tatt alle forhåndsregler slik du beskriver.
Lykke til!
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei.Jeg har problemer med en volvo md17d som ikke går jevnt på tomgang. Den jager opp og ned, og vist jeg ikke gir den gass så stopper den... Har dere noen erfaring/ løsning på dette??

Svar

Hei Øystein.
 
Generelt er det luft i dieselpumpe, rør til dyser som medvirker til jaging på tomgang men det kan også være en mekanisk feil på regulatoren siden motoren stopper når du skal øke turtallet.

Sjekk vann  i vannutskiller, bytt dieselfilter og luft ut fra dieselfilter med å pumpe på håndpumpen på motoren. Deretter lufter du på selve dieselpumpen ved å løsne på lufteskruen. Denne finner du når du ser på dieselpumpen, 10mm skruehode , eller se i innstruksjonsboken. Når det er gjort løsner du mutterene på dysene. Dra motoren på starteren med fullt gasspådrag til det kommer diesel ut av dyserørene trekk mutterne til og start motor. Når motoren starter så kjør på lett turtall ca 1000 rpm og løsne en mutter på en dyse , trekk til å gjenta samme på neste sylinger og detetter den tredje.
Hjelper ikke dette så bør du ta kontakt med et verksted.
 
Lykke til !
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei.
Jeg har kjøpt meg minispeedsjark 22 fot med utenbordsmotor. Jeg har lyst til å bruke båten hele året, og lurer på om det går fint med tanke på vinter og frost. Den ligger i frostfri havn i Trøndelag, men ingen boblehavn. Er dette helt ok og hva må jeg passe ekstra godt på? Hvordan skal motoren være (tiltet eller i sjøen) Må det stå varme på i båten?

Svar

Hei Gisle.
Du kan fritt velge om du vil tilte motoren eller ikke, men fryser havnen til så må du tilte motoren.
Så fremt du ikke har vanntank som kan fryse så trenger du ikke å ha varme ombord men har du tilgang til strøm så kan det være fint med litt lunk ombord for å holde kabinen tørr. Pass på å ha batteriet fullladet til enhver tid.
 
Hilsen Tom  Sollie

Spørsmål

Hei!
På vestlandet er det vanligvis sjelden problem med is på sjøen. Noen lokale steder er det imidlertid stort tilsig av ferskvann og begrenset utskifting av sjøvannet. Jeg har i år lagt båten min i en slik havn. I tillegg har vi i år fått en skikkelig frostvinter og isen har lagt seg ekstra tykk. I romjula var temperaturen ned i -15 og en kunne en gå "trykt" over hele bukta. Selv om det er vanlig med is om vinteren i denne havna er det de forreste som tar opp båten om vinteren. Det går bra sier dem. Etter hvert som isen har lagt seg tykkere og tykkere er jeg blitt mer og mer skeptisk. Nå lurere jeg på det er noe eg bør ta tak i og hva som eventuelt bør gjøres for at dette skal gå så bra som mulig? Bør f. eks isen hogges rundt båten eller er det bare å vente til mildværet kommer? Båten min er en Askeladden spider med Mercruiser diesel og alfa drev. I motorrommet og i kabinen er det satt på varmeovner (frostvakt). Ellers er det ikke gjort noen andre forberedelse enn at vanntanken er tømt etter beste evne og diesel tanken er fylt opp.
(PS, har bilder hvis det er interessant)

Svar

Hei John Kåre.
 
Avhengig av hvilken type båt og skrogmateriale så kan det være best å la mildværet, som nå kommer, ordne opp.
Seilbåter i plast har de beste forutsetninger for å greie seg best for skroget stikker dybt og leder varme oppover samtidig som propellen sitter dybt. Tresnekker bør det hugges rundt slik at det ikke oppstår press, og da særskilt akter rundt propellen.
Trebåter må følges nøye med av eier for det lan lett oppstå lekkasjer i et fastfrosset skrog.
For din båt del så har du vel tiltet opp aggregatet å sørget for at dette ikke er fastfrosset og med det du beskriver så burde dette være greit. Siden du har varme i båten så har du tilgang på strøm og du kan da gå til innkjøp av isfropeller som du kan hugge hull til å plassere under båten og etter en tid vil den medvirke til at båten ligger isfritt. Vær oppmerksom på belgen til aggregatet. Her kan det oppstå lekkasje.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, har en Finnmaster 59SC med 115 Yamaha 4-takter, denne båten ligger på en 20 fots Tredal henger, en akselt. Problemet er at jeg har helt feil vekta på "kula". Det er ca 120kg vekt på den. Hvor mye bør jeg prøve å flytte "tårnet" på hengeren bakover? Båten har fast tank som ligger bak akselen på hengeren, tanken er nesten full (ca 125liter igjen).
Hilsen Jon-Steinar

Svar

Hei Jon-Steinar.
 
Helt klart at du har for mye vekt på hengerfestet ditt men jeg kan ikke hjelpe deg med annet enn at du får trekke båten akterover slik at du kan få målt belastningen. Du får rett og slett prøve deg frem.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har problem med for høg temperatur på min ford sabb 180.Har skifta impell,løyst ifra alle slanger på sjøvansiden,ikkje funne noe der.Har hadt ope å sjekka dei kjøle røyra som står under der som ein fyller på fersk van,fan rester etter impell,ellers såg det bra ut der.fremdelis blir temperaturen for høg,eg sakker av når eg ser det går til 90 grader.Ka temp er det vanleg på ein ford sabb,når sjøtempen ligger 20 grader.

Svar

Hei Simon Bjarne.
Jeg regner med at du har en Ford 2700 serie, 6 syl, med turbo uten ladeluftkjøler siden du ikke beskriver motortype, og jeg tar utgangspunkt i dette.
Siden du har funnet impellerrester  så kan det tyde på at du har mere rester igjenn i motoren. Har du sjekket rørene i varmevelsler? ( rørene er ca 6 mm tykke og sitter i et register av rør som lett tetter seg. Rørene kan du stake opp.) Har motoren ladeluftkjøler må også disse rørene sjekkes.Termostaten må også sjekkes. Kontroller reim til sirkulasjonspumpen. (Viftereima)
Du kan også sjekke om det eventuelt kommer eksos i kjølevannet. Hvis det er lekkasje i toppakking så ser du dette lett ved å ta av lokket på varmeveksler å se der når du belaster motor. Hvis vannet øker raskt i nivå så kan årsaken ligge her. Ellers så er det greit å følge saltvannsdelen fra å sjekke vanninntak og slanger.
Motortemperatur på denne motoren kan godt ligge opp mot 90 grader. Gradene står dessuten innpreget på termostaten.
Regner med at du har 86 graders termostat.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei og godt nyttår

Bygger seilskøyte med gråvann og septiktank
ref. siste nyhetsbulletin fra Seilas ang. tømming -
mangel på steder der mann kan tømme.
Hvordan fungerer det på tømmestedet ?
Er det en sugeslange en kan dytte ned i dekksgjennomføringa eller er det en form for vakum?
Kan du gi en teknisk beskrivelse av hvordan en bør bygge avløpene slik at det er enkelt å bruke på tømmestasjonen.
Å hvor er disse tømmestedene?
Vil gjerne være litt føre var å liker ikke å svømme
i andres dritt

Med vennlig hilsen Jan Bryn

Svar

Hei Jan.
Ja, det hadde vært enkelt å svare deg hvis alle septik tømmerne hadde vært like. Nå er det gjerne slik at enhver marina som har tømmestasjon må sørge for å ha overganger tilgjengelige. Noen har gjengetilsluttning lik den du har som standard på påfyllingsstuss til vann og diesel, så har du en slik så er du kommet langt på vei. Noen pumper har rett og slett en trappet, konet stuss som du setter ned i båtens tilkobbling og denne fungerer greit.
Pumpestasjonene drives av en vakumpumpe så du må derfor være nøye med dimensjonering av avluftning slik at tanken kan tømmes uten at undertrykket blir for stort og tanken skades.
I havneguidene finner du marinaer og andre båthavner som har tømmestasjoner.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hallo
For tiden opplever vi uvant sterk kulde på Vestlandet. Det er en del diskusjon i småbåtforeningen jeg er med i om hva som er å anbefale når det gjelder kuleventiler. Skal de være stengt i kulden eller stå åpne? Jeg tok en kuleventil og fylte den med (ferskvann) vann, stengte den og la den på verandaen. Den sprakk. Jeg mener at det beste er at ventiler under vann står åpne. Da har eventuelt isen ekspansjonsmuligheter. Vi har strøm i havnen. Jeg har lagt en 40 watts pære i umiddelbar nærhet av alle bunnventiler og har de åpne. Har du et bedre forslag?

Svar

Hei Svein Erik.
 
Du har helt rett i at en kuleventil fort sprekker når den fryser med ferskvann. Det finnes forskjellige kvaliter på kulekraner og de rimeligste sprekker raskere enn de litt dyrere.

Nå er det sånn at saltvannet ikke fryser på samme måte og det er uhyre skjeldent kranene til gjennomføringer fryser i båt som ligger i saltvann. Siden du har frostsikret motoren og kule ventiler så hindrer dette at kranene fryser.

Forsikringsselskapene har regler for at gjennomføringene skal stenges. Hvis du er i tvil så steng kuleventilen slik at den ikke står helt stengt, hendelen i 75 grader, da er kranen i utgangspunktet tett, men sprekker ikke like lett.
 
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei
Har en båt med en ny 40 hk firetaksmotor av merket Suzuki. Båt og motor ligger i småbåthavn.
Lurer på om det er fare for frostskader på motoren når det blir kuldegrader?
Bør propel og undervannshus være opptiltet eller nedsenket i vannet, når temperaturen går under null grader?
Har ikke mulighet for å ta båten på land (har ikke båthenger). Er det noen tiltak jeg kan gjøre for å sikre meg mot evt. frostskader?

Svar

Hei John.
 
Hvis du bruker båten ofte, selv om det er frost, så kan du ha motoren ned i vannet, men du må da utøve den støste forsiktighet når det fryser til og du skal ha motoren i gang minst et kvarter før du setter motoren i gear.

Skal motoren ikke brukes så bør den aller helst tas av båten og konserveres og vinterlagres frostsikkert.

Har du ikke muligheter for å ta av motoren og du ikke skal benytte båten, så skal motoren være opptiltet, ingen deler skal være i vannet. Før du gjør dette skal du forsikre deg om at motoren ikke har vannansamlinger i kjølesystemet. Normalt skal alt vann dreneres ut av sag selv dersom du venter litt med å tilte opp motoren.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har oppdaget noen jordslag flekker i spinnakeren min. Er det mulig å vaske disse vekk?

Svar

Ja det er det, bruk (Holmekol Cleaner 8 in 1) meget bra.

Med vennlig hilsen
Henning Paur, Gran Seil

Spørsmål

Hei!
Jeg har en gammel Mørebas 17 fot, overbygd, med Targabøyle. Den kommer til å stå ute i vinter, på hengeren. Jeg bor på Mørekysten, og selv om det sjelden er mye snø her, hender det. Antar at den gamle kalesjen ikke er beregnet på så stor snølast. Det kan blåse hardt enkelte ganger.
Har noen et forslag til hva jeg skal gjøre for å gardere meg?
Et spørsmål til: Er det så lurt å fylle opp drivstofftankene, bensin er vel på en måte "ferskvare"? Det er kanskje verre hvis det danner seg mye kondens, men hva med kondensfjerner, kan man tømme på en skvett uten å fylle på drivstoff?

Svar

Hei Peder.

Jeg ville gjøre som vi gjør her på østlandet.
Bygg et telt over båten med stativ i kryss med overligger, støtt opp inni båten og legg over en "tung" pressening.
Fest presseningen godt ved å surre under båt og henger.
Bare kalesjer er ikke noe lurt hvis det blir mye snø.
Når det gjelder bensin så er det lurt å fylle tanken helt full for å unngå kondens.
Det er nemlig hulrommet mellom drivstoffet og metallet i tanken som skaper kondens i drivstoffet med vekslende temperaturer.

Lykke til.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg har seilbåten i Søly båthavn (Moss) i vinter. Dette er en isfri havn (etter sigende) og jeg har tenkt og bruke båten i vinter. Jeg tror jeg tømmer vanntankene, men jeg er usikker på hva jeg bør gjøre med motoren. Det er strøm i havnen og jeg har litt varme på ved motoren. Men da jeg var i havnen i går var strømmen gått så hvordan vil det da være med kjølingen osv i motoren? Vannet fryser jo ikke, men... Motoren er en Volvo Penta MD22B. Før har jeg hatt båten på land og i boblehavn hvor jeg har konservert som vanlig, men tanken var jo nå og bruke båten da... Tips og råd mottas med takk :)

Svar

Hei Frank.

Forstår at du blir urolig når strømmen blir borte. Du bør ta høyde for at dette kan skje igjen og jeg anbefaler deg å tappe av alt vann i både båt og motor, som kan fryse.
Du behøver selvfølgelig ikke å vinterkonservere motoren siden du kommer til å starte den en gang i blant men tapp iallefall alle kjølere for sjøvann og ta av slangen fra vanninntaket og kjør igjennom blanding av frostveske i kjølerne og sørg for at frostveskeblandingen på motoren holder - 15 grader. Steng alle vanngjennomføringer.Da er du sikker.
Lykke til.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Utenbordsmotor hvor skruene som man gjør fast motoren med sitter fast, har du noen gode tips for å få løsnet disse? har sprayet crc på dem.

Svar

Varme fra en propanbrenner er tingen og da må godset rundt skruen varmes opp. Skal du gjøre dette selv må du utvise den største varsomhet. Derfor anbefaler jeg deg at du tar kontakt med et verksted for å utføre dette. Velger du å prøve selv må du ha en brenner slik at du kan rette varmen mot selve festebraketten uten å varme opp selve skroget som motoren er fastskrudd i. Du kan beskytte mot varme med en stålplate som en annen person holder med en tang. Varm til du ser eventuelt fett begynner å bobble og prøv å løsne skruen. Ha brannslukkningsapparatet klart samt vannslange. Håper dette kan hjelpe deg.

Mvh Tom Sollie

Spørsmål

Dette er min første vinter som eier av seilbåt (40 fot). Den ligger i boblehavn og jeg har tatt hjem madrasser og puter, samt tatt vinterkonservering av vann, do og motor.
Hva gjør jeg for at inneklimaet skal være best mulig når jeg har 300 W strømuttak? Bør jeg åpne alle dører, skap, skuffer og dørkplater for gjennomlufting? Bør jeg ha en varmeovn eller avfukter, og hvilken type?

Svar

Hei Kjetil.
I utgangspunktet så har du allerede gjort unna det viktigste ved at du har tatt hjem puter o.l.
For å få en elektrisk avfukter til å virke så er du avhengig av varme, avfukteren virker ikke i kuldegrader.
Siden du ikke har tilgang til mer enn 300W så vil min anbefaling være at du setter inn flere små kjemiske avfuktere eller lager deg en stor avfukter selv, med bøtte under og pose over, dersom behovet er stort. (Kontakt Felleskjøpet)
Som varmeovn ville jeg kjøpt en frostvakt. Kan kjøpes på Biltema, denne er på 300 w og har termostat. Denne skal fastmonteres i båten som den er beregnet for.( koster kr 129,-. Se billtema.no, søk på frostvakt.
Deretter skal du sørge for god ventilasjon i båten slik at det ikke muggner. Vær oppmerksom på at det lett oppstår muggdannelse bak polstring etc.
Mvh Tom Sollie

Spørsmål

Motvillig roraksling
Hei, roret (rorkult) på min 34' seilbåt (elliptisk spaderor) går tregt fra side til side. Så i vinter var planen å ta av roret og rengjøre / evt smøre det jeg måtte finne av lagre. Sparklingen delaminerer også, så jeg vil sparkle opp deler av roret på nytt.
Så nå står båten på land, med hekken utenfor bryggekanten så rorakslingen (med ror) lett kunne trekkes ned og ut av båten.
Roret var nytt i 2000, forrige eier skadet roret når han ble dratt AV en grunne, så roret er kjøpt nytt fra båtleverandøren, og montert av verksted som forsikringssak.

Problemet mitt nå er at ror-akslingen er ikke til å rikke i lengderetningen etter at jeg har tatt av alt jeg kan se av lagre, låseringer etc. Båten har åpen hekk, og rorstammen går inne i et varerør som er fuget fast i båtskroget og cockpitdekk. Under dekk ser røret helt greitt ut, ingen splinter eller låseskruer å finne. I cocpiten er det en kraftig aluminiumsbjelke på tvers, med "nylon" foring samt en klemring som bærer vekten av roret oppe på bjelken.
Nå er rorkult demontert, og alle lagre / foringer fjernet. Pakningen i dekk (over foringsrøret) er fjernet, og det er ikke noe lagre i øvre ende av foringsrøret. Så med et par klask med gummiklubba burde roret skli pent ut av nedre styrelager... Men Nei, det sitter SKIKKELIG fast (jeg kan rotere akslingen, men ingen opp / ned bevegelse). Jeg har prøvd med hardere og hardere klask, med større og større klubbe, prøvd med ku-bein direkte mellom toppen av roret og skroget, tok i til det begynte å knake... men det VIL IKKE ut....
Jeg tror ikke rorakslingen er bøyd heller, det kan vippes litt fre/bakover, så det ligger neppe i spenn inne i foringsrøret.

Har andre erfart det samme / har noen tips / er det kun "brute force" som skal til...?

Svar

Hei Jan.
Har hatt samme problem selv en gang. Satt jekken under roret og jekket opp og ga roret et slag.
Det er det eneste tipset jeg kan gi det.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei,
bunnventilen(1.1/2") for septik går litt treigt. Står nå på slipp.Rengjort med WD40 som hjalp.Finnes det noe vannbestandig fett jeg kan smøre før jeg sjøsetter? Vil ikke skifte ventil nå, den sitter bom fast i skroggjennomføringen.

Svar

Hei Terje

Faktisk så er det sånn at kuleventiler er følsomme. Dette skyldes at nylonforingen som ligger rundt kula kan svelle.
Derfor anbefaler jeg at du skifter ventilen. Alternativet er at du benytter vaselin som ikke medførere at nylon sveller.
Har du vanlig kran av slusetypen, den med ratt, så kan du alternativt bruke vannpumpe fett.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei. Holder på med å legge dekk i en fiskesjark 22 fot.. til dekks bjelker har jeg brukt 75 x 36mm impr
i ca 60cm cc.Til dekk har jeg brukt 12mm vf finer. til slutt har jeg lagt 2x600 gr glassfiber. Er dette sterkt nok før jeg til slutt går på med toppcoat ??

Svar

Hei Per.

Beklager at jeg er litt sen med å svare deg men slik jeg leser det du beskriver så skal dette holde og vel så det, men det er litt avhengig av hvor nøye du har vært.

Blant annet så skal fineren rubbes kraftig på tvers slik at polyesteren fester seg godt og så slal det første strøket med polyester tynnes 50 % og det skal tørke helt før du begynner å legge nytt lag med polyester og så matte.

Har du i tillegg lagt godt overlegg rundt kantene og listet utenpå så kan du ta det med ro.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hallo!

Har en Risør 27 med en dieseltank hvor det ikke finnes mulighet for inspeksjon. Hvordan kan jeg best få renset denne for dieseldyr og kondensvann?

Svar

Hei Per

Selv om det idag finnes kjemikalier og tilsetninger som skal fjerne dieseldyr vil jeg kun råde deg til å ta tanken ut, spyle den, bruk trykkluft og la den tørke. Skift påfyllingsslange og dieselslanger samt rens vannutskiller og skift dieselfilter.

Etter at du har satt alt sammen igjen så fyll på deisel som er garantert reg samt tilsetning for å fjerne dieseldyr. Det kan finnes rester av bakterien/algen.
Håper dette ikke er alt for vanskelig for deg.

Hilsen Tom Sollie
 

Spørsmål

Hei
Vi er to kamerater som har kjøpt en Dufour 34 og diskuterer hva som er riktig å gjøre med Pumper, Varmtvannstank, Trykkpumpe og toalett før frosten kommer når båten sår på land. Når det gjelder tanker er det vel bare å tømme?. Generelle råd, bruk av frostveske osv tror jeg berører mange og håper på et utfyllende svar selv om jeg forstå at en del er produktavhengig.

Svar

Hei Trygve.

Du sier egentlig at båten vil være utsatt for frost og da må vanntank tømmes og pumper dreneres. Også selv om båten ligger med frostvakt.
For å hindre lukt fra septik, som også må tømmes, kan du blande 50 % miljøvennlig frostveske og helle i toalettet slik at vannlåsen virker.
Når det gjelder motor så må frostveskeblandingen kontrolleres hvis motoren ha et lukket system. Med saltvannskjøling så kjører dere gjennom vann, husk å ta ut termostat, så en blanding 50 % frostveske og vann.

Frostvesken virker oppmykende på impeller men jeg anbefaler at denne tas ut for å settes inn, eller skiftes, før neste sesong. Tøm eventeuelle oljekjølere.
Følg ellers motorleverandørens anbefalinger.

Håper svaret er utfyllende nok.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Skal skaffe meg et dekkstativ for min første vinteropplag på vannet for min 40 fot seilbåt. OBWiik har et stativ som er 48-44 mm tykt. OPI-stativ er ca 25 mm tror jeg. Har du tips om hva jeg bør satse på og hvilke feil jeg bør prøve å unngå??

Svar

Hei Rolf.
Dessverre har jeg ingen erfaring med slike stativ så her tror jeg du må ta en prat med noen som du ser i haner som har slike.
Mvh Tom Sollie

Spørsmål

Jeg har en seilbåt som skal ligge i boblehavn i vinter. Båten har fire skrog gjennomføringer - alle er "ball" ventiller. Beklager, vet ikke hva de hetter på norsk! Skal disse være åpent eller lukket i vinter? Har blitt fortalt at de burde stå åpen, men det plager meg å la båten stå med åpen ventiller!

Svar

Hei Mathev!

Kuleventilel, er betegneslsen på Norsk.
Det sikreste er å stenge alle ventiler. Det du har hørt om, er ventiler som er tømt for vann, disse skal stå i 3/4 stilling for ikke å bli frostsprengte, det vil si at huset sprekker.
Kuleventilene som hos deg benyttes som vanninntak til motor eller avløp bør være stengt.
 
Du kan også snakke med ditt forsikringsselskap om dette. Husk at du kan forvente litt høyere forsikringspremie, dyrere forsikring dersom du velger å ha båten ute i vinter. Selskapene praktiserer dette forskjellig.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, jeg kjøpte en Nidelv med ny kallesje sist vinter. Da den ble sjøsatt i mai tok vi på den nye kallesjen.I juli begynte vi å se antydning til dannelse av mugg på innsiden. Jeg var i båten i dag og da var det mugg over store deler av kallesjen. Kan ikke se noe på utsiden, den virker heller ikke fuktig på innsiden. Hva kan dette skyldes, eventuelt hva kan jeg gjøre med det selv?

Svar

Hei !
 
Det første man skal gjøre er å vaske dette bort med en gang.
Gjør det selv metode er ship shape men som jeg vet bruker man ikke riktig dosering , så kan man ødelegge duken.
Generelt utfører seilmakere, vask og impregnering og har gode resultater med å få vekk jordslag.
Vaskeriet har egne midler som man har kommet frem til.
Ønsker du tips om hvem som kan utføre jobben så kan jeg hjelpe deg videre.
 
Årsaken til muggdannelsen er at det er for tett inne under kalesjen, man må ha mer lufting inn under kalesjen.
 
Mvh Tom Sollie.

Spørsmål

Hei Tom. Jeg har en gammel trebåt som jeg har skapet og pusset helt ned. Den var fra tidligere satt inn med olje, og muligens noe lakk. Jeg har nå startet med rå linolje for å mette treverket, men er det noe lakk som kan brukes som ekstra beskyttelse over oljen?
Eller bør jeg holde meg til olje?

Svar

Hei Håvard.
Selv sverger jeg til lakk, og siden du har brukt linolje så kan det være lurt å lakke.
Ravilakk er billig og god. Bruker du benar olje så er det greit med bare olje.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei !
Har du et godt tips om hva jeg skal bruke for å bygge opp krybben min, så den kommer ca. 60 cm over bakken.Jeg må det pga drevet. I fjor satt jeg den på to lecablokker,dvs jeg stablet to stk. oppe på hverandre slik at jeg brukte 12 blokker totalt. Dette ble for utøtt. Har en 33 fot daycruser. Krybben er en vanlig krybbe av tre.

Svar

Hei Bjørn Egil.
Europaller er godt egnet!
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hvor kan jeg få tak i ny takkelesje til Viksund 660?

Svar

Hei Øivind.
Det enkleste og beste du gjør er å få tak i en Kalesjemaker(Seilmaker) og får han til å ta mål og lage en ny til deg. (Jeg forstår det slik at det er duken over åpningen i hardtop du ønsker å få ny.)

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei
Har en 37 fot seilbåt som er ett år gammel. I fjor hadde vi opplag i boblehavn og har tenkt det i vinter også. Det diskuteres hva som er best for båten; boblehavn eller på land. Seilbåten har glassfiberskrog og ikke epoksy.

Svar

Hei Carl Erik.
Når båten ligger i vannet om vinteren så har den en mye mer stabil tempereatur i skroget og inne i båten. Dette tilsier at båten har det bedre når den ligger på vannet hele året men det kreves mer påpasselighet mht. kondens, så monter avfukter og litt varme så har båten det best når den ligger i bobblehavn.
 
Hilsen Tom Sollie


Nytt spørsmål fra Carl Erik:
Takk for svar. Det var det svaret jeg håpet på.
Noen sier at båten trekker vann og blir tyngre. Har du noen formening om det?
 
Mvh
Carl Erik

Oppfølgende svar fra Tom Sollie:
Hei igjen.
Dersom båten trekker vann og blir tyngre , da er det fare på ferde. Dette skjer nok ikke med båten din
For at dette skal skje så må gelcoaten være full av sprekker eller det er store skader på skroget under vannlinjen.Det er glassfibrene som trekker vann.
Du kan ta det helt med ro.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei skal kjøpe min føste båt nå.hadde tenkt en skjærgårdsjeep på ca 15 fot og til ca 60000.har du tips til en driftsikker og trygg båt?Ny eller brukt?

Svar

Hei Nicolai!
 
Greit å velge en skjærgårdsjeep som førstegangskjøper. Dessverre får du neppe noen ny båt med motor for den summen du nevner men hvorfor kjøpe nytt når det finnes mange fine brukte !
Jeg vet hva jeg ville velge men vi her være nøytral mht. fabrikkmerke, men det finnes et merke som har vært på markedet veldig lenge her i landet og har en god stabilitet og tar sjøen godt. Kjøper du en slik med en firetakter har du en driftsikker og god båt som er lett å omsette hvis du senere vil velge en annen båttype. Se på finn.no for het finner du det jeg snakker om.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei, har kjøpt meg en gammel plastsnekke, tidligere eier har arvet båten, er usikker på båttype og motor. Tror det er Luna båt 23 fot, motor har nr.6560161301 under nr står det, CR 4 HO.
Tror båt og motor er fra -77.  Fant reg.nr. L-30329, men har ikke lykkes med og finne ut av det. Håper du kan hjelpe.

Ny melding 30. juli:

Hei, prøver igjen med noen bilder av båt og motor. Fant ut etter att jeg vasket motoren at det var en Mercedes, men ikke volum og årstall.
Har funnet på nettet noen båter som kalles Luna på 19 og 26 fot, men ikke 23. Den skal visst nok være Dansk.
 http://www.dba.dk/asp/soegning/detail.asp?annonceid=61410886

--
Hilsen Odd Roger.

Svar

Hei igjen Odd Roger !
 
Jeg har sett på bildene dine og jeg gjenkjenner båten som Bærumsnekka.
Denne båten er laget på et Viksund skrog avstøp og endret for et et mer rommelig snekkelignende skrog. Disse båtene ble laget, dels selvstøpt på Hurumlandet og formene ble etterhvert solgt. Båtene ble bygget på midten av 70 tallet og innredet i alle varianter etter eiers behov. Mersedesmotorene som ofte ble brukt, var mariniserte bilmotorer OM 636, som du har, og som har et sylindervolum på 1, 8 ltr. Motoren er  mest sansynlig fra  60 tallet.
Har søkt etter tilsvarende på nettet men finner ingen i øyeblikket.
 

Spørsmål

Hei
I saltvann benyttes zink-anoder og i ferskvann benyttes anoder ac magnesiun. Hva med båter som ligger nederst i Glomma (og andre elver)? De benyttes i saltvann men har jo mest opphold i ferskvann.
Videre har jeg hørt påstand om at aluminium er langt bedre enn zink, stemmer det ?

Svar

Hei Ulf.
Nå er det sånn at ingen båter har det samme behov for offeranoder og slik er det også med vannkvaliteten båten ligger i, den er forskjellig fra ferskvann, brakkvann til mer saltholdig vann. I utgangspunktet så er det som du sier men skal alt stemme må båten måles, alle gjennomføringer, drev alt. propelll- aksel osv. Alle disse detaljene har en egenspenning som måles i millivolt. For å få avstemt spenningen mellom de forskjellige metallene må båten måles og så må spenningsforskjellene utlignes med alt. sammenkobling samt å tilføre offeranoder og ut fra resultatet kan det være fornuftig å bruke ren Aluminium fremfor Zinkanoder. Avhengig av materiale skrog sammen med påtrykt spenning så er det hele mer komplisert enn så.
Du må i alle fall, dersom båten din ligger fast i båthavn med tilgang til ladestrøm, kontakte dine nabobåter dersom disse også ligger med ladestrøm på, for så i felleskap finne fram til beste løsning på offeranoder, eventuelt andre tiltak.
 
For mere info kan du kontakte Electroarine, det han ikke vet om galvanisk tæring....
 
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Vet ikke om jeg er på rette plassen å spørre, men vet du om noen som leverer eller lager tremastre? Trenger hoved- og mesanmast til colin archer kopi 39 ft.

Svar

Hei Wenche.
Jeg har søkt på nettet og funnet fram til Sollerudstranda Kystkultursenter, Drammensvn. 280. Oslo,  E-post  tlf. 22733891.
De annonserer bla. Rigg, beslag mm.
Alternativt kan du ta kontakt med seilmaker Brodersen i Lyngør.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har to VP Tamd 61 A. Den ene motoren må jeg ta spaken helt bak for at den skal gå i revers. Den andre funker normalt. Noen peiling?

Svar

Hei Trond
 
På spakene dine er det som regel to muligheter for å koble til kabelen.Dvs. det blir da to forskjellige slaglengder. Det ytterste hullet på spak på dashbord gir maks slaglengde men på gearspaken på gearet blir det motsatt.her er det det inneste hullet som gir maks slaglengde. Sjekk om kablene er koblet likt.
Ellers så er det mulig at du bare kan justere på kabelen.
 
Hilsen Tom Sollie
 

Spørsmål

Hei jeg har en Nidelv 23 DC med en Mercruiser 205 HK innenbords ferskvannskjølt. Det blir kaldt i mitt område på vinteren, opp mot 20 minus. Hvilke tilltak må jeg gjøre før vinteren?
Stian

Svar

Hei Stian

Jeg kan gi deg en generell beskrivelse av vinterkonservering av båtmotor med ferskvannskjøling.
Når det gjelder det lukkede ferskvannskjølesystemet så må du ha frostveske på motoren.NB. spesiell frostveske for motorer med aluminiumstopp. Følg anvisninger mht. vann mengde på motor og anbefalt innblanding av frostveske.
Når det gjelder det åpne systemet, saltvannssiden så må dette konserveres med kjøring i ferskvann og deretter blanding 50/50 frostveske og vann. For å være helt sikker så tapper du ned varmeveksler og andre kjølere på saltvannssiden. Ta ut impeller og heng denne i en lukket plastpose på pumpen til neste år, hvis du ikke skifter denne på våren.

Har du til hensikt å ha båten på vannet så lar du impelleren være men følg ellers samme anvisning.
Ellers så anbefaler jeg deg å skifte motorolje og olje filter,( varmkjør motor før du tapper), tapp av vannutskiller, skift brennstoff filter og ha gjerne kondensfjerner på drivstofftanken.Ps.En liten skvett toppolje, (olje til totakter) ,i drivstoffet før du stanser motoren for vinteren konserverer både motor og brennstoffsystem.

Du kan også lese om konservering av motor i båtliv, tror det var nest siste nr, i fjor.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Jeg har kjøpt en ALO 32 fot motorseiler fra 1985. Den er for "rank": Minst 5-6 cm for høy foran og tilsvarende for lav akter (det avrundede akterspeilet er i kontakt med vannet, og det skal det neppe være). Er det mulig og tilrådelig å legge ballast foran for å vippe opp båten bak? Jeg har plass under køyene foran, i stuerommene, men lurer på om det vil påvirke båtens stabilitet og bevegelser. Jeg har ingen mulighet til å påvirke plasseringen av de faste "installasjonene (mast, motor, tanker).

Svar

Hei Harald.
Det enkleste du gjør er å finne tilsvarende båt å ta mål forut og akter for så å sammenligne med din egen. Du har nok rett i at akterspeilet ikke skal ligge nedi vannet.

Alle båter må jo "trimmes" og den som kan best gjøre dette er deg selv. Finner du ut at båten ikke oppfører seg som forventet må du rett og slett prøve deg fram. Hovedvekten av ballast skal jo ligge i kjølen og mange fortrekker å bygge på kjølen men forsøk med plastkanner med "lockebus" å prøv deg fram. Aller helst bør du få med deg en som kjenner båttypen. Hva med selger?
 
Hilsen tom Sollie

Spørsmål

Løpende rigg og skjøter stivner med årene...ellers ok.
Kan de mykes opp, eleer er det bare å skifte "rund baut"?

Svar

Put tauverket i vaskemaskinen på skånsom vask. Det får vekk saltkrystallene som sliter tauet, og gjør det mykt igjen.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Hei
Har en 39 fots ketch fra slutten av 70-tallet. Dekket har begynt å heve seg over salongen, og skroget blir bøyd innover når vantene strammes. Kan du hjelpe med årsaken og forklaring på hvordan jeg fikser? Eventuelt gjerne henvisning til en bok eller nettsted som gir detaljene. På forhånd takk

Svar

Hei.

Dette høres alvorlig ut og jegvil av sikkerhetsmessige grunner anbefale deg å ta kontakt med en båtbygger som kan se på dette.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hvordan få tilbake den sorte fargen på en falmet fenderlist som også har fått sin "dose" med polish?

Svar

Hei Anders.
 
Det finnes mange måter å få tilbake fargen på falmede plastlister på, men dessverrre så varer det ikke lenge før plasten får tilbake den gamle falmede fargen.

Selv bruker jeg "renset parafin" som jeg kjøper på apoteket. Den går en stund etter at den er gnidd inn i materialet til du får fram fargen. Smør gjerne 2 til 3 ganger for å oppnå jevn farge. Må deretter påsmøres minst en gang pr år.

Lykke til
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, jeg har en eldre 4hk Yamaha som ikke kjøler. Hvordan får jeg ut impelleren?

Svar

Hei.
Du må skru av undervannshuset og trekke dette nedover slik at du deler dette fra stammen. Før du gjør dette må du skru av klossen som skjøter gearstangen som ligger paralellt med drivaksel. Du finner denne klossen i en åpning i gearstammen med et gummideksel over. Vær oppmerksom på at drivaksel kan sitte fast i motorspline så derfor må du være forsiktig når du demonterer. Når du har demontert, ser du impellerhuset som sitter rundt drivaksel ovenpå undervannshus som du skrur av. Deretter trekker du impeller av drivaksel.

PS.Har du sjekket åpningene for vanninntak i undervannshuset.

Håper dette kan hjelpe deg.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei, jeg har en gammel trebåt uten overbygg, men med kalesja. Den har nå stått på land i fem år og har en del sprekker i treet under vannlinja. Sprekkene er ca 5 mm dype. Noen litt mer. Hvordan får jeg den skikkelig tett? Hele båten er nå nedpusset og skal gjøres klar til sjøsetting. Hvilke olje må jeg bruke? enar..owatrol..er dette noe å bruke?

Mvh Geir O B

Svar

Hei Geir Ove.

Slike sprekker som du omtaler, de skal gå sammen når båten trutner. Det vil si etter at båten har ligget på vannet en stund. Jo varmere det er i vannet jo fortere trutner båten. Er båten klinkbygget anbefaler jeg ikke å drive sprekkene, men er den glattbygget så kan du tette med bomullsgarn.
Du kan, før du setter ut båten, fylle litt vann i kjølen, og dekke til bordene med gamle tepper, striesekker og lignende, samtidig som du fukter med vann. Da vil sprekkene bli mindre. Du må ikke fylle sprekkene med tettningsstoff som ikke blir presset ut når båten trutner. Jeg anbefaler at du spør etter Farm hos fargehandler og følger anvisninger som står på boksen. Får du ikke tak i dette stoffet så kan du legge i tykt fett, vannpumpefett, i sprekker og nater før du setter ut. Pass på å ha tilgang på kraftige lensepumper og tilgang til strøm, dersom du ikke kan la båten henge i krana når du skal sette ut.
Håper dette hjelper deg videre men la gjerne en av gamlekara i båthavna ta en titt på sprekkene du har.
Når det gjelder olje og lakk så er det om å gjøre å finne ut av hva som er brukt på båten tidligere. Ønsker du en blank overflate så er vanlig båtlakk å foretrekke men da må treverket oljes først. Skal bu bare bruke olje så oppnår du selvfølgelig ikke samme overfalte men for treverkets del så er dette å foretrekke.
Alternativene du selv nevner er helt greie.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg leste med stor interesse artikelen om renoveringen av TwoStar36 i Seilas nr.05/2009. Der sto det bl.a. at krakkeleringer i luker av akrylglass kan fjernes ved rubbing. Hvilket produkt fra 3M er det som blir nevnt der? Hvor får man kjøpt dette? Hvordan er fremgangsmåten? Vil dette fungere på luker fra Lewmar (fra 1999)?

Svar

Hei
Oppussing av luken står på den lange listen over hva som skal gjøres. Jeg fant et produkt hos Bauhaus på Liertoppen som ser ut til å gjøre jobben. Veiledningen på flasken er på tysk, og det er en av grunnene til at den ikke har blitt brukt. Planen er å prøve å rubbe først for å se om det fungerer.
    Jeg har ikke undersøkt noe mer om produktet fra 3M, men det skal være utviklet for flyindustrien der det brukes på frontruten.
Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Hei. Ser i siste utgave av seilas at dere føler oppussingen av en Twostar fra 80-tallet. I fjor kjøpte jeg også en 80-tallsbåt og som man må regne med er det behov for noe utskifting og oppgradering. En av de tingene vi har lett etter helt siden vi kjøpte båten er nye "føtter" eller fester til et par av rekkestøttene. Disse har rett og slett sprukket. Foreløpig gjør de heldigvis jobben, for det har vist seg at det er vanskelig å finne noen som kan svare på hvor man får tak i disse, selv om de var veldig vanlige på båter fra denne tiden og i mange år etterpå. Nå så jeg at denne Twostaren har akkurat samme rekkestøttefester, og håper på at du eller noen i Seilas sitt nettverk kan hjelpe meg å finne ut hvor jeg skal henvende meg får å få bestilt et par nye. Om det er ønskelig har jeg et par gode bilder på hva det er jeg er ute etter.

Svar

Hei
Plastimo har disse. Du finner disse rekkestøtteføttene på side 512 i katalogen. Atrikkelnummer 29934. Seatronic i Moss eller Swang i Osl er en forhandlere av Plastimo. Se www.plastimo.com/sv/.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Forige eier har bårt seg inn til dobbeltbunnen i båten. Hullet er som et skruehull \ pekefinger Hvordan reparerer jeg dette enklest mulig? rekkefølge av midler osv

Svar

Hei Henning.
Du opplyser ikke om det er boret i innerbunn eller gjennom bunnen i selve skroget.
Er det bunnen i selve skroget og hullet er tørt, dvs. det ikke er fuktighet i glassfiber så kan du gjøre følgende.
Hullet slipes i en diameter på 5-10 cm- avhengig av skrogtykkelse. Slip slik at du får en grop inn imot senter av hullet.
Dette er greit dersom du kan legge båten opp ned. Hvis ikke blir det verre. Deretter så klipper du til små stykker, rundinger, i økende størrelse, med  glassfiber matte slik at den minste støpes inn i hullet, dekker hullet på kantene.Denne må herde før du går videre. Deretter støper du lag på lag med resten av ringene til du har kommet jevnt med skroget. Når dette er herdet så slopes og sparkles ujevnheter og så til slutt slper du og legger et lag med topcoat over før primer og bunnstoff.
Håper dette kan hjelpe deg.
Er du usikker så snakk med en som har jobbet litt med glassfiber og polyester.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei!
Hvordan kan jeg få tilbake den fine brun fargen i en teakstyle dørk som er blitt svart og grå etter flere år uten behandling?

Svar

Hei Geir Tore.
 
Det er vannskelig å uttale seg korrekt når jeg ikke kan se teakskaden men du får prøve med teakrens for deretter å gå fysisk til verks. Har det gått sopp nedover i teaken så kan den blekes, men som regel med dårlig resultat.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Jeg har en 50m og en 20m kortlenket 10 mm kjetting jeg ønsker og skjøte sammen. Hvordan kan man skjøte disse slik at skjøten ikke blir et (for) svakt punkt? Man får jo tak i C skjøter som klinkes sammen, men disse er jo ikke sterke nok og skal visstnok kun brukes midlertidig. ref http://www.plastimo.com/catalogue/1/6260006.html
Så, hva gjør man?

Svar

Hei Frank.
 
Du kan skjøte kortlenket kjetting med koblingslenk. Husk det er ikke lov og skjøte kjetting for løft.
 Dim: 400x300px Description:   Notes:
Skal kjettingen gå i ankervinch med nokke så kan du få problem med denne skjøten. Da må du i tilfelle åpne en løkke, bøye ut for sammenkobbling for så å sveise. En slik sveis bør utføres av fagfolk for å strekke og herde sveisen. Dette må du selv avgjøre avhengig av hva du skal bruke kjettingen til.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Var så uheldig at jeg smurte bunnstoff på alubåt. Gått over med stoff som fjerner bl.a. bunnstoff, brukt slipemidler i tillegg og fått fjernet det meste tror jeg,men er jeg helt trygg eller hva tror du jeg evt må gjøre i tillegg?

Svar

Hei Steinar.
Avhengig av å vite hva slags bunnstoff du smurte på aluminiumsbåten så kan jeg ikke gi deg et korrekt svar. Det finnes spesielt bunnstoff for aluminiumsbåter som alternativ.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Finnes det noe reelt alternativ til bunnstoff? Jeg har anskaffet meg en 18 fots bowrider som vil stå ved Vallø Marina. Vil bunnstoff redusere hastigheten?

Svar

Hei Steinar.
Hvis jeg forstår deg rett så skal denne båten stå på land når den ikke er i bruk. Hvis så er tilfelle, dvs. du skal bare bruke båten i weekend osv. så er det greit å ikke bruke bunnstoff. Den glatte bunnen som er på båten når den er ny gir minimal friksjon. Skal båten ligge ute er det nok best å bunnsmøre.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei,septiktanken gikk tett i fjor, og det kom søl på utsiden gjennom luftehull og luken. Etter å ha fått åpnet tanken fylte vi sanitærvæske i et forsøk på å fjerne lukt. Vi har spylt tanken og innsiden av skrog med ferskvann, samt vasket med såpevann inne i båten der vi kommer til. Men vi blir ikke kvitt sanitærvæske lukten. Har du noen gode råd for tiltak?

Svar

Hei Steinar

Jeg har dessverre ikke noe løsning på dette problemet som du beskriver.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei! Jeg bor i min 42 fots seilbåt. Jeg foretrekker å ligge med baugen mot land(ligger longside på betongbrygge) Problemet er når det er litt vind. Jeg har akterkabin men blir gjerne vekket når jeg sover av plagende bølger som slår inn i skroget. Har hørt det er mulighet for å legge noe i vannet akter for å forhindre at bølgene slår i skroget. Har du noe konkret?

Svar

 Hei Eirik.
Jeg har vel egentlig ikke noe godt svar på problemet ditt men jeg kan tenke meg at du kan prøve å lage til en demper utvedig som du kan henge under akterenden, med tau som festeanordning i alle fire hjørner. Skum gummi ca 5 cm, som er sydd inn i pvc duk med maljer som en "madrass" kan gjøre underverker. Denne kan tas på dekk når du skal bruke båten.
Her må du nesten bare prøve deg fram.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Kjøpte meg en benatau first 18 fra 1979 i fjor. Hvor ofte bør man ha på nytt bunnstoff, hva slags bunnstoff kan du anbefale? Den brukes i ferskvann.

Svar

 Hei Kjell.
Dersom båten din har gått i saltvann tidligere bør du fjerne bunnstoffet. Ellers så er det brukt "fenomix" som bunnstoff i ferskvann. Fornyes når det blir stygt.  Alternativt kan du ganske enkelt vokse bunnen 2-3 ganger dersom den er fri for primer og bunnstoff.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hvor bør skroggjennomføringen være? Bør slangen føres til akterenden, eller korteste vei til skrogsiden? Noen hensikt å ha utløpet så høyt oppe som mulig, eller kan den føres ut like over vannlinjen? Bør det være utløp til begge sider? (Pumpe f.eks. Rule 2000 eller 3700.)

Svar

 Hei Terje.
Det er utvilsomt det sikreste å føre slangen fra lenspumpen akterover med skroggjennomføringen i akterspeilet dersom det er mulig. Dersom du ikke har den muligheten så kan du montere en tilbakeslagsventil, samtidig som du fester slangen helt oppunder dekk, men da så langt akter som mulig. Når det gjelder valg av pumpe så vil forhandleren hjelpe deg.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, jeg har en aluminiumsbåt som ikke er selvlensende. Jeg vil derfor montere en elektrisk lensepumpe med nivåbryter. (neddykkspumpe) Er dette å anbefale med tanke på galvaniske strømninger?
Tenker på nivåbryter av typen Rule echo switch, der bare selve føleren ligger nede i vannet og alle elektriske kabler ligger over vannet. Det vil jo gå strømkabler til lensepumpen nede i kjølsvinet, men der vil det jo bare være strøm når bryteren kobler inn.

Svar

Hei Håkon.
Den føleren du benevner kan jeg ikke finne i Rule assortiment, men nå er det slik at det er bare den ene lederen som går til pumpa som ligger ned i vannet og denne er isolert. Selve bryteren i nivå bryteren er jo også isolert for ellers ville den ikke virket.
Det vil med andre ord kun gå strøm gjennom bryteren når den er innkoblet og da er jo pumpa igang også.
Slik dette virker har du jo ingen ting å frykte men du kan lage en nivåbryter selv som ikke har kontakt med vannet i båten i det hele tatt. Du kan feks. bruke en defekt tankmåler og montere en microswitch på denne. Du kan i tillegg montere inn en pumpe som suger vannet fra kjølsvinnet i en slange og således vil du eliminere alle muligheter for tæring.
Uansett så kan du tilleggsisolere med en myk siliconstrømpe utenpå eksisterende kabler.
Du kan også snakke med Seatronic som leverer Rule pumper.
 
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

hei. lurer på hvem som tar på seg jobb med og plaste eller bruke glassfiber på en 47 fot skøyte? Og hvor mye det vill koste?

Svar

 Hei Henrik.

Jeg kan desverre ikke svare  deg på ditt første spørsmål for jeg kjenner ikke din adresse. Generelt har jeg en formening om  at eier ordner slik støping  selv.
Dette er absolutt siste løsning på siste reis på skøyta og anbefales i utgangspunktet ikke. Skroget vil ganske enkelt råtne innenfra. Råte som er vannskelig å oppdage når skroget er belagt med glassfiber. Dessuten må skroget slipes helt rent for tjære, maling og oljerester før du smører fortynnet gelcoat før du legger første laget glassfibermatte. Denne båten er så stor at den vanskelig kan legges på siden under arbeidet og dette vanskeliggjør arbeidet slik at dette vil bli en skikkelig grisejobb.
Velger du alikevel å gjøre dette bør det legges minimum 3-4 lag med 450-600 grams matte, og denne bør legges helt opp under fenderlist.
Du må påregne å bruke 300- 400 l. polyester og  150 kg med matte minimum samt tynner herder og topcoat.
Dette er bare et anslag for å gi deg en pekepinn på utgiftene som vil variere avhengig av hvor du får kjøpt varene.
Jeg anbefaler heller at du driver nater med bommullsgarn og træredrev og eventuelt bly-kobberplater hvor det er nødvendig.
Alt avhenger av skrogets tilstand og det er umulig for meg gi noe eksakt løsning.

Lykke til vidre.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

hei! Jeg kjøpte i fjor sommer en Arendalssnekke på 23 fot. Nå er jeg nødt til ta den opp fra vannet for vårpuss. Spørsmålet mitt er om du vet hvor mye en slik snekke veier? Finner det ingen steder på nettet. Evt også hva som er beste mulighet for å ta den opp, henger eller kran.

Svar

Hei Endre.
Du sier ikke noe om dette er en plastsnekke eller tra snekke. Har den overbygg, vindskjermer, hytte i tre, osv. så påvirker dette vekten noe. Du kan ta utgangspunkt i at båten veier mellom 1500- 2000 kg. Avhengig av overbygg eller ikke.
Vekten på motoren har også noe å si.
En slik båttype bør tas opp med fastmontert kran i båthavn eller med kranbil.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei. Pulpitt'en knakk i vinter etter pressening som ga etter. Eldre sak (ikke syrefast stål) på en Wiking 28 fra-77. Kan dette sølvloddes/slagloddes? Andre tips for reparasjon?

Svar

Hei Rune

Der er ikke godt å si hva slags materiale du har i pulpitt hvis det ikke er syrefast stål, så her må du se godt etter i bruddstedet. Har dette messing farge, gult så er det greit å slaglodde, men sølvlodd krever mindre varme og legger fra seg en glatt flate uten særlig bearbeiding og er minst like sterkt som slaglodd.

Har en mistanke om at dette er en legering som uansett kan loddes. Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg videre.

Lykke til !
Hilsen Tom

Spørsmål

hei, jeg var uheldig med båtvasken i høst på min nye båt. Jeg skulle vaske den ved et uhell så brukte jeg en skrubb som jeg trodde var ok, men det viste seg at den hadde en stålull lignende overflate, noe jeg ikke så når båten var våt. Resultatet ble sjenerende striper under fenderlista. Hva mener du at jeg kan gjøre med dette , for å få den pen å blank igjen?

Takknemlig for svar

Svar

Hei Arve
Her tror jeg det er snakk om å rubbe med fin rubbing for å få bort stripene men før du gjør dette bør du prøve å bruke kun voks for da kan du polere stripene bort hvis de ikke er for dype. Uansett må du polere etter at du enventuelt har brukt rubbing.

Lykke til.

Hilsen Tom

Spørsmål

Hei.
Jeg har en Nidelv 1800 Sport med deler av dørken, diverse luker og deler av badeplattformen i tre. Aner ikke om det er teak. Lakken på disse er litt stygg og jeg tenkte å pusse de lett og lakke dem på ny.
Hvilken type lakk bør jeg bruke?

Må jeg vite hvilken type lakk som er blitt brukt før, eller betyr ikke det noe?

Svar

Hei Ronny

Sannsynligheten for at det er teak i treverket i din båt er meget stor, men det finner du fort ut når du begynner å slipe vekk gammel lakk. Teak har en meget spesiell lukt og struktur. For å få det beste resultatet med lakk på teak detaljer så anbefales "epifanes" teak-lakk.Uansett så bør du fjerne all gammel lakk for å få best mulig resultat. Er det ikke teak, kan du bruke vanlig oljebasert båtlakk. Lukter det kanel av pussestøvet kan materialet være merbau.

Skal du bare "lakke over" må du sjekke ut at den gamle lakken er oljebasert eller en polyurethane-lakk. Tips- ta med deg en detalj til fargehandleren. Han ser dette med en gang.

Lykke til.
Hilsen Tom.

Spørsmål

Hei.
Har en seilbåt, som jeg kjøpte brukt ifjor.
Har spylt av det meste av gammelt bunnstoff, men er usikker om det er nok. Må jeg pusse eller skrape bort alt gammelt bunnstoff?
Må det primes hele bunnen?. Er det farlig å legge på formye primer, der det ikke er nødvendig?
Skal ha nytt farge på bunnstoffet, og skal bruke selvpolerende stoff. Dette er benyttet tidligere også og av merke Hempel. Smart å benytte samme fabrikat igjen.

Svar

Hei Eirik

Alt løst bunnstoff må skrapes vekk og der hvor bunnstoffet er helt borte bør det primes. Dersom det er flere lag bunnstoff kan det være lurt å skrape vekk alt bunnstoff. Dersom det gjelder plastbåt så er det greit å sandblåse, men her er det et prisspørsmål.
Det er ikke farlig å legge på for mye primer men unødvendig og bruk for all del samme fabrikat på bunnstoffet.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Heisan, har bestilt ny aluminiumsjolle som skal ligge i sjøvann i sommer. Hvilket bunnstoff skal jeg bruke? Hva med Turtle marine wax alene på en alubåt?

Svar

Hei Håvar!

Jeg tror produsenten av alubåten kan gi deg de rette svarene her, for alubåter er helt utenfor mitt felt. Du får kjøpt eget bunnstoff for aluminiumsbåter. Lykke til alikevel.

Hilsen Tom

Spørsmål

Hei! Min svært gamle, men godt velikeholdte Herwa Grimsfjord 23 begynte å lekke i fjor høst. Det sto en liten stråle der akselen kommer inn i båten, men det er så trangt der at det var ikke mulig å se nøyaktig hvor vannet kom inn. Jeg har nå tatt ut akselen og tenker å skru ut selve gjennomføringen fra utsiden for å sjekke denne. Skroget er i god stand etter sandblåsing og påføring av mange lag primer for to år siden. Men ved nøye inspeksjon ser jeg nå at vi i fjor har subbet nedi og skrapet av primer i noen striper midt under bakerste halvannen meter av båten. Spørsmål 1:Kan dette være nok til å få en lekkasje på flere liter i timen? 2: Er det noe jeg bør være spesielt oppmerksom på når jeg tar ut gjennomføringen for akselen? Vennlig hilsen Egil

Svar

Hei Egil.
Det kan virke som om du har en brist eller tæringgsskade i hylserøret ditt. Derfor bør du, som  du selv sier, ta dette ut for kontroll. Det er nok her du finner lekkasjen din. Selvsagt kan det ved slag på stevnlagret ditt også medføre lekkasje mellom dette og skroget. Når du monterer hylserør til stevnlager bør du bruke hamp og tettningstoff på gjengene og skru kraftig til. Når du skal montere stevnlagret på akterstevn må du kontrollere at flatene slutter tett til hverandre. Settes inn sammen med propellaksel. Deretter bruker du tettninggstoff, sica eller tec7, på akterstevn, trykker stevnlagret tett inntil og venter til dette er nesten tørt før du trekker til. Dette for at ikke tettningsstoffet blir presset ut når du skrur sammen. 
Når det gjelder skaden du har under så bør du sjekke heljern, skruene, om disse er løse og båten kan ta inn vann her.
Er stripene gått inn til glassfiberen så bør du påføre topcoat før du primer og påførre bunnstoff.

Spørsmål

Hei Tom! Har kjøpt ett halvfabrikat FM35(Freddy Mikkelsen)og innredningsarbeidet gjenstår med 30%, tenkte å forlenge båten bak der den er flat i bunnen med 2 meter.Tenkte lage sideformer sb/bb og bunn,før kuttet gjøres. Hvilken glassfibermatte anbefaler du å bruke (300-450-600)? og hvor langt inn på trenges å nullslipe(innvendig)på dem kuttede delene for best sammenheft/styrke?.Så for meg totalt tykkelse over vannlinje 8 mm, og 12-15 mm i bunn,dem siste 2-3 mm tenkte jeg ta utvendig skrog, tror du det holder mht.styrken på forlengelsen?Er det noen spesielle slippmidel, filler,glassfibersparkel,du anbefaler?Noen spesielle spesielle produkter du har kjenskap til som sluttarbeid undervannlinjen for hindre glassfiberpest? På forhånd Takk!

Svar

Hei Toralf.
Dette er en skikkelig utfordring du begir deg ut på men med god innsikt og nøyaktighet sammen med en god porsjon tålmodighet så går nok dette bra. Du beskriver forberedelsene med å lage side og bunnformer. Hvorfor ikke lage dette under ett for så å feste formen til skroget med popnagler for så å støpe innenfra. Utfordringen her blir når du sliper ned endekuttet til en kileform samtidig at du skal få godt vedheft utvendig og innvendig. Anbefaler 10-15 cm lengde nedsliping i kileform.Glassfibermatten skal deretter trappes utover i kilen.

Selv om det er rette sider anbefaler jeg 450 g matte til å begynne med for deretter å bruke 600g. Tykkelse i skrog og bunn avhenger av hvordan skroget er lagt opp. Her bør du, før du begynner, snakke med de som har støpt båten.

Båten må dessuten ligge på en solid gigg av plank som strekker seg utover bak båten slik at du kan skyve akterdel bakover før du setter inn skjøteformen. Har selv vert med på dette tidligere og dette gikk helt fint. Slippmiddel som flytende voks er nødvendig deretter påføres gelcoat før selve støpingen begynner.

Du kan deretter lage sparkel selv ved å blande inn mikroballonger i gelcoat tilført voks slik at sparkelen tørker.
Til slutt vil jeg bemerke at ved en slik forlengelse av dette skroget kan medføre at båten kan få uønskede egenskaper, men dette skroget er produsert i 38 fots lengde med postitive resultater.
Lykke til!
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg har en Fenix fra 1981. Kjølen bygynner å bli nokså angrepet flekkevis av rust. Har som mål å behandlen kjølen skikkelig før båte settes på sjøen. Hvordan skal dette gjøres fornuftig?

Svar

Hei Bjørn.
Hvilke tiltak du må ta for å behandle rustangre på kjølen, avhenger av om kjølen er primet eller epoxybehandlet fra før.
Sannsynligvis så er den primet og for å få best mulig resutat så må kjølen sandblåses / sandvaskes. Dette er en større jobb som bør utføres av profesjonelle og det må dekkes til rundt og under båten for avfallet skal destrueres på godkjent anlegg.  Deretter primes kjølen, helst sprøytemales, for da trenger primeren godt inn i alle porer.

Du kan selvfølgelig bruke pusseskive på en vinkelsliper og fjerne den rusten du ser, prime og påføre bunnstoff men da må du påregne samme jobben neste år også.Husk anoder.
 
Lykke til.
Hilsen Tom.
 

Spørsmål

Hallo! Har en 80 modell Risør 27 med 200 liters dieseltank. Har så langt ikke hatt trøbbel med dieselen, men er vel bare et tidsspørsmål.
Hvordan hindrer jeg dieseldyr eller får vasket tanken nå den står slik til at det er absolutt umulig å komme til noen (eventuell) åpning?

Svar

Hei Per.

Får du dieseldyr på tanken er det best å ta tanken ut av båten for så å gjennomspyle og tørke, dersom tanken ikke har mannlokk. For å forhindre oppblomstring av dieseldyr kan du bruke tilsettningsstoff. Spør på marinaen der du fyller diesel.

Hilsen Tom

Spørsmål

Hei..
Jeg har en 28 ft. tresjark som jeg kunne tenkt meg å innstallert bgpr. på. Vet du om noen "farepotensialer" med å gjøre noe slikt? Hvor langt freme "må" bgpr. stå for å få noen virkning av den? Skroget er slett.
Mvh Svein Harald

Svar

Her ville det vært fint med et bilde av skroget ditt, både utvendig og innvendig. Et slikt inngrep som å montere baugpropell ien trebåt krever forsterkninger, utvendig og innvendig. Innvendig med støttespant, for at ikke bordene skal vike fra hverandre og generelt for ikke å svekke konstruksjonen. Utvendig må du ha hjelp av en blikkenslager for å ha noe å feste røret i.

Jeg vil ikke anbefale at du gjør dette selv uten å ha sett på andre løsninger som innvendig pumpe med jetdyser, krever fra
 ø 1" hull og oppover. Vetus hadde i sin tid slike "Jet pumper" og jeg er sikke på at disse finnes på markedet i dag.
Jo lenger fremme, jo mer kraft får du sideveis på båten og dysene som jeg beskriver kan settes lenger frem enn baugpropell.
Jeg har selv en tresjark på denne størrelse og tar gjerne imot en tilbakemelding fra deg. Kontakt Båtliv.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie
 

Spørsmål

Hei
Jeg har en Bavaria 39 C, ønsker nå og øke oppvarmings mulighetene med diesel vannvarmer, og evt. varmesløyfer under dørken, vil eventuelt flere ø16mm hull gjennom spantene svekke disse for mye, skulle man heller velge konvektorer til varmefordeling, om det er noen "tips" gode forslag til denne type oppvarming?

Svar

Hei Colbjørn!
Jeg forstår din skepsis med hensyn til å bore hull i spantene på din Bavaria. Med mindre verftet sier dette er greit så bør du absolutt unngå å bore.
Min erfaring med konvektorer er meget god. Konvektorer kan du greit montere under benker og i skott.  Konvektorer er dessuten greie å lage selv, dersom du ikke velger å kjøpe
disse ferdig.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hvordan bekjemper mann dieseldyr som allerede er etablert

Svar

Hei Per

Dieseldyr er en bakterie og her må det tømmes tank og vaske påfyllingsslange.
Deretter får du kjøpt tilsetningstoff for å forhindre videre oppblomstring.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei Tom
Jeg lurte på om du vet blandingsforholdet Eddiksyre og vann, og hvor lenge det bør stå i motoren før du tapper av.
Tror jeg har en del kalk avleiringer i motoren.

Svar

Hei Ole.
Jeg har desverre ingen erfaring med å benytte eddiksyre og vann for rensing av  kjølevannssystemet.
Når det gjelder problemet ditt så har du etter det jeg forstår problemer med kjølingen.

Jeg har undersøkt litt når det gjelder Mariner Optimax 250, for jeg kjenner ikke denne motoren. Denne motoren har elektronikk som varsler når du mister kjølevannstrykket.
For å utbedre dette må du ta av undervannshuset og skifte impeller.  Når du har tatt av undervannshuset så kan du samtidig sjekke øverst i kjølevannsrøret som går inn i motoren for her kan det sitte litt kalkavleiringer.

Hjelper ikke dette vil jeg anbefale det å kontakte serviceverkstedet.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Har en Askeladden Commuter 8. Har lagt på sjøen siden okt 2007. Kommer ikke opp iplan med denne nå. Drevet inne og flapsene riktig. Kan det være grodd til så mye under båten at motsatnden blir for stor

Svar

Hei Knut.
Tilsynelatende så har du kontrollert alt, men ikke klargjort båten for sesongen så da vil jeg anbefale deg å gjøre dette før du forsøker med noe annet. Om det er groe som er årsaken avhenger av hvilken vannkvalitet det er der båten ligger men sansynligheten taler for at groe er årsaken.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Er det riktig at faren for krypstrøm og tæring ikke er tilstede dersom lyspære/varmovn ombord kobles fra brygge via skjøteledning direkte til strømforbruker, i steden for via båtens landstrømsanlegg?

Svar

Hei Peder.
Skal du ha varme og annet i båten når den ligger på vannet så skal elanlegget ombord sikres med 2 X 10 A sikringer samt 30ma jordfeilbryter, dvs. landstrømanlegg.
Kabel fra brygge skal være i hel lengde og denne skal tilsluttes fastmontert støpsel ombord i båten med industrikontakt/støpsel eks. Ph 6H. Kabelen må ikke komme i klem i luker o.l. Da var det sagt. Dessuten skal et slikt anlegg kobles av aut. innstalatør men kan også kjøpes ferdig men må kontrolleres av innst.
På dette anlegget kan det monteres elektrolysblokker på inntaket på jordledning. Et rent og kontrollert anlegg skal da ikke gi krypstrøm. Dersom du benytter andre løsninger kan du få problemer med forsikring dersom det skulle skje et uhell. Så til ditt spørsmål: Et slikt  anlegg som du nevner, vil dersom det er benyttet støpsler/ kontakter og kabel som er olje og kjemilaliemotstandig og som står tørt ombord i båten, ikke gi mulighet for krypstrøm.

Ligger du i egen havn, privat brygge, kan du benytte deg av denne løsningen men ligger du i en marina så vil neppe denne marina godkjenne en slik løsning. Anlegget er ikke forsvarlig, og skal være under tilsyn når det er tilkoblet. Dersom du benytter båtens landstrømsanlegg og kobler dette kun til varmeovn så vil det neppe være snakk om krypstrøm. Vi også nevne at en slik varmeovn skal være fastmontert i båten.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, jeg er fersk båteier (ny Westbas 29 Offshore). Båten ligger i boblehavn i vinter. Kan du gi meg en trinnvis beskrivelse av hva jeg skal gjøre med båten over og under vannlinjen når våren kommer. Jeg kan svært lite om dette. Je vet for eksempel ikke forskjell på rubbing og polering, hard voks. Jeg har en båtpoleringsmaskin men ei gummiplate montert på. Rubber man f.eks. med selve gummiplata - eller skal det monteren noen ullgreier utenpå. Håper du kan gi meg en lettfattet veiledning. På forhånd takk.

Svar

Hei Kai!
Vedlikeholdet til våren avhenger litt av hvordan båten din ligger i bobblehavn. Er den tildekket? Er det luftavfukter i den? Eller, hvor kaldt det blir i vinter mht. isdannelse og annet rundt vinduer osv.
Nå som båten ligger der og hvis det er tørt kan det være lust å smøre på litt voks på utsatte steder hvor vann kan trenge inn.

Så til saken:
Generell vårklargjøring:
Vask båten grundig med såpe og skyll godt.Forsøk med polish å virder om dette vil være tilstrekkelig før du går videre. Dersom du må rubbe, men bare
hvis det er høyst nødvendig, så bruk ullskive eller skumgummiskive med borrelås. Vær forsiktig med hastighet for du kan lett svi rubbingen inn i
gelcoaten. (Blir brul gult). Rubb kun små felter av gangen. Poler deretter med hardglans polish.
Under vann, spyl og sjekk bunnstoffet. Bruk fortrinnsvis samme bunnstoff som tidligere.'

Lykke til
Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg har 3 lags primer fra Hempel + 1 lag Hard Racing som bunnstoff. Hva anbefaler du jeg videre skal bruke av bunnstoff for neste sesong.

Svar

Hei Jul-Øystein!
Jeg anbefaler deg å fortsette med selvpolerende bunnstoff fra Hempel.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei igjen Tom.
Jeg skal bygge kjøleboks i båten, og jeg lurer på hva som fungerer best av plast og metall med tanke isolering og evt. kuldebro. Jeg tenker på kanskje å ha 2-3mm alu. innerlining med glassfiberarmert polyester utenpå og deretter et isolasjonsmateriale.
Mine tanker er at:
Aluminiumet vil funger so en slags kuldelagring
Plasten som en barriere og
Isolasjonen som isolasjon.
Her er det som du kanskje forstår om å gjøre å spare strøm.

Jeg vil svært gjerne høre hva du tenker om dette.

Vennlig hilsen Trond

Svar

Hei Trond.
Erfaringsmessig så er den beste kjøleboksen støpt i glassfiber og isolert med polyurtetane skum i plater.(Innlandskum). Vanlig isolajonsskum kan
brukes med forsiktighet under innsprøyting i skjøter. Boksen støpes innvendig med glassfiber belagt med toppcoat.
Selvfølgelig kan du bruke aluminiumsplater dersom du har rimelig tilgang på det, men så var det skjøtene da!

Lykke til
Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg har en båt som tar inn regnvann som kommer opp framme i dørken. Venstre skott har begynt å bule litt, sannsynligvis pga vannet på innsiden. Jeg er usikker på om det er skum eller tre mellom ytre og indre skrog. Tror du hevelsen ikke brer seg dersom jeg får stoppet regnvann inntaket? Hva kan konsekvensen være dersom skummet eller treet mellom skrogene rotner, og hva bør eventuelt gjøres?

Svar

Hei Erik.
Avhengig av om skottet er av glassfiber eller finer som eksepelvis har sluppet i lamineringen så kan du skjære ut det skadede området ,tørke opp og
legge på plass ny plate innbakt i glassfiberarmert polyester. Er det derimot glassfiber med skum under, er dette et mer omfattende arbeide for da må
fjerne alt skum for skummet har da trukket til seg vann og dette får du ikke tørket opp. Anbefaler at du bruker finer innbakt i glassfiberarmert
polyester etter at du har lagt inn nytt skum. Vær oppmerksom på at enkelte båter er godkjent med skum i bunn men idag er dette mer uvanlig. Pass på at båten ikke endres mht.event. godkjenning.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei Tom.
Jeg har en Optimus som trolig har stått i min Piraya24 siden den fikk skrudd kjølen på for første gang. Det ene blusset er avstengt og blokkert i påvente av montering av nye deler, men det andre blusset fungerer som en drøm. Optimusen går på lampeolje og har en forvarmer som ser ut som en liten jetmotor. Hadde mye skumle og høye flammer mens jeg lærte meg å bruke tingesten(ingen bruksanvisnig), men har kokt mange middager etter at jeg fikk innsikt i funksjonen og Optimus'en fungerer utmerket. Det skal forøvrig sies at er ingen god idé å lære seg selv å bruke en Optimus! Jeg har i dag et godt forhold til Optimus'en og den gjør at jeg slipper å installere gass.

Mine spørsmål er som følger:
En venn av meg sa at Optimus'en er en tikkende bombe, jeg tenkte med en gang på trykktanken som også inneholder lampeoljen og det var også den han siktet til.
Er det hold i denne påstanden og kjenner du til ulykker med Optimus? Er det godt nok å få tanken trykktestet, eller burde skraphandleren få den?

Vennlig hilsen Trond

Svar

Hei igjen Trond.
Jeg forstår din bekymring for denne Optimus som betegnes 155. Det har vært flere ulykker med denne under ukyndig bruk. Jetmotorene, eller
flammekasterne som jeg kaller dem, er største risikoen. Derfor anbefaler jeg at du bruker  rødsprit til å forvarme med på den måten
vi brukte på en gammeldags primus og ikke åpne ventilen på brenneren før du er sikker på at denne er varm nok. Pass på at du ikke har brennbare
gjenstander i nærheten under bruk.

Når det gjelder tanken så er denne bygget i messing så hvis du ikke har lekkasje i tanken  så skal denne være ok.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hallo Tom.

Hva kan jeg gjøre for å få bort duggen på vindsjermen i min sjærgårdsjeep, sliter med dugg når kvelden kommer eller att der er fuktigt når jeg er ute.
Er der noen preparater som jeg kan behandle plexiglasset med for å få det bedre?

Svar

Hei Erik.
Velkjent problem dette, men jeg kan ikke gi deg annet råd enn at du prøver antiduggspray som du kan kjøpe på bensinstasjon eller helst i en
bilrekvisita forretning. Gi betjeningen beskjed om at dette skal brukes på plexi/acryl/lexanglass.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei. Jeg og flere i Lier båtforening lurer på hvordan man lettest kan fjerne tjære fra båtene våre (glassfiber). Vi har båtene våre liggende ved et alvorlig utslipp fra tidligere Nodest, dette siver opp i bassenget hvor vi har båtene våre. Dette er et problem som har pågått i mange år, som det endelig skal se ut til å bli en endring på. Metoden jeg har brukt før om årene er med diesel og gnukket og gnidd i times vis (og kanskje ikke så miljøvennlig).

Svar

Hei Geir.
Dessverre har jeg ingen annen erfaring med å fjerne tjære enn med margarin. Du leste riktig, rett og slett smør. Dette brukte vi før i tiden når vi var tilgriset av tjære fra steiner og fjell i vannkanten. Foruten felgrens som er et mer aggresivt rensestoff så har jeg ingen andre anbefalinger. Rett og slett, prøv Melange.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei og godmåren Tom Sollie..
Har ei tresnekke stående som jeg har bestemt meg for å resturere og forhåpentligvis sjøsette til sommeren-09. Jeg tror snekka er ei Skorgenes 25-26 fot og med en diesel 8-10Hk Sabb 55modell eller rundt dette år pluss/minus. Snekka har desverre ligge under sjøvatn, men etter som jeg har sjønt så var det ikke så mange dagene?! Jeg vet motoren må overhales og alt elektrisk nå nytt. Skroget ser 99,99% greit ut og hytte og resten kan bli veldi bra med noen timer med snikkring puss og div som må til. Men så kommer spørsmålet mitt; Jeg skulle svært gjerne hatt ei instruksjonsbok/manual eller liknende for denne båt! Hvor kan jeg få skaffet meg dette?? (NB; jeg er ikke sikker på om båten er en Skorgenes!?!?)

Svar

Hei Ole.
Det finnes neppe noen innstruksjonsbok for Skorgenes 25 tresnekke. Generelt så var det kun motor og utstyr som ble levert med innstruksjonsbok på denne tiden.For å identifisere denne båten så kan jeg kort nevne at båten fra stevn og over dollboard mot halegatt, har et oppbygget trestykke som setter sitt preg på båten. Dessuten har båten ribbespant, eikelister som sitter tett ca. 20 cm mellom ribbene. Skal du ha hjelp til å restaurere eller pusse opp denne båten så prøv å få tak i tidlegere eiere for da får du vite hvilken olje og lakkprodukter som er benyttet tidligere.Det var vanlig at det var Sabb 8-10 hk i disse båtene.Motoren tåler mye så når denne er rengjort for saltvann og skitt, smøres opp og tørnes så vil du nok berge denne. Selve skroget tåler jo vann så her er det bare å gå grundig til verks med å gjøre rent for så å smøre skroget inn med olje/ lakk og bunnen med primer/bunnstoff.
Lykke til!
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei Tom... Har en Ranafjord-star.16f. som har hatt sprekk i skroget å tatt in vann i skummet. vet du om jeg med fordel kan ta ut skummet å lage dragere som avstivere,eller er det skum som gjelder? lurer også på om jeg skal plaste et ekstra lag i bunnen hvis jeg går for dragere?.Skummet må uansett ut siden det er fylt med vann ,jeg tror at å begynne å tørke på det bare er bortkastet men er jo ingen ekspert på disse tinga:)gode råd åerfaringer tas imot med stor entusiasme

Svar

Hei Tommy.
Som du selv sier så må gammel bunn ut og skum fjernes. Det vil utvilsomt være best for deg å rense bunnen innvendig  og legge et ekstra lag i bunnen samtidig som du baker inn nødvendige avstivninger, maler med topcoat og legger ny bunn f.eks. i innbakt finer.
Det du må være oppmerksom på er at båten ikke lenger oppfyller kravene til sjøsikkerhet mht. oppdrift ved eventuell lekkasje. Derfor er ikke denne båtens Veritas godkjenning lenger gyldig etter dette inngrepet.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei jeg har en båt av typen nevnt over, og jeg har montert selvlensing. Problemet er, at vannet bare renner forover inn i dobbeltbunnen, så pumpa er nærmest bortkastet!

På disse båtene er det som sagt dobbeltbunn, men helt bakest under motorbrønnen er det ikke det, og det er det et stort rom, men åpent inn til dobbeltbunnen. Hadde det vært greit å tette dette gapet igjen?

Svar

Hei Anders.
Dersom produsenten med båtens godkjenning har konstruert bunnen på en slik måte så kan det virke negativt, være direkte farlig ved skade på skroget slik at båten da får feil oppdrift. Båten skal ikke snu seg selv om den fyller seg med vann. Nå er jo trifoilen konstruert slik at den neppe vil snu seg så hvorfor ikke prøve. Sett ihvertfall inn en plugg slik st du kan tømme
bunnen hvis du går for å tette igjen. Du kan jo også teste båten selv for oppdrift ved havari.

Lykke til. Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei! Hvor lenge skal et nytt teakdekk vare? Mitt har løsnet fra underlaget etter 6 år. Ved reparasjoner viste det seg at at teaken var monert i kryssfiner (som parkett), og at det har kommet fuktighet i fineren som igjen forårsaket delaminering.
Båten var helt ny da jeg kjøpte den for 6 år siden, og jeg har holdt båten ved like siden den tid.

Så jeg lurer på to ting:

1) er det feil/mangel at teaken ble montert i kryssfiner

2) skal et teakdekk uansett hvordan den er montert holde lenger enn 6 år?

Tusen takk for hjelp

MVH Kåre.

Svar

Hei Kåre

Innledningsvis så vil jeg bemerke at dersom båten med teakdekket er verftsbygget så skal teakdekket vare mye lenger. Hvor lenge er helt avhenig av hva dekket utsettes for. Ligger båten ubeskyttet ute hele året så blir selvfølgelig levetiden på dekket mindre. Teakdekk med staver som skrus samtidig med innbaking i epoxy for deretter å plugges vil ha lenger levetid enn tynnere staver som bare bakes. Limes stavene vil de vare enda kortere tid. Teakstavene kan bakes direkte på en allerede innbakt finerplate men da med sterkt press slik at all luft blir presset ut.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei jeg eier en Najad 360. Båten sto på land i vintermed masta av. Etter opprigging i vår har jeg fått noen svært generende vibrasjoner i riggen. Disse oppstår når båten ligger fortøyd og med vinden inn ca på tvers av båten. Jeg tror at feilen må ligge i min stramming/justering av riggen, selv om jeg har fulgt råd og anvisnger fra Selden. Har du forslag til løsning?

Svar

Vi merker ofte at vibrasjoner i riggen kan skyldes en uheldig frekvens på bomløfteren eller et annet tau som gir respons for svingninger. Det hender også at slakt rulleforstag kan oppnå svingninger. For å bryte svingningene kan man vikle et tau rundt objektet som er utsatt for bevegelse.
Vibrasjoner kan også oppstå langs forliket på storseilet slik at det kommer klapring fra sleidene under seilas. Her er rådet å justere fall eller cunningham til lyden forsvinner.

Det er viktig at masten er foret med gummiklosser i dekket,når den er gjennomgående.

Er det rullestorseil system på båten kan systemet svinge inne i masten, men dette står det ikke noe om i spørsmålet. I så fall er det vanlig at det gir seg når seilet er montert, ellers er det fornuftig å tvinne tau rundt systemet oppover i masten.

Det er ellers mulig å ringe oss slik at vi kan få flere opplysninger til å analysere problemet.

Terje Wang

Spørsmål

Hei! Jeg har en Saga 20 med en Sole 17 dieselmotor fra 1998. I sommer begynte det å "lugge" når motoren skulle startes. Dette ble gradvis forverret helt til jeg en dag ikke fikk start i det hele tatt, kun "surrelyd" med vridning av tenningsnøkkel. Jeg fikk råd om å kjøpe nytt innslag, noe jeg gjorde, men uten hell. Innslaget slår inn (sjekket), har hatt ute startmotor og renset, renset ledninger, nyladet batteri m.m men får fortsatt bare "surrelyd". Kan det være at startmotoren må byttes eller har du andre tips?

Svar

Hei Frode.
Beskrivelsen din sier meg at starteren din ikke tar tak i svinghjulet.
Hvis "luggingen" du beskriver er skraping i det du forsøker å starte motoren
så kan du forsøke å smøre opp bendixen ved å vri denne rundt og trekke
framoverslik at du  kan smøren denne opp. Bendixen er starterdrevet, den
delen på starteren som innslaget hjelper til med å skyve inn slik at drevet
går i inngrep i svinghjulet. Påse at du har montert det nye innslaget
riktig, at alt går i riktig spor.
Du kan forsøke å kjøre starteren fastskrudd i en skrustikke. Koble til strøm
og når du kobler inn innslaget så skal bendixdrevet skyte fram i det
starteren trekker rundt.
Er du usikker på dette bør du ta med starteren til et bilelektrofirma som
kan spenne opp starteren i en prøvebenk og kjøre den der. Tror neppe
startmotoren bør byttes.
Lykke til.
Mvh Tom Sollie.

Spørsmål

hei tom.har en seilbåt etap 302 04 mod med denne volvo motor,sist vinter etter å ha byttet motorolje og alle filtere er det kommet en ulyd somm minner om en slurende dynamoreim.ulyden kommer ved ca 2000 rpm og er vekk igjen nærmere 3000rpm,lyden er ikke i revers eller i fri gir,kun fremover.har prøvd med ny reim,renset alle hjul og rigtig stramming på reima men det hjelper ikke.har hatt av propellen (fast)og rengjort allt for rue i tilfelle det skulle være resonans som gjør dette.det er ikke byttet girolje,den ser ut som ny.hentet båten i oslo i august 07 og kjørte den hjem (ingen vind)da var ikke lyden der.har du noen ide hva dette kan være ?er redd for å gjøre skade skjønner du.
vh inge ebeltoft

Svar

Hei Inge.
Etter din beskrivelse har jeg grunn til å tro at denne lyden kommer fra
propellen. Siden jeg ikke vet hvilken type propell du har så kan jeg bare gi
deg en anbefaling til tiltak for å få bort denne lyden.
Enkelte propeller, i sammenheng med vinkel, akselturtall og skrog  kan i
spesielle turtallsområder avgi en høyfrekvent lyd. Forferdelig lyd som blir
helt borte når du presser motoren. Dette skyldes at det lages en lite luft
spalte langs ytterkant av propellbladet. Ved å slipe propellen til en "økse
egg", spisse propellen i det ytterste området rundt ytterbuen, så brytes
denne luftblæren og lyden blir borte.
Lykke til
Mvh Tom Sollie

Spørsmål

Hei, har en hardangersnekke i tre som eg skal legge glassfiber over utenpå taket pga av at det lekker mellom bordene, taker bygget i furu. Kan man bare legge duk over dette, eller er det noe man må være oppmerksom på, med hensyn til at dette kanskje vil utvide seg?

Svar

Hei JanD.
Forutsatt at trevirket er helt tørt, rent og grovpusset så kan du legge glassfiber direkte på eksisterende tak, men da må du regne med at bordene kan synes igjennom.
Derimot hvis du limer en tynn vannfast finer over, så kan du legge glassfiber på denne og du får et fint resultat. Uansett så bør du tynne polyesteren godt ut før du legger det første laget, slik at du får godt feste i treverket. Kan anbefale minimum 3 lag 600g matte eller 4 lag 400g.

400g er litt lettere å forme når du skal rundt kantene.

Lykke til.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Min seilbåt er vanligvis blitt lagt opp på land, men lå i boblehavn i vinter. Ved opptak i mai var det tydelig at båten lå dypere enn vanlig i hekken, ca. 2-3 over tidligere vannlinje. I baugen ser det nesten ut til at den flyter høyere. Jeg har ingen annen forklaring enn at skroget har tatt opp vann. Vannlinjen tyder på at det er snakk om kanskje flere hundre kilo(?) vann som er tatt opp.
Båten ble epoxyprimet som ny i 1984. Primersjiktet er ganske intakt så langt jeg kjenner til, men det er nok blitt enkelte skrubb og avskallinger som ikke er flekket med ekte vanntettprimer.
Der vannlinjen lå under vann i mai viste den ubeskyttede del av skroget små osmoseblærer. Denne smale stripen i hekken og et par dm fremover på hver side ble provisorisk behandlet med 1-komp. primer og bunnstoff. Skroget forøvrigt viste ingen tegn på osmose.
Vannopptak er vel ingen ukjent sak for regattaseilerne, som holder kontroll på båtvekten sin. Jeg planlegger opplag på land i vinter så skroget kan få tørke. Jeg vil også vurdere å påføre ny primer til våren. Båten er en Mascot 28 med innplastet ballastkjøl (blypellets i epoxy etter det jeg vet). Den har ingen skrogskader fra grunnstøting el.

Mitt spørsmål er om det kan være fare for frostsprengning ved opptak til normal tid i slutten av sesongen, og hva jeg evt gjør for å forhindre det?
I tillegg, om jeg bør ta spesielle forholdsregler for å tørke ut skroget i vinter.

Svar

Hei Anders.
Uten tvil vil jeg anbefale deg å ta båten på land i vinter og det i god tid før frosten kommer slik at skroget får anledning til å tørke ut.

Et glassfiberskrog vil alltid trekke vann og jo eldre skroget er jo mer vann vil det trekke.
Gelcoat og topcoat er i utgangsunktet vanntett, men det vil som regel være skjøter etc. som vannet vil kunne trenge inn i. Epoxy trekker også vann.

Anbefaler tiltak:
Slip vekk Osmoseblærene og skyll godt med ferskvann. Deretter må området få tørke godt ut gjennom vinteren. Sjekk også kjøl, både utvendig og innvendig. Din båt er mest sannsynlig (slik du beskriver den) støpt i to deler som igjen er støpt sammen til et skrog. Denne skjøtestøpen er et svakt punkt og det kan her trekke vann inn et eller annet sted.

Deretter bør du lagre båten som vanlig. Skulle det oppstå lommer med vann i skroget vil dette synes godt utenfra. Viser det seg slike lommer anbefaler jeg faglig hjelp.
 
Lykke til
 
Hilsen Tom Sollie.
 

Spørsmål

Hei, eg veit ikkje om du er den rette å spørje, men eg prøver. Me er ferske eigerar av ein First 28 Beneteau, som me ønskjer skal bli meir praktisk mtp våre to hundar og på- og avstigning. Hekken på båten er imidlertid lukka, dvs utan nokon form for opning, som vanskeleggjer hundehald ombord og på land. Me har leita etter krokar o.a. på nettet, men ikkje funne noko egna løysing endå. Har du tips om korleis me kan gå fram for å få til ein slags opning eller port, der hund og folk lett kan gå ombord og i land?
Takknemleg for kjapt svar. Mvh Sølvi Lie

Svar

Forstår godt at du har ønske om å få laget en port i hekken slik at du greit kan få ombord hundene dine. Har hatt stor hund ombord i båt selv.
Imidlertid kan jeg ikke gi deg noe forslag til løsning uten at du tar kontakt med forhandler eller verftet som har produsert båten. Et inngrep som å felle seg inn i hekken vil utvilsom svekke stivheten i skroget. Derfor vil jeg her ikke anbefale lettvinte løsninger.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei,jeg har hørt forskjellige versjoner av å ha båten på sjøen (plast)om vinteren.
Noen hevder at båten absolutt ikke er beregnet for å ligge på sjøen om vinteren,mens andre hevder at så lenge du sørger for å ta de helt vanlige forhåndsregler iht frostveske ol,er det ingen problemer.
Tar båten skade av en østlandsvinter på sjøen?
på forhånd takk
mvh Atle.

Svar

Hei Atle.
 
Det skal være helt greit å la båten overvintre i sjøen selv på Østlandet men dette krever at skrog og dekk er tett og at skroget holdes tørt innvendig. Noen av Forsikringsselskapene krever at båten ligger i boblehavn dersom den skal ligge i sjøen i vinterhalvåret.

Pass på at alle gjennomføringer i skroget er i orden og at du holder jevnlig oppsyn med båten.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei,jeg kjøpte en Orrskar 27 som et rep.objekt.Den har
hekkagregat og trimflaps,de 2 trimflaps sylindrene er tilknyttet med slanger en lukket (rød) beholder inni båten,uten noen form for ledninger eller annet elektrisk uttak. Altså en slange fra hver av sylindrene inn på beholderen og intet annet.Hvordan kan dette virke?

Svar

Hei Frank.
 
Trimflapsene dine er koblet til en elektrohydraulisk pumpe som er montert inne i båten.
Det er derfor ikke nødvendig med ledninger til pumpesylindrene.
Tanken du beskriver er en beholder for hydraulikk olje, sjekk om du finner noe mer!
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei, jeg pusser opp en trebåt og har hørt om klarlakk som er veldig fleksibel og holder i mange år.
Jeg tror denne lakken heter coulan eller kolan, hvor kan man kjøpe dette?Håper du/dere kan hjelpe meg.
Mvh, Wilbert

Svar

Hei Wilbert.
Lakken du beskriver er en polyuretanelakk og heter coelan.
I motsetning til vanlige oljebaserte lakktyper krever denne et helt rent og oljefritt underlag.

Lakken er meget sterk men her må du i tillegg prime.
Der er altså begrenset hvor du kan bruke denne lakktypen.
For nærmere informasjon om bruksområde og forhandlere:
http://www.galeas.no/Galeas.html

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg så en seibår som (Bavaria 37) hadde gått på grunn.. Skaden var minimal på kjølen ,naturlig nok.
Men et stykke oppe på siden var der en sprekk på ca 1m +/- . Her kunne det se ut for mag som om at glassfiberen hadde seperer seg jeg kunne stikke handen mellem to lag .I det jeg er klar å kjøpe meg ny bat er mitt spørsmål: ER dette normalt eller er det produksjonsfeil.Jeg vet ikke hvem som eir båten så jeg kjenner ikke hvor kraftig berøringen med bunnen var.

Svar

Hei Kjell.
 
Det du beskriver her kan være en delaminering av plastskroget.
Ved grunnstøtnig, avhengig av fart under grunnstøting så får kjølen det kraftigste trykket opover bak og delaminerer som følge av det enorme presset, bakover.

Delaminering kan også forekomme framover ved at kjølen her blir trukket nedover og bakover.
Å reparere en slik delaminering er en meget stor jobb.

Ved å innspisere båten innefra vil inntrykket av kraften under grunnstøtingen vises på innredning og avstivninger.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei. Jeg har en eldre glassfiberbåt, Nordan 18 fot, som jeg ønsker å pusse helt ned - og opp igjen (ligger vanligvis i havna di, men står nå på en låve). Har du noen gode boktips i forhold til dette?

Svar

Hei Bjørn M.
 
Det er helt umulig for meg å gi en nøyaktig beskrivele av hvordan du skal gå frem for å pusse opp din Nordan 18, uten å ha sett denne selv, men dersom gelcoaten er så stygg at den ikke lar seg rubbe og polere så er det eneste saliggjørende å gå hardt til verks å sparkle alle småskader for så å vannslipe og lakkere. Best resultat får du ved å sprøytelakkere hos et lakkeringsverksted men det går helt greit å benytte rulle og fordriver. Når det gjelder lakktyper så snakk med farvehandler.

Gummilistene rundt vinduene er som regel så morkne at de bør skiftes. Da er også jobben letter å utføre mht. sliping av overbygg når lister er fjernet.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei.
Båten min ligger i nærheten av en måsekoloni, og det kan virke som deres hobby er å drite på båten min. Hva er det beste trikset for å fjerne fugledritt fra kalesje? Eventuelt hva er det beste trikset for å få vekk fuglene?

På forhånd takk!

Mvh.

Bjørn

Svar

Hei Bjørn
 
Måker griser til både brygger og kalesjer men med god tilgang på ferskvann så er det beste rådet jeg har å vaske og spyle ofte.
Noen steder er problemet at noe elsker å mate måkene og andre steder ligger måkene å spiser fiske slo og småskjell som de finner i nærheten.
Vi har det samme problemet flere steder i båthavner Oslofjorden og det ser ut som om måkene rettt og slett liker å sitte på  båtene for å foreta seg det nødvendigste.

Har du prøvet en måkejager. Fås kjøpt i båtforetninger og monteres på kalesjen.

Dessverre kan jeg ikke gi deg noe bedre svar.
 
Hilsen Tom Sollie.

PS: Les også denne artikkelen

Spørsmål

Hei !

Har nylig kjøpt båt med utenbordsmotor.
Vurdere å ha båt og motor stående ute i vinter.
Hvordan bør båt og motor embaleres, er det tilstrekkelig å benytte havnepresenning over båten og evt. "plastsekk" over motoren.
(Forutsetter at vinterpreservering av motor er utført og at båten er vasket og polert)

mvh
Arne

Svar

Hei Arne.
 
Skal båten ligge på vannet?
Da er helt greit å benytte havnepresenning over båt forutsatt at skroget får tilstrekkelig lufting innvendig.
Motoren bør helst være utildekket og stå rett opp og ned, med proppellhuset ned i vannet, dersom den ikke skal tas av båten.
Skal den så på land så kan du dekke over båt og motor.
 
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

har problemer med gnist på pluggene det virker som det er bare gnist på den ene pluggen, men da jeg bryter jordforbindelsen på den gnistrende pluggen da får jeg gnist på plugg nr.2 Er det noe dere kan bidra med i den forbindelse for at jeg skal få denne til å gå.. På fårhånd takk hilsen jan.T

Svar

Hei Jan.
 
Du sier ikke noe om tenningssystemet på motoren din.
Har den magnettenning så må du sende magneten til overhaling og oppmagnetisering. Sjekk stifteåpnig og rens med rødsprit først.
Har motoren din fordelerhode med kondensator og stifter, som på bil, med coil, så kan feilen sitte i kondensatoren eller i coilen. Du kan forsøke å bytte coilen, men først etter at du har rengjort og trukket til alle forbindelser.
 
Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Drev, VP 280-290.Dobbel instalasjon. Kraftig tæring på Propeller av letmetal. Årsak?

Svar

Hei Steinar.
Du har helt klart et problem men nødvendigvis  ligger feilen ikke i din båt. Dersom du ligger i en båthavn med båter på hver side av deg så kan feilen ligge hos disse men det er din båt som blir offret.
Det er umulig å gi en analyse over årsak, men jeg vil gi deg en anbefaling. Har du orginale zinkanoder på drevene dine så bør båten din måles. Alle metaller har en egenspenning som måles i millivolt.
Har du feil i båtens elekriske anlegg vil dette oppdages ved samme måling. Jeg anbefaler deg derfor å ta kontakt med Ole Petter Hillestad  som kan hjelpe deg videre.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Hei jeg har nettopp kjøpt en eldre polar snekke og når jeg vasker den smitter det av farge fra gummilistene rundt vinduene som lager svarte streker og skjolder, er det noe jeg kan gjøre for å unngå dette?

Svar

Det fiines noen produkter på markedet som skal forhindre sverting fra gummilister, men slike produkter har derimot begrenset varighet og gamle gummilister
sprekker gjerne i hjørnene.så jeg anbefaler at du skifter vinduslistene. Dette er en jobb som utføres lett av en glassmester men er gjerne en utfordring dersom du velger å gjøre dette selv.
Vinduslistene kan du kjøpe som metervare hos en glassmester eller i bilrekvisita forretning.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei,
Jeg har sett at noen bruker jiff når de vasker båten, er ikke det litt brutalt mot gelcoaten?. Finnes det andre rimlige husholdnings midler som kan benyttes til "daglig" rengjøring av skrog og dekk?

Svar

Hei Colin.
Joda, vist er jif brutal mot gelcoaten men den er effektiv og  gjør jobben der bruken av andre midler ikke gir resultat. Bruker du jif må du vokse etterpå. Istedet for gelcoatrens har jeg selv prøvd forsiktig med sitronsyre på skjolder og dette har gitt greit resultat. Grønnsåpe er grei og mild men da må du skylle veldig godt etterpå.

Tips! Skyll båten ofte med rent vann, vask gjerne med kost med rennende vann eller bruk svamp med såpe og skyll godt etterpå.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

hvordan få vinduene på en halco tette,di er montert i metalrammer.

Svar

Hei Ole.

Ja vinduer som lekker er plagsomt og det er en nøysom og relativt stor jobb å få tettet lekkasjene. Tidens tann tærer lett på gummi. Aluminiumsprofilen
som er benyttet på Halco, som standard, er slik at det er en ytterdel og en innerdel som skrus fra innerdel inn i ytterdel. På baksiden av den yttre profilen ligger det en pakningslisse. Denne må du skifte for å unngå lekkasje. Enkle løsninger med silicon er ikke å anbefale men kan benyttes ved et akutt behov.

Jeg gjør oppmerksom på at Halco leverte båter som halvfabrikata og enkelte selvbyggere benyttet seg av andre løsninger med å kjøpe vinduer fra andre
leverandører.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei Tom, jeg har en Rana 16 HT ifra 80 tallet og har fått så mye vann i en av flyte tankene at båten krenger. Vannet kommer ovenifra har jeg oppdaget,hvordan får jeg tømt tanken,,,er det bare å borre hull ifra innsiden??
Takk på forhand

Svar

Hei Ivan.
Se i bakkant av tankene, inn under motorbrønn, og se om det ikke er en plastplugg der.
Noen Ranabåter har det andre ikke, men du kan som du selv sier bore hull og plugge de igjen.
Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei! Har vært og sett på båt og får opplyst at det er skiftet impeller. Hva er impeller for noe? Dette angår en Nidelv 24 med en 64h volvo penta.

Svar

Hei Leif.
En impeller er en skovle som sitter inne i kjølevannspumpen, skovlen går rundt og bringer med seg vannet fra inntaket i pumpen og vingene på skovlen
presses mot en kam, forhøyning i pumpesylinder, slik at vannet presses ut av pumpen mot utløpet. Kjølevannspumpen sitter fortrinnsvis sjøvannsiden og
kjøler enten motoren direkte eller passerer oljekjøler og varmeveksler og her forlater vannet motoren ut i  et eksosbend vidre ut i eksosslangen.
Impelleren som er produsert av gummi som er vulket på et metallboss, bør skiftes hvert år. Vær oppmerksom på at impellerens vinger står i press mot
kammen som jeg nevnte og dersom impelleren står tørr over vinteren brytes vingene og biter av disse setter seg lett fast inne i motorens kjølesystem.
Kjølesystemet konserveres vanligvis med frostveske som holder gummien myk og minsker faren for brudd. Tenk deg en impeller som ryker, motoren går varm og det er skikkelig uvær.
Sirkulasjonsvannpumpen som sirkulerer ferskvannet i motoren har også en impeller, men denne skiftes ikke, da skiftes hele vann pumpen.
Ellers vil jeg anbefale deg å ta kontakt med noen som har litt greie på båt når du skal handle.

Lykke til.
Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

har bunnsmørt båten min men lurer på hvor lenge den skal stå på land?

Svar

Hei Gustav:
Ja bunnstoff det kan være så mangt, men jeg antar at du bruker et bunnstoff av den typen som er i salg i dag!
Vanlig, både hardt og selvpolerende av ulike fabrikat må iallefall være tørt og båten bør ikke sjøsettes før etter 8 timer.
Kobberstoff trenger bare et par timer dersom du bruker dette.
Ellers så står det gjerne en anvisning på boksen til det bunnstoffet du bruker. Jeg anbefaler at du følger denne.
Lykke til vidre med båtpussen.
Tom Sollie.

Spørsmål

Var uforsiktig og fekk teakolje nedetter skutesida i fjor, der er strimer. Korleis få det vekk ? Det sit nokså godt....

Svar

Hei Jarle.
Som du sikkert vet så har teakolje en kjemisk tilsetning som gjør at den lett trenger inn i materialet, penetrerende olje.
Dette gjør at den trenger inn også i gelcoaten så jo før du får fjernet oljen etter å ha sølt, jo bedre.
For å få fjernet skjolder, anbefaler jeg at du først bruker gelcoat rens. Du kan  også bruke sitronsyre om dette ikke hjelper,
Deretter må det rubbes med en skikkelig effektiv rubber. Spør på nærmeste marina som behandler plastbåter om hvilken type som er best.

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei, jeg skal pusse ned en meget rusten kjøl før jeg skal legge på VC17 TAR. Profesjonell sandblåsing er for dyrt. Hva anbefaler du av redskap? Vinkelsiper med flap disk eller slipeskive, stålbørste på drill eller er det andre alternativer?

Svar

Hei Torbjørn.
Etter rustbanking kan du benytte en skikkelig høytrykkspyler med strålen inn på skrå for å fjerne løse flak, men deretter må du som du selv sier
bruke vinkelsliper med flapdisk eller slipeskive som utvilsomt er mest effektiv men en skikkelig skittjobb. Det finnes en effektiv kraftig stålbørste til å sette på vinkelsliper, men vær her veldig varsom da trådene løsner lett. Uansett må du sørge for å beskytte deg, enten med hjelm med visir eller heldekkende maske og en tykk kjeledress og for ikke å glemme , hansker.Har selv ingen erfaring med grunningen du skal bruke, VC 17 TAR, men muligheten for å prøve Owatrol rustprimer kan muligens spare det for endel av jobben. Prøv på et lite stykke av kjølen, la den tørke før du påfører grunningen.

Håper dette kan hjelpe deg.

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Er det riktig forstått at isolatoren skal kobles inn på jordlederen fra landstømmen før denne går inn i båtens el-sentral. Isolatotren skal ikke være koblet til 12 v anlegget. 220v anlegget ombord henter sin jording fra landstrømmen, dvs det er ikke egen jording av 220v ombord til motorblokk, jordingsplate e.l.

Gir isolatoren fullverdig beskyttelse?

Svar

Hei Per.

Når du snakker om isolator så regner jeg med at du snakker om en elektrolyseblokker. Denne fungere som en diode og kan brukes istedet for skilletrafo.12 volts likestrøms anlegget du har ombord skal ikke ha annen tilkoblig til 220 volt landstrøm anlegget enn gjennom kablene fra lader.

Det er andre forhold som du ikke nevner, som kan være av betydning, som materiale i skrog, om du har hekkaggregat eller aksel fra innenbordsmotor.
Vær oppmerksom på at forskjellige materialer i gjennomføringer, aksel og propell gir sitt bidrag til galvanisk tæring, men kan utbedres ved at
enhetene kan kobles sammen  i et felles jordingspunkt, jordingsplaten, som du selv nevner, som utjevner spenningsforskjellene i de ulike materialene.
Til denne platen kobler du offeranoder.

Når du kjøper en elektrolyseblokker så følger det med et greit kobblingsskjema. men husk at denne er koblet til 220v landsanlegget og skal monteres av en autorisert innstalatør. Da har du en fulllverdig beskyttelse inn i båten, men resten avhenger av ditt 12 volt anlegg og ikke minst renhold av motor skrog bunn innvendig for å forhindre krypstrøm.For måling av båt eller ytterligere ekspertise kan du kontakte Ole Petter Hillestad dersom du har
problemer

E-postadresse(r): olepetter@electromarine.no

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Hei. Har du noen gode tips om hva jeg skal bruke på båten min utvendig for att den skal bli ren og fin etter mange år i salt vann.Den har fått en gul farge i vann linje som ikke er lett å få bort..

Svar

Hei Pål.
For å få fjernet skjolderog gulfarge i vannlinjen, anbefaler jeg at du først bruker gelcoat rens. Du kan  også bruke sitronsyre om dette ikke hjelper. Deretter må det rubbes med en skikkelig effektiv rubber. Spør på nærmeste marina som behandler plastbåter om hvilken type som er best. Deretter poleres båten på vanlig måte minst hvert år. Lykke til med jobben

Hilsen Tom Sollie

Spørsmål

Noen av fester/krokene på vindusrammen til kalesjen har løsnet ved oppsmuldring/irring. Er det mulig å bruke de sammme hullene og fylle det med ett eller annet og sette inn nye?

Svar

Hei Tom.

Er det mulig å komme til fra baksiden så vi dette problemet kunne løses enkelt ved å bruke skruer med mutter å båtskive. Etter det du forklarer så har glassfiberen trukket til seg vann og blitt porøs fordi skruene er skrudd inn uten at det er brukt tettningsmiddel da festene ble montert. Du kan rense så godt det lar seg gjøre forsiktig men en egnet kniv og deretter sandpapir. Jeg anbefaler epoksy lim fordi dette er seigere  og greiere og bruke enn vanlig epoksy. Press epoksyen etter blanding inn i hullene og jevn ut etter noen timer bores hullene opp og  sett inn skruene og bterkk til forsigtig. Dette pleier å gå greit. Lykke til

Hilsen Tom Sollie.

Spørsmål

Jeg kjøpte en nybygget oselver ifjor vår. I løpet av sommeren oppsto det et par langsgående sprekker under vannlinjen i et av bordene. Jeg er blitt rådet til det meste, fra å tette sprekkene med margarin før jeg setter den ut i vår, til å dekke over sprekkene med tynne kobberplater. Det må vel finnes noe bedre? Takknemlig for råd.

Svar

Hei Olav

Før i tiden ble sprekker gjerne reparert med tynne metallplater eller man skiftet hele bordet. Beste metoden nå er ved hjelp av epoksy, filler og i kombinasjon med en tynn list (lusing). Sprekken utvides homogent med en sirkelsag eller fres. Tilpass listen som deretter påføres epoksy (helst en ”myk” type av typen Aeropoxy for eksempel). Smør også epoksy i sprekken. La dette trekke inn i veden og nesten tørke før epoksy tilsatt filler limer listen på plass. Se for øvrig www.trebaten.no og ta gjerne kontakt med dem, eller med folkene på Oselvarverkstaden, www.oselvarverkstaden.no.

Stein Viken

Spørsmål

Det er på trappene å innføre att alle båtførere født etter 1950 må ha førerbevis. Jeg tok båtfører prøven den tiden jeg gikk på ungdomskulen, 8 klasse. Er dette et gyldig bevis om den regelen trer i kraft? Hva om jeg ikke har det beviset lenger... Finst det et register for de som tok den båtfører prøven på skolen? Eventuelt hvordan går jeg frem for å få nytt bevis? Mvh. Årskull 1971 / mea

Svar

Hei Magne-E

Det er Norsk Test AS, etter oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet, som utsteder og fornyer båtførerbevis nå. De sitter også på en database over alle som har tatt båtførerbeviset i Norge, så du vil sannsynligvis finnes der. Men jeg har hørt at den kan være mangelfull for prøver tatt for veldig lenge siden. Ta kontakt med dem (www.norsktest.no) så får du sjekket dette. Skulle du mot formodning ikke være i databasen deres, er det likevel håp om du kan dokumentere på ett eller annet vis at du har tatt prøven. Har du kopi av ditt gamle bevis går det selvsagt greitt å bli registrert, men vitnemål hvor det fremgår at båtførerprøven var valgfag går også. Eventuelle andre ting som diplom fra prøven eller bekreftelse fra en eventuell båtførersensor eller lignende går også. Så ta kontakt med Norsk Test AS, som vil hjelpe deg med å finne ut av det.

Stein Viken

Spørsmål

Jeg har en Comfortina 32 med en Mobilife gasskomfyr. På dn største brenneren er føleren som skal stenge for gassen dersom flammen blåser ut defekt. Etter det jeg har klart å finne ut, finnes ikke firmaet som laget komfyrene lengre, vet du om noen som selger slike temperaturfølere som kanskje kan passe?

Svar

Hei Jørgen.

Ja, tror det stemmer at disse komfyrene ikke lages lenger, og om det finnes kompatible temperaturfølere som kan brukes er jo kanskje sannsynlig. De fleste følere benytter i hvert fall samme prinsipper. Du kan jo kanskje sende en mail til www.europart.co.uk og høre – de har titusenvis av reservedeler til alt mulig innen ”domestic appliances”. Evt kan du prøve www.calormarineshop.co.uk. Og så lurer jeg på om ikke Nauticat (www.nauticat.com) benyttet Mobilife gasskokere i sine båter tidligere….så kanskje en mail dit også...

Stein Viken

Spørsmål

Jeg har en 35 fot aluminiumsbåt 1983.Ingen tæring til nå.Jeg er engstelig for 220 V strøm i havna, f.eks. el-propeller nedsnket mot is, lyskabel på bryggene i kontakt med sjøvannet og landstrømkabler til båter også i kontakt med sjøvannet.Er min engstelse ubegrunnet?

Svar

Hei Torleif

Din engstelse er nok ikke ubegrunnet dessverre, for galvanisk tæring er en veldig vanlig form for korrosjon i alle typer båter, og det finnes nok av tilfeller hvor båten blir «spist opp» uten at man vet nøyaktig grunnen eller hvor «kilden» kommer fra. Galvanisk tæring kan foregå uten forbindelse med strømanlegg, men hvis strømmer, som for eksempel krypstrømmer får råde, så øker korroderingen betraktelig. Som metallbåteier, og særlig som aluminiumsbåteier, er man derfor nødt til å vite mye om korrosjon. Og det er veldig mye å passe på og observere. Hvis for eksempel propellen din blir unormalt mørk eller unormalt blank har du muligens krypstrømmer om bord, mens offeranoder som tæres langsomt opp er vanligvis et godt tegn. Tæres den imidlertid for fort kan også det tyde på krypstrømmer. En annen tankevekker er at to båter av forskjellig materiale med landstrøm, og som bruker samme jordtilkopling, får forskjellig tæring avhengig av hvilken båt som består av, eller har mest «tæringstilkomst» til det mest uedle metallet i/av båten. Foreslår derfor følgende nettsteder for mye info og råd, som en god start: http://www.herbern.no/stromogtaering.pdf og http://www.ssca.no/Ressurser/stromm_som_tarer.pdf.

Stein Viken

Spørsmål

I vår 26 fots Marieholm har vi ei hendig håmdpumpe montert i cockpit. Den er dessverre moden for utskifting, men vi sliter med å finne noe tilsvarende. Har du tips på hvor vi bør lete?

Svar

Hei Yngve
Nå kjenner jeg ikke til hvilken pumpe som står i den båten, men antar det dreier seg om en vanlig håndoperert membran lensepumpe, som skal være enkelt å få tak i hos nærmeste båtutstyrsbutikk. Mest kjente er Whale Gusher Urchin eller Whale Gusher Titan (sistnevnte tipper jeg passer best til båten din). Både Watski og Maritim (www.maritim.no) fører disse. Prisene begynner på cirka 700 kroner, men Biltema har også en lignende brukbar type membran håndpumpe til 399 kroner.

Spørsmål

Har en Coribee 21 som trenger ny mastfot. Brakk og ble bøyd ved boltfestet. Hvordan går jeg best frem for å skaffe en ny mastfot?

Svar

 
Hei Arnor

Du kan enten lage en ny selv, kjøpe en ny eller få laget en. Begynn med en titt på http://corribee.applescruffs.org/technical.html - som har mye info om hvordan vedlikeholde og skifte ut deler på en Corribee (tror det står noe om hva tenke på ved skifte av mastefot også). Eventuelt kan du spørre/diskutere på www.corribee.org.uk (kanskje noen har en mastefot til salgs også?). Ellers har jeg hørt mye godt om www.sparcraft.com, som lager/skaffer det meste innen mast og rigg, og det til en rimelig pris og veldig rask levering.

Stein Viken

Spørsmål

Hei
Er på jakt etter produsent(er) av båtkrybbe på hjul da dette er praktisk mhp løft og plassering etterpå. Må kunne håndtere ca 6 tonn. Skal ikke ut på veien. Har du noen tips på produsenter (skandinavia)?

Svar

Hei Paul

Prøv en telefon til Eikenes Mekanisk Verksted i Grimstad, tel 37042232. De lager noen smarte, men enkle båtkrybber for alle slags båter, og de kan leveres med hjul. De har ikke nettside. Eventuelt kan du også spørre om disse kan levere krybbene sine på hjul:
www.osrs.no, www.lyngoerfjorden.no eller www.seasea.no.

Stein Viken

Spørsmål

Hei. Har en Tristan 770 med noe nedlistt og fukt skadet treverk. Ønsker å gjøre dette helt fint igjen. Lakk er vanskelig å pusse ned og spesielt her hvor det er mye lister og profiler.
Er det lurt å bruke lakkfjerner for å konne ned til treverket for så og pusse og lakke på ny ?

Svar

Hei Geir

Ja, det går fint å bruke lakkfjerner, men obs. den må være av riktig type, ikke være for tam og ikke være for hissig. Avnenger av lakken som har vært brukt, så vær nøye her. Hvis det har vært benyttet tokomponent lakk er denne vanskelig å fjerne og du må sannsynligvis benytte en skarp skrape i tillegg, forsiktig. Løses lakken lett opp bruker du en skrape av plast for å fjerne restene. Påfør lakkfjerner i tykke lag med en pensel. Fjerne restene som nevnt, pluss benytt eventuelt stålull nr. 2 forsiktig for å fjerne gjenstridige rester. Deretter kan du dyppe stålull nr. 0 i litt møbelrens og vaske lett over. Tørk så av med en klut som ikke loer, og la tørke. Hvis ikke all lakk er fjernet bør du gjenta behandlingen. Det er nemlig viktig at absolutt all gammel lakk blir fjernet for å unngå skjolder. Om du så velger oljing eller lakking blir en smakssak. For øvrig bør nevnes at mange nøyer seg med å bare pusse ned det øverste lakksjiktet med fint sandpapir og lakke over. Men da må den gamle lakken være uten skjolder, striper eller dype luftblærer. Forsiktig bruk av varmepistol for å fjerne gammel lakk er også vanlig, men det er veldig lett å sette brennemerker på denne måten.

Stein Viken

Spørsmål

Har nettopp kjøpt en brukt seilbåt som sammen med en tricolor og ankerlanterne i mastetoppen, også har en rundtstrålende , hvit lanterne som blinker. Når skal denne blinkende lanternen brukes. Har brukt den i tåke, men vet ikke om det er riktig . Takker på forhånd for svar.

Svar

Hei Odd-Steinar

Seilfartøy under syv meters lengde og båter som bli rodd, kan klare seg med et hvitt lys fra for eksempel en lommelykt som eneste lanterneføring (men de kan også føre rød og grønn sidelanterne og akterlanterne, eller tricolor, om de vil). Benytter man seg av kun ett hvitt lys skal dette være rundtlysende og ikke blinkende. Men det strides om det egentlig er forbudt å la det være blinkende. Det er for eksempel ingen hjemmel i Sjøveisreglene som sier at det er forbudt, og Sjøfartsdirektoratet konkluderer til og med at slik lysføring ikke er i konflikt med internasjonale nødsignaler. Dette er imidlertid ikke politiet særlig begeistret for, som føler seg forpliktet til å rykke ut ved alle blinkende (nød)lys på sjøen. I England strides det enda mer, for de har mange luftputefartøy som SKAL føre blinkende hvitt lys. Men sakens kjerne er at et blinkende lys øker synligheten dramatisk på sjøen, samt at strømforbruket reduseres betraktelig. Kajakkpadlere benytter seg derfor uansett mer og mer av blinkende lys. Husk for øvrig at muligheten for «omgåelse» av regelverket gjelder bare for båter under syv meter som seiles eller som roes/padles.

Stein Viken

Spørsmål

Hvordan behandle Autoprop for å unngå sjøtullipaner?
Fikk et tips fra Bruntons propeller å bruke noe lanolinholdig stoff. Hvilket stoff kan dette være? Har prøvet Mille klar og det fungerte ikke. Vil jo gjerne ha en fin blank messingpropell etter en sesong men det er kanskje ikke så lett.
Vennlig hilsen

Svar

Hei Erling

Nei, det er ikke lett å holde propellene rene og pene og fri for groe, enten de er fastbladete eller fleksible. Det finnes mange råd og tips, og noen produkter, som (kanskje) holder mål i forskjellig grad. Vær obs på at underlagets beskaffenhet og påføringsmengden med groehindrende middel er veldig viktig. Seajet’s fargeløse tokomponent propellprimer påført på helt rent underlag, og med flere spraystrøk med Seajet’s 041 propellbunnstoff, skal være et godt alternativ. Har hørt om mange fornøyde brukere. Men andre merker bunnstoff beregnet for propell, som for eksempel International Prop o Drev og Hempel Mille Drive, skal også virke. Men transparente eller klare stoffer har mindre effekt enn pigmenterte. Hvis ikke Mille hjalp kan du jo prøve Seajet primer og bunnstoff, som mange mener er det som holder best på propeller. Andre løsninger er bruk av svart sprittusj, noe jeg selv har erfart virker godt. Vannfast fett kan også være en løsning for fettet har nemlig vedheft utrolig lenge om underlaget er rent. Lanolin er en (vannholdig!) fuktighetskrem for tørr hud, så den tviler jeg litt på, selv om jeg ikke har prøvd det. Lanolinholdige ullbukser må for eksempel tilsettes lanolin jevnlig fordi lanolinen lett vaskes ut i vann. Nevner til slutt en kjent løsning som virker, men som du ikke bør benytte deg av fordi det er forbudt, det er å blande Roundup ugressmiddel i bunnstoffet.

Stein Viken

Spørsmål

Har kjøpt en Nordfjord 22. Søker etter informasjon om denne. Har du tips om hvor jeg kan søke? Har søkt Nordfjord på nettet, men dette ga ingen treff.

Svar

Hei John

Nordfjord 22 ble senere til Myra 22. Prøv Folla Boat AS, tel 74288771, post@follaboat.no, www.follaboat.no.

Stein Viken

Spørsmål

Hei Jeg har en Sweden Yacht 340. Vurderer å momtere trinn i riggen. Ser at det nå er kommet en sammenleggbar type. Monteres de med popnagler, eventuelt hvilken type, eller skruer? Blir riggen svekket når det bores mange hull i linje fra dekk til topp? Kan fall ol som ligger inne i masten skades på noe hvis? Er dette noe man kan gjøre selv?

Svar

Hei Jøran

Den sammenleggbare typen er velig grei. Fallene hekter seg ikke fast. Har selv den typen på min seilbåt. Trinnene kan festes enten med rustfrie skruer eller popnagler (helst i monel for å unngå korrosjon). Popnagler er mest brukt, men vet om mange, inkludert meg selv, som har festet med solide, brede rustfrie skruer med kort lengde. Selv etter mange år har det ikke vært nødvendig å etterteite disse. Fordelen med skruer er selvsagt at trinnene kan skrues av for sjekk eventuelt. Har ikke hørt eller lest noe sted om tau som blir skadet innvendig i masten, de fleste master er jo utstyrt med en skumhylse rundt fallene inne i masten uansett for å unngå klirr.

Stein Viken

Spørsmål

Hei.
Har en 36 fots bavaria. Den har en gammel skade på styrbord side over vannlinjen. Den har mest sansynlig blitt presset hadtd inn i et bryggehjørne eller lignende. Reperasjonen er gjort med sparkling. Kan skroget ha blitt delaminert? Er dette farlig? Kan man reparere noe slikt selv? Hvordan? Hva vil det ca koste hos et firma?

Svar

Å jobbe med glassfiber er ingen heksekunst, men jeg ville ikke satt igang uten å vite hva jeg gjorde. Lunde Båt har lang erfaring med å reparere båtskader. Ta kontakt med Are Wiig så kan han sikkert gi deg et prisoverslag.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Heisan! Har en 2003 Scand Baltic med 222hk Yanmar.
Har hatt båten i ett år og er kjempefornøyd. Det er montert hydrauliske flaps og lurer på fordeler/bruk.
Bruker de ikke til korrigering av krenging da det ikke har vært nødvendig. når de står helt nede,er de omtrent på linje med bunn dvs de stikker ikke under "kanten" på akterspeilet. På forhånd takk!
Hilsen Odd Høibø
Stavern

Svar

Hei Odd

De fleste ikke-deplasement båter vil kunne grave seg ned akter uten noen form for stabilisering, flaps eller tiltjustering av motor/propell. Graden er avhengig av vektfordeling og skrogform, mens groe, rur og gammel bunnsmøring lett forsterker effekten i negativ retning. Fordelen med bruk av flaps i de fleste planende og halvplanende båter er derfor lavere planingsterskel, høyere fart og stabilere gangen. Men ettersom du ikke behøver justere for krengningen i din båt er det ikke sikkert du trenger å justere med flapsene i det hele tatt heller. Og hvis båten din går fint som den er i alle fartsområder, er stabil i sjøen og du ikke får noen fartsøkning ved å justere på flapsene, så kan de kanskje forbli i den stillingen de står i (?) Men for sikkerhets skyld kan du jo høre med Scand Boats - mener de leverte de fleste Scand Baltic’ene med fabrikkmonterte flaps, så det var vel en grunn til det. Da kan du også få vite om flapsene er montert riktig. Og en telefon til Telmo (www.telmo.no) eller Leif H. Strøm (www.stroem.no) kan jo også være nyttig i ditt tilfelle.

Stein Viken

Spørsmål

Hei
Jeg har en seilbåt på 38 fot som er stoffet med Hempel Mille (selvpolerende) gjennom flere år. Etterhvert er laget blitt tykt og jeg vurderer å fjerne dette. Finnes det en mer enkel måte enn skraping og sliping?

Svar

Hei Johan
Du må sannsynligvis belage deg på en kombinasjon av kjemikalier og skraping. Bruk av bare kjemikalier fjerner ikke alt bunnstoffet, mens kun bruk av skrape er en stor og slitsom jobb. Du kan selvfølgelig sette bort jobben for kalk- eller isblåsing, hvorav det siste er best ettersom den ikke skader verken gelcoaten eller primeren (men det er ikke så mange utfører denne type oppdrag). Det finnes bunnstoff-fjernere å få kjøpt eller du kan lage din egen ved hjelp av én del kaustisk soda, to deler vann, samt litt iblandet tapetlim. Bunnstoff-fjerneren skal virke en time eller mer og (høytrykks)spyles bort. Utføres gjerne to-tre ganger. På noen skrog fjernes det meste av gammelt bunnstoff, på andre nesten ingen ting. Resterende fjerning gjøres uansett ved hjelp av en god skrape, og obs, ikke en hvilken som helst skrape! Nei, kjøp en dyr kvalitetsskraper med utskiftbare blad. Forskjellen mellom en enkel, billig skrape uten utskiftbare blad og en kvalitetsskrape med stålblad er som natt og dag, noe folk flest ikke er klar over. Beveg skrapen med rolige og kontrollerte bevegelser.

Stein Viken

Spørsmål

Hei! Vi er eiere av en first 25, 86 mod.
Hvor mye vil det koste og få rullefokk og lazy bag til stor seilet, montert på den. Går det ann, og hvor mye må jeg belage meg på i pris.

Svar

Ja det er mulig å montere lazy-bag og rullesystem på First 25 Lazy-bag kommer på kr: 4,000,- Rullesystem fra kr: 6,900,- til kr:11,000,- Rullegenoa fra kr: 7,600,- Rullegenoa inkluderer: uv-kant, seilnummer, lus, busstriper og seilpose. Prisene er inkludert mva Med vennlig hilsen Terje Wang Gran Seil

Spørsmål

Jeg planlegger å lage et feste for en linær drivenhet til autopilot. Dette skal være i enten metall eller kryssfiner, som skal støpes fast i bunnen av båten med glassfiber/polyester. Det skal ikke skrues fast. Max kraft som festet utsettes for er 295 kg skyv/trekk kraft. Er det det samme om jeg støper fast metall eller tre til glassfiberen? Da tenker jeg på om det fester seg godt.

Svar

Hei Stig
Du skal ikke bruke polyester og glassfibermatte, men derimot epoksy og glassfiberduk (vær forresten obs på forskjellen: epoksy brukes sammen med glassfiberduk, mens polyester brukes sammen med glassfibermatte). Epoksy hefter mye bedre til tre og metall enn polyester. Epoksyen forandrer seg heller ikke ved herding og den er mye bedre rustet mot fuktinntrengning enn polyesteren. Den er dessuten mindre sprø enn polyesteren som kan krakelere med årene. Når du velger duk, må du benytte en duk som armerer og bygger godt, for eksempel en biaksial glassfiberduk på cirka 450 gram per kvm. Det er veldig viktig at glassfiberen i bunnen av båten, som du støper fast festet til, er nedslipt og rengjort. Gjør du dette ordentlig så holder sammenføyningen like lenge som båten, enten du lager festet i tre eller metall.

Stein Viken

Spørsmål

Vi er i ferd med å ta fatt på pussing av skroget til vår Viksund 31 fra 1981. Bunnstoff og gelcoat skal av slik at evt. plastpest osv avdekkes og kan utbedres. Vi lurer derfor på hvilke apparater som best egner seg for et raskt og godt resultat? Gjerne merke, grad på pussepapir osv. Hvilke primere osv er best å smøre på glassfiberen etter pussing og hvordan kan vi enkelt måle skrogets fuktinnhold før priming?
Mvh Morten og Lilja

Svar

Hei Morten og Lilja

Beste løsningen er selvsagt å sette bort jobben til fagfolk for gelcoathøvling eller sand/kalkblåsing. Men hvis du vil gjøre jobben selv så sliper du bort all gelcoaten med en poler/pussemaskin eller vinkelsliper med sandpapir. Bruk helst pussemaskin i relativt langsom fart, cirka 2.000 o/min, ettersom vinkelsliperne går litt for fort. Maskinen må være stor og kraftig. Bruk grovt sandpapir. Obs. Det blir forferdelig mye støv så støvmaske og kjeledress er obligatorisk. Etter at gelcoaten er fjernet må skroget spyles grundig med en høyttrykkspyler. Deretter må det tørke ordentlig, noe som kan ta uker eller måneder. Alle riper og sår (inkludert rengjorte plastpestbyller/groper) og nytt yttersjikt bygges opp med epoksy. Det er mest vanlig og det gir et meget sterkt skrog, men epoksy er dyrt, så noen velger å bruke vanlig polyestersparkel. Det kan imidlertid ikke anbefales. Polyestersparkelen er mykere enn epoksysparkelen og den absorberer lettere fuktighet. Skroget bygges til slutt opp med flere lag sparkel/primer/bunnstoff. Gå for eksempel inn på www.hempel.no, www.jotun.no og/eller www.yachtpaint.com/norway for valg av remedier. Her finner du også gode tips og råd om hele prosessen. Det finnes fuktighetsmålere beregnet for glassfiberskrog, men de rimeligste koster noen tusenlapper. Det mest kjente og mest benyttede merket er Tramex (se www.tramexltd.com). En tidligere (meget unøyaktig) metode var å teipe litt bygningsplast på cirka en halv kvadratmeter tett inntil skroget og følge med vanndamp oppbyggingen på innsiden av plastduken under tørkeperioden.

Stein Viken

Spørsmål

Hei, og takk for mange bra tips fra alle ekspertene.
Jeg har kjøpt nye fall til seilbåten. Lurer på hvordan jeg kan lage et øye i den ene enden så jeg slipper å knyte en knute. Jeg ser på fall som blir kjøpt ferdige har men sydd/klemt sammen. Dette ser langt penere ut enn en knute. Finnes det noen veiledning på hvordan dette gjøres.

Svar

Hei Torbjørn.
Det er ikke vanskelig å spleise og lage løkke på flettet tauverk, men det krever litt øvelse for å lage fine spleiser. Og så trenger du spesialverktøy, for eksempel Selma spleisesett (Maritim, 596 kroner i rustfritt), Marlow (Watski, 285 kroner i rustfritt) eller Robline (Båtutstyreren, 621 kroner i rustfritt og 197 kroner i plast) Men styr helst unna de av plast! Mange av de er nærmest ubrukelige. Og så finnes det mange gode nettsider som viser fremgangsmåten. Her er to supre sider: www.bagateller.com/2007/05/29/oyespleis-pa-flettet-tau og www.ropeinc.com/sp20b_db_eye_splice.htm.

Stein Viken

Spørsmål

Hallo Stein ! Jeg er på jakt etter klar stoffing til mitt 2 år gamle duoprop Volvo Penta drev.
Forsøkte et produkt fra Super Shape "Drev og propellspray" til kr. 215,- for 500 ml sprayflaske.
Dette var IKKE effektivt- det grodde like herlig og 2 kranløft i sommer ble redningen!
Har du noe kjennskap til noe annet stoff som VIRKER(!)
som man kan få kjøpt her hjemme?
Har søkt på Internet og finner ikke produkter som er transparente/klar - har nemlig lyst til å beholde aggregatet orginalt - noen må vel se at det er et marked for slikt bunnstoff??
Spent på svar!
hilsen Håkon T

Svar

Hei Håkon.
Jeg har enda ikke hørt om noen som har blitt 100 prosent fornøyd med bruk av groehindrende middel på drev og propell, men det finnes da noen produkter, og også noen gode tips, som kan være verdt å prøve. Først og fremst er underlagets beskaffenhet og påføringsmengden viktig. Seajet’s fargeløse tokomponent drev- og propellprimer påført på helt rent underlag, og med flere spraystrøk med Seajet’s 041 propellbunnstoff, er et godt alternativ. Men andre merker bunnstoff beregnet for aluminium og propell, som for eksempel International Prop o Drev, eller Hempel Mille Drive, har også god effekt. Ingen er transparente. Når det gjelder bunnstoffing av drevet er det viktig å komme til alle steder og dekke til steder som ikke skal ha bunnstoff. Zinkanoden(e) skal for eksempel ikke bunnstoffes.
Andre løsninger: Mange benytter seg av en svart sprittusj på propellen med godt resultat. Bruk av vannfast fett kan også være en løsning. Fettet har nemlig vedheft utrolig lenge om underlaget er rent. Men det finnes en suveren løsning som slår alt det nevnte og det er bruk av drevhetten (www.drevhetten.no, se artikkel i Båtliv nr. 9/2007), men det er usikkert om/når denne kommer i produksjon igjen. Nevner også en kjent løsning som virker, men som ikke må benyttes fordi det er både miljøfiendtlig og forbudt. Det er å blande litt ugressmiddel i bunnstoffet!

Spørsmål

I vår Contrast-36 er det 12V anlegg. Pærene i lanternene skal nå skiftes og då syner det seg at samtlege er 12V - 25W. Et det noko fornuftig grunn til dette? Kan levetida bli lenger? Men kva med lysstyrka? På 12V anlegg vil vel slike pærer gi alt for liten lysstyrke.

Svar

Hei Ove

25 watt som lanternepærer er riktig og helt normalt i et 12 volts anlegg. Det gir tilstrekkelig lysstyrke både etter regelverket og til å bli sett i skumring og mørke. Ankerlanternen behøver forresten ikke være på mer enn 10-15 watt. Levetiden for pærene er ikke all verdens, men nå kommer LED-pærene, også med «gammeldagse sokler», for fullt. Sammenlignet med en glødepære er levetiden mange ganger lengre og de bruker opp til 90 prosent mindre strøm. Se for eks. www.ledlysbutikken.no og www.ledforever.com.

Stein Viken

Spørsmål

I vinter har jeg min Finnmaster 7600 liggende i sjøen.
Båten har en VP D3 diselmotor. Her i Haugesund området er det ikke så kaldt om vinteren, men det kan jo bli kuldegrader. Havnen er isfri. Er det spesielle tiltak jeg bør gjøre utenom tømming av ferskvann? Bør jeg ha en varmovn i motorrommet? Bør jeg tømme saltvanns kjølekretsen hvis jeg ikke har en varmovn.
Vennlig hilsen
Johannes Aalbu

Svar

Hei Johannes

Hvis havnen er isfri og det ikke blir for mange kuldegrader over lengre tid, som i ditt område, så er det ikke så mye som skal til. Frostveske i motorens kjølevann og i toalettet kan holde, og det er ikke nødvendig å tappe ut saltvannet, men for å være helt på den sikre siden bør du gjøre tiltak for å unngå at temperaturen kommer under null, samt at fuktigheten ikke kommer under 80 prosent. Så har du tilgang til strøm om bord kan du benytte deg av et varmeelement eller en liten vifteovn (beregnet for bruk i bil/båt) på cirka 300 watt, eller eventuelt en eller to lyspærer på 40 watt. Dette hever temperaturen i båten slik at frost normalt unngås (i ditt område) og den relative fuktigheten går ned. Dører, luker og ventiler skal settes litt på gløtt. Det samme gjør du med motorromlokket eller, hvis motorkassen står utendørs, plasser en lyspære eller en selvregulerende varmekabel (seks meter forbruker 60 watt) her. Tilbake til litt om mugg. Det er nemlig vel så viktig å holde båten tørr som frostfri. Invester i et hygrometer (Clas Ohlson har digitale termometre med hygrometerfunksjon fra 139 kroner) og følg med utviklingen til du er sikker på at den relative fuktigheten holder seg godt under grensen for muggdannelse, cirka 80 prosent. Problemet er nemlig at båten kan kjennes tørr og fin ut selv om fuktigheten er over 90 prosent. Særlig hvis du kommer fra rå, tåket eller regnfull uteluft (som holder 100 prosent relativ fuktighet). Og mugg om bord (den er vanligvis svart og ekkel) er ikke noe særlig! For øvrig, hvis du ikke har tilgang til strøm om bord, så ville jeg ikke bekymre meg så veldig mye så lenge båten ligger isfritt og du inspiserer jevnlig. Det er mye mindre fare for frostskader om bord i en båt som ligger isfritt på sjøen enn en som står på land.

Stein Viken

Spørsmål

Teakdekket på Bavaria 41 Holiday 1998 har losna frå underlaget eit par plassar, og bular opp. Finst det nokon på Vestlandet som reparerer slikt?

Svar

Hei Otto Inge

Jeg vet om noen, men det er sikkert flere. Finnes sikkert også entusiastiske småforetak som kan ta seg av dette, men hvis du begynner med en henvendelse til Alvøen Marina (www.alvoenmarina.no) i Bergen, så er det en god start vil jeg mene. Andre på Vestlandet som sannsynligvis kan ta seg av teakdekkreparasjoner er Lending Båtbyggeri (www.lending.no) i Solund. Videre kan det være verdt å spørre Ship-Shape (www.ship-shape.no), samt få noen forslag hos West System (www.westsystem.no) som er eksperter på teakdekklegging.
Teakdekk som buler er ikke noe særlig. Hørte om en som boret små hull i bulene, tørket ut fukt med varmluft, sprøytet inn epoksy med en liten sprøyte og la vekter oppå. Til slutt ble hullene plugget. Fungerte visst bra.

(Hvis noen firmaer som kan ta seg av slike teakdekk reparasjoner eller andre som vet om noen, leser dette, så send gjerne en mail til stein@batliv.com, og jeg legger inn info her om det).

Stein Viken

Mottatt fra importøren av Bavaria:
"Vi i Lunde Båt i Asker reparerer og legger teakdekk på Bavaria. Vi har tilgang på verftets ferdigproduserte dekk også til eldre modeller og vi kan derfor levere nye teakdekk til en relativt godpris til Bavaria. Utover dette gjør vi alle typer ettermonteringer og service og riggarbeider på båtene, inkludert grunnstøtings- og kollisjons reparsjoner."
 

Spørsmål

Jeg er nå snart ferdig med å skrape bort allt gammelt bunnstoff og primer på en 33 fot seilbåt. Det jeg nå lurer på er hvilket produkt som er best egnet som primer, og hvor mange lag bør en legge på ? Har lest noe om VC tar og Hempel, men hva er erfaringene på dette området ?

Svar

Hei Øyvind

De fleste bunnstoff- og primermerker er gode. Det har vært gjort utallige tester, men ettersom det er så mye som spiller inn med hensyn til sjøtemperatur, stilleligge/brukstid, sol, årets algevekst, grunnarbeide osv., så får man aldri et entydig resultat som også passer nettopp for din båt i din havn brukt på din måte. Men nevner at at japanske Seajet har vunnet de fleste tester i både norske og utenlandske båtblader. Selv har jeg også god erfaring med dette merket, men jeg har også vært innom samtlige andre bunnstoff (stort sett selvpolerende) i årenes løp med stort sett tilfredsstillende resultater. Seajet har jeg erfart er god på glassfiberbåter, det selvpolerer godt selv om båten ligger i ro og malingen er lett å påføre. Når du skal velge primer bør du helst benytte samme merke som for selve bunnstoffet for å være helt trygg. Vanligvis holder det med ett strøk primer, men to er best. Det samme gjelder for bunnstoffet, to strøk er bedre enn ett.

 
Stein Viken

Spørsmål

Hei. Kjøpte meg ny Finnmaster 7600 sist sommer. Det er ubehandlet teak på akterdekk samt badeplattformen. Ønsker å behandle teakdekket nå til sommeren. Har dere en god "oppskrift" hvordan man går fram, og hva man bør unngå. Takk.

Svar

Det beste med teakdekk er at det holder seg best om man lar det bli ubehandlet. Da vil dekket få en lys patina som beskytter treverket fra solen. Oljer du teaken vil den bli mørk og treverket kan bli svært varmt i solen, og gamle oljete teakdekk er skjeldet særlig pent. Om du ikke liker teakens naturlige gråe farge ville jeg slipt lett med sandpapir av og til.

Axel Nissen-Lie

Spørsmål

Hei, jeg ønsker å splitte akterstaget på min dufour 36 classic. Har sett hvordan det eksisterende festet er forsterket og det er ikke mye. Etter som 2 fester gir bedre avlastning trengs det trolig ikke mye forsterkninger. Ønsker primært at det blir litt bedre mulighet til å stramme der bak for å kunne utnytte dette i seilingen. En annen følge av dette som er vel så viktig, er at det blir lettere å seile båten uten å komme nær staget med hodet, samt at den blir lettere å gå om bord fra akter. Hva bør jeg tenke på og er det noen utfordringer ellers ? Jeg legger ved en snarvei slik at du ser hvordan akterenden ser ut. http://share.findfilefast.com/Skagen07_021.jpg Som du ser av bildet så er det fine flater der til å legge noen fester som da kommer litt lengre bak enn det eksisterende.

Svar

Hei Arvid
Dufour 34 har gjennomført denne tenkte løsningen. Jeg ville foreslå at man kopierer prinsippet men med noe grovere utstyr da Dufour 36 Classic er masthead i motsettning til Dufour 34.

Dufour 365 har tilnærmet lik rigg til Dufour 34 men med dobbelt akterstag.
Terje Wang



Arvid har også fått svar fra Stein Viken:

Hei.
Det skal ikke være noe problem å konvertere til splitt akterstag i ditt tilfelle. Nye røstjern må festes forsvarlig i hver ende av akterskipets skrogsider og vinkles så nøyaktig som mulig i retningen til de nye stagene. Gjennomgående bolter, nedpussing av gelcoaten og epoksy mellom røstjern og skrog er stikkord for forsvarlig feste. Overdimensjoner gjerne og husk at, selv om belastningen på hvert av stagene blir mindre enn det opprinnelige staget, så vil de til sammen ha en høyere belastning på grunn av vinkelen med hovedstaget. Gjøres denne vinkelen veldig liten, kan hvert av stagene faktisk utsettes for høyere belastning enn hovedstaget. Men normalt setter man det rustfrie hanefotsystemet (split backstay plate) såpass høyt (fire - fem meter oppe eller mer) at belastningen på hvert av stagene bare blir 10 – 15 prosent høyere enn det opprinnelige staget. Det er også mulig å montere to separate stag som går helt i mastetoppen. Husk at belastningen i vaierne skal være maks 15 – 20 prosent av vaierens bruddgrense. Som du er inne på er det mange fordeler med et splitt akterstag, hvorav viktigste er den gode justeringsmuligheten.
Stein Viken

Spørsmål

Hei.
Frosten kom litt brått på oss i år, med det resultat at båten nå ligger fastfrosset i isen. Det er en 21 fots seilbåt, med dyp kjøl. Båthavnen er liten med ca 10 plasser, og det er desverre ganske grunt og stille vann der.
Hva er det mest sannsynlige utfallet mtp. skader?
Kan vi komme fra det med kun kosmetiske skader, eller tror du skroget og kjølen vil få skader hvis den i værste fall blir liggende til våren?

Vi sitter med hjertet i halsen for tiden, og håper på svar.

Svar

Hei.
Hvis isen ligger relativt rolig (ikke for mye bølger og bevegelser) og ikke blir ekstremt tykk, kan du ta det helt med ro. Båten får sannsynligvis ingen skader i det hele tatt, i verste fall blir det noe små riper som er lett å utbedre. Jeg kjenner personlig til mange båter som har vært innefrosset flere ganger og som aldri har opplevd skader på skroget i det hele tatt, selv med litt bevegelse i isen fra vinden eller passerende båter utenfor iskanten. Ligger derimot båten svært utsatt til med veldig store isbevegelser og/eller stadig brytende is, bør man nok følge med litt under de verste forandringene, og 100 prosent trygg mot skrogskader blir man jo selvsagt bare når båten ligger isfritt eller den står på land. Imidlertid skjer de aller fleste skader med båter i isen at vannet fryser/frostsprenger skroggjennomføringene, eller cockpitens dreneringer tettes av snø og is som fyller sittebrønnen, som igjen kan sive inn i båten.

Spørsmål

Hei og takk for et kjempe bra blad!
Mener jeg leste en artikkel om et hev/senk system til båten( opp/ned av vannet),denne ble montert i båsen i bryggeanlegg .Når du ankom båtplassen trykket du på en knapp og båten senket seg med i vannet,etter endt tur trykker man på en knapp, å båten hever seg opp fra vannet.Kjenner du til dette . det var ikke jet dok, men det er et lignende system

Svar

Hei Jan
 

Det finnes mange produsenter (stort sett amerikanske) av heissystem for båter, alt fra faste installasjoner på bunnen til senkbare pontonger som løfter båten opp (i for eksempel båsen i flytebryggen) ved hjelp av trykkluft. Se www.airberth.com, men også www.calboatlift.com, www.shoremaster.com og www.goldenboatlifts.co, eller denne for full oversikt: www.nauticexpo.com/cat/marina-equipment-docks-boat-hoists/dock-boat-lift-YA-1020.html.

 
Stein Viken

Spørsmål

Hei.
Vi er et par som vurderer å kjøpe seilbåt neste år,størrelse 30-32 fot. Vi har mulighet til å kjøpe foreløpig ubygd båtplass. Vi er usikre på hvor bred den må være og har blitt bedt om å oppgi dette før utbygging. Størrelsene på plass vi har og velge melom er 3,3 3,8 4,3 og 5 meter (nominell bredde), vi må også huske på at det skal være plass til fendere.
Håper du kan hjelpe oss med dette, da vi sliter med å finne noe godt svar på dette.

Mvh
Finn Olav Voie

Svar

Hei Finn Olav

En seilbåt i den størrelsen vil normalt ha en bredde på mellom 3,10 og 3,30 m, mens fenderne krever ytterligere cirka 2 x 20 cm. I tillegg bør det være minimum 2 x 10 cm klaring/luft, slik at totalt breddebehov i ditt tilfelle vil ligge mellom 3,70 m og 3,90 m. Men obs, selv om det går greitt å både entre båsen og ha båten nesten kilt der (den vil alltid gnisse mot en eller flere fendere uansett) så er det likevel godt å ha litt ekstra rom. Med riktig fortøyning med strekkavlastere vil den da kunne ligge relativt fritt og kanskje ikke berøre fenderne heller. Jeg ville derfor gått inn for 4,3 m i ditt tilfelle så fremt ikke prisforskjellen er for stor og du ikke kjøper en båt som er tre meter bred eller mindre. Men jeg vet om båteiere som klarer seg med flere små fendere i bås som bare er 20 - 40 cm bredere enn båtbredden. For sikkerhets skyld ville jeg også sjekket med utleier eller bryggeprodusent om de har noen restriksjoner eller sikkerhetsmarginer med hensyn til brygge/båt breddeforholdet.

 
Stein Viken

Spørsmål

Hei,

I fjor sommer ble båten liggende trykt mot brygga i sterk pålandsvins, og har fått mattet Gel-Coat'en der hvor fenderen ble som mest skviset. Båten har blått skrog. Har prøvd litt med litt rubbing, men det ser ikke ut til å hjelpe. Noen forslag?

Svar

Hei Lars

I stedet for å slite med rubbing og polish kan du jo våtslipe for å få bort det oksyderte laget. Det har mange fordeler i seg. Utføres først med vannslipepapir grad 2000 og deretter med grad 4000 (for eksempel type Abralon og se gjerne www.mirka.com som er eksperter på vannsliping. Noen forhandlere i Norge er blant annet: www.cchristoffersen.no, www.bilutstyr.no, www.lakkspesialisten.no og www.multilakk.no.). Slipepapiret er spesialdesignet for vannsliping av båtskrog og er så finkornet at gelcoaten blir blank. (Grad 2000 er finere enn rubbing og grad 4000 har glanspoleringseffekt). Dusje godt med vann under arbeidet, må nemlig ikke gå tørt. Etterpå rengjøres overflaten med en fin duk og vokses. Under voksingen kommer høyglansen frem. Gjør du dette riktig og forsiktig vil du bli forbauset over hvor fin glansen blir. Og den holder lenger enn ved rubbing. Dessuten er metoden raskere og mindre anstrengende. Poler gjerne med maskin og bruk ett eller to lag med hardvoks. Det er forresten litt delte meninger om du bør bruke fendersokk eller ikke for å unngå gnisseskader i gelcoaten. Vær obs på at noen sokker er laget av et tøystoff som kan ripe, men skitne fendere riper også….

Stein Viken

Spørsmål

Jeg kjøpte i høst min første seilbåt.Kokeapparatet er delvis defekt. Det er en primus som fyres med lampeparafin. Det er kun det ene blusset som virker. Jeg ønsker å bytte dette, men er i tvil om jeg skal velge et kokeapparat på rødsprit eller parafin. Jeg ønsker i første omgang å unngå gass ombord. Har du noen gode råd. Jeg har også tatt ut motoren for overhaling, og vil passe på og bytte ut lydisoleringen. Hvilken type isolering skal jeg velge? Motoren er en 7,5 hk Volvo penta MD5B.

Svar

Hei Per Olav

Gass, sprit eller parafin (primus eller fordampning) har alle sine fordeler og ulemper, og selv har jeg i mitt mangeårige båtliv hatt alle kokevarianter i mine mange båter. Ettersom alle tre systemer fortsatt er å få i handelen, tyder det også på at det er forskjellige behov, ønsker og delte meninger blant oss båtfolk om hva vi vil koke på. Er nærmest fristet til å si at valgets kval avhenger av eget lynne og personlighet! Noen vil ha mest mulig hjemmekomfort, noen har liten tid, andre vil ha det enklest mulig mens atter andre vil ha høyest mulig sikkerhet osv. Selv har jeg vel nå fjernet meg fra å vurdere rødsprit, selv om disse spritapparatene er superenkle, superdriftssikre, rimelige i innkjøp og bruker brensel som ikke står under trykk. Men de har lav effekt, lang koketid, soter (riktignok ikke så mye med iblandet ti prosent vann), lukter, svir i øynene, må stadig etterfylles og rødsprit er dyrt. Da er det bedre med primus mener jeg. Parafin/lampeolje er også tryggere å ha om bord i større mengder enn rødsprit. Andre fordeler sammenlignet med spritapparatene er kortere oppvarmingstid, større effekt, rimeligere drift, og parafin er vanligvis lettere å få tak i (i hvert fall i Norge). Ulempene er brennstoff under trykk og forvarmingen som, hvis den ikke gjøres lang nok, kan føre til ukontrollerte høye og farlige flammer. Et veldig godt parafindriftsalternativ er imidlertid Wallas fordampningsbrennere. Her er parafinen ikke under trykk, det er ingen åpen flamme og ingen sot eller lukt. Ulempene er dyr i innkjøp, litt lang oppvarmingstid, krav til ren parafin (lampeolje), de bruker strøm og driftsstabiliteten er avhengig av godt vedlikehold og god batterispenning. Vanlige feil er svekket veke eller spiral- eller viftemotorproblemer. I dag bruker jeg for øvrig gass om bord. Hvis anlegget er i henhold til de nye gassforskriftene er dette helt trygt, og fordelene utklasser de andre brenneralternativene, men et gassanlegg krever mye kvalifisert installasjon og bæring av tunge flasker. Derfor ville jeg nok også vurdert en vanlig to bluss primus om jeg ikke hadde hatt gass fra før. Nevnte Wallas Safeflame (og også Wallas varmeapparater) har jeg for øvrig hatt flere av. Dette er fantastiske innretninger når de virker som de skal, men selv har jeg hatt så mye plunder og reparasjoner opp gjennom årene med dem at dette ikke lenger er et alternativ for meg. Men når det er sagt, så er driftssikkerheten bedre nå enn før og jeg ikke hatt noen problemer med de Wallas’ene som har gått på diesel. Så det siste kunne jo også vært et alternativ. Men i ditt tilfelle ville jeg nok likevel holdt meg til primus, kjøpt en ny eller fått utbedret den gamle av en kyndig reparatør. Da vil du få erfaring med den og kan eventuelt skifte til lukket forbrenning (parafin eller diesel), eller kanskje gass, ved en senere anledning.

Når det gjelder lydisolering skal du bruke tungplater, de som er tunge og dekket med en lys grå plastfolie for beskyttelse mot oljer og for lett renhold, og som oppfyller kravene til fritidsbåtdirektivet. Fås blant hos båtutstyrsforretninger og Biltema.

Spørsmål

Om dette spm. er det mange meninger.
Skal de være åpne eller skal de lukkes for at man ikke skal få problemer ved frostspregning ?
mvh Peder

Svar

Hei Peder.

Du har rett i at det er delte meninger her, men i utgangspunktet skal alle bunn- og skrogventiler være stengte når båten ligger på sjøen uten tilsyn. De fleste forsikringsselskaper anbefaler også dette. Og det skjer flere havarier med åpne ventiler enn med stengte, selv om tallene er små og ikke alltid entydige. Men når det er sagt, så skjer det paradoksalt nok mye mer skader og uhell med ventiler som er blitt glemt åpnet igjen når båtturen starter. Særlig gjelder dette motorens sjøvannsinntak, og det er ikke få impellere, eksosslanger og til og med motorer, som har blitt skadet pga av denne forglemmelsen. Og hvis man forventer is rundt hele skroget, med dertil inntrengning i ventilen, er det fare for frostsprengning av ventilen om den er stengt. Faren for frostsprengning er mye mindre om den er åpen. Så er du sikker på at ventilen er av god kvalitet, er montert riktig (ingen sprekker i laminatet) og pakker den inn i litt isolasjonsstoff kan du jo vurdere å la den stå åpen. Har du mulighet til å helle frostveske over stengt kule ligger du også rimelig godt an. Men jeg gjentar at stengte ventiler bør være utgangspunktet – det finnes knapt noen rapporter om båter som er gått ned ene og alene fordi bunnventilen var stengt.

 
Stein Viken

Spørsmål

Jeg erfarer at messing er noe "dritt" i båt. Hvorfor fører ikke norske båtbutikker kraner og gjennomføringer i bronse ??? Har du nettadresser til utenlandske båtbutikker som fører deler/kraner i bronse ???

Svar

Hei Bjørn

Det er mange utenlandske firmaer, og noen norske, som fører bronsekraner, bronsebeslag etc. Det lureste er å surfe nettet, men her er noen steder som det kan være verdt å begynne med (spesielt den første til konstruktør og båtbygger Jeppe Jul Nielsen):

Bronse kan, som du er inne på, godt brukes i kuleventiler og gjennomføringer, selv om syrefast stål vanligvis er et bedre valg her (i hvert fall bedre enn ikke-sjøvannsbestandig bronse eller hvis kulen er av messing). Men bronse er et mer såkalt nobel metall enn jern og vil for eksempel ikke korrodere bort på samme måte som jern. Brukt som kryssholt, beslag, fittings etc. over vannlinjen vil bronse derfor sannsynligvis vare lenger enn båten. Men vær obs på at lys og skinnende bronse kan tyde på at den er utsatt for galvanisk korrosjon, mens rosa- eller lyserød farget bronse er noe enda verre som kalles for avsinking (sinken i legeringen forsvinner). Hvis dette siste er tilfellet for en skroggjennomføring vil du også se misfarging på bunnstoffet, og gjennomføringen må skiftes straks! En annen ting å være obs på er at mange blander sammen messing og bronse i den forstand at messing som ligner på bronse, selges som messing selv om det altså er bronse (ikke så mye andre veien) og at det som nevnt finnes både sjøvannsbestandig og ikke-sjøvannsbestandig bronse. Man bør også ha i tankene at, selv om bronse er et velegnet materiale med god styrke og lang levetid til mye og mangt om bord, så er det ikke alltid like lett å se et eventuelt forfall eller svekkelse i bronsen.

 
Stein Viken

Spørsmål

Hei.
Jeg har lenge lurt på hvor sterke glassfiberbåter egentlig er. Har selv en 17 fots mørebas som jeg har gitt mye juling i sjøen på sunnmøre, men jeg har lenge lurt på hvor mye båten faktisk tåler av slag og hopp. Er det slik som mange sier at båten tåler mer enn mannskapet, eller vil jeg kunne klare å lande så hardt i en bølge at jeg skader eller ødelegger skroget?

Svar

Hei John Martin

Er båten bygget etter forskriftene, er uten osmose og uten skader, så vil skroget tåle mer enn mannskapet. Det har vært gjort tester hvor man har sluppet båter fra store høyder og utsatt de for flere G enn menneskene tåler, uten at de har gått i stykker. Men glassfiberbåter har bare eksistert i 50 år, så selv om mange av de eldste konstruksjonene fortsatt flyter, så vet vi ikke ennå ikke om styrken er «evigvarende». Og så må det nevnes at det dessverre fortsatt finnes en del ukurante båter på markedet der regelverket ikke ble tilstrekkelig fulgt under byggeprosessen, og der konstruksjonsfeil kan forårsake sprekkdannelser i skrog og/eller dekk ved vedvarende eller store belastninger. Og til slutt: Alle fritidsbåter mellom 2,5 og 24 meter (unntatt kanoer, seilbrett m.fl.) er som kjent CE-klassifiserte for sine bruksområde og er følgelig trygge å bruke (og skroget vil tåle mer juling enn mannskapet) i de farvann de hører hjemme.
 
Stein Viken

Spørsmål

Jeg har tenkt å skifte ut mitt gamle parafin kokeapparat og gå over til gass om bord. I den forbindelse har jeg noen spørsmål: Hvor stor flaske bør jeg egentlig satse på? Det finnes jo flere å velge mellom; 2 kg, 5 kg, 6 kg, 10 kg og 11 kg. Jeg bruker båten to-tre uker sammenhengende i året, samt en god del helger, og vil satse på et to-bluss enkelt kokeapparat. Er det forresten lov å kople flere gassflasker sammen, og hvor mye gass har jeg totalt lov å ta med om bord i min 25 fot cabincruiser?

Svar

Svar:

Du må beregne tre til fem kg gassforbruk i ditt tilfelle, som betyr at en fem kilos beholder (for eksempel Statoils komposittflaske hvor du kan se hvor mye som er igjen på flasken til enhver tid) vil være tilstrekkelig. Men mange foretrekker heller å ha to stk mindre flasker om bord (for eksempel to kilos) slik at man alltid har en full flaske i reserve i tilfelle forbruket skulle bli større enn beregnet og man glemmer å sjekke. To kilos flasker er også lettere av vekt og tar liten plass. Derimot må du kanskje belage deg på en ekstra fylling i løpet av sesongen. Husk forskriftsmessig plassering i kasse med drenering og at eventuell reserveflaske også skal ha drenering! Det er lov å kople flere gassflasker sammen ved hjelp av ekstra stengekraner. Maks tillatt mengde gass om bord er 2 x 11 kg.

Stein Viken

Spørsmål

Vet du noe om kompositt bygde båter. Nærmere bestemt cold molded composit. Har funnet en som ligger i Florida,men jeg er ikke kjent med denne typen byggemetode. Vet det blir en del jobb for å få den registrert i Norge pga CE merking m.v. Båt og motor er fra 1973.Så motor må skiftes. Lurer på om et slikt fartøy kan få plastpest eller kolfyr (råte)

Svar

Hei.
Ordet kompositt blir gjerne brukt i forbindelse med glassfiberduk, tre, karbon, grafitt eller dynell etc. som er forsterket med polyester, epoksy eller vinylester. Cold moulding (eller det misvisende norske ordet kaldbaking) henviser til finerbord lagt i lag med 45 graderes vinkel i forhold til hverandre, og «dynket» i epoksy. Men når man snakker om «Cold moulded composite» (kompositt kaldbaking) tenker man mest på kevlar eller karbonfibre i epoksy, som gir et sterkere og lettere skrog enn med finerstrips, og som faktisk kan sammenlignes med aluminium styrke/vekt-messig. Vedlikeholdet kan dessuten sammenlignes med glassfiberbåtens. Kompositt vil ikke råtne, ruste, korrodere, få plastpest, spises av pæleormer eller lekke kjemikalier til omgivelsene. Men ved eventuell skade i skroget kan vann/fuktighet trenge inn under epoksyen, som da bør utbedres straks, noe som er en relativt enkel jobb når man vet hvordan. Så hvis båten du nevner er ordentlig bygget i cold molded composit, og er uten skader i skroget eller i overgangen skrog/dekk (eller tidligere reparasjoner er skikkelig utført), så har du en veldig sterk båt som varer minst like lenge som en glassfiberbåt. Ja, alle importerte båter fra «tredje land» (utenfor EU/EØS) må registreres selv om de er bygget før CE-reglene trådte i kraft i 1998, og dette er en svært så tid- og arbeidskrevende jobb som de fleste styrer unna, men jobben er ikke umulig. Lykke til.

Stein Viken

Spørsmål

Hei,

jeg har kjøpt en båt (Omega 34) som er befengt med muggsopp. Den er svært lite brukt de siste årene, og det har nok vært fuktig inni. De som driver med båtputer sier at det ikke er mulig å redde dem. Jeg er nå i ferd med å strippe av alt trekk (skai med skum på baksiden innvendig, men mesteparten av båten er mahognybelagt innvendig. Må jeg skru av mahogny stavene og vakse på baksiden av takplatene også. Hvor alvorlig er dette problemet?

Hilsen
Torbjørn

Svar

Hei Torbjørn.
Problemet er egentlig ikke så veldig alvorlig, men det koster tid, tålmodighet og kanskje litt penger å få bukt med det, og jeg er nok redd du må rengjøre på baksiden av takplatene også om du skal være helt sikker. Mugg oppstår i dårlig ventilert båt når fuktigheten overstiger vel 80 prosent og temperaturen er over fem varmegrader. Men muggsporene, som finnes overalt, er der sannsynligvis fra før av og bare venter på en anledning til å formere seg. Utviklet mugg er imidlertid lett å drepe og lett å vaske bort på plast og tre. Vanlige rengjøringsmidler som Zalo og Jif tar bort det meste, mens sitronsaft og klorin også dreper muggen effektivt. Husk at teakoljer, linoljer, matfett etc. på treverk gir næring til muggsoppen, så det er viktig med godt renhold om bord i tillegg til god ventilasjon. (Før inneholdt lakk og linolje muggdrepende kjemikalier, men de er ikke lenger tillatt pga miljøhensynet). Det er også mulig å drepe muggen med en ozongenerator (koster fra cirka 4.000 kroner, se for eksempel www.frigus.se). Ozongeneratoren omdanner luftens oksygen til ozon, som får muggsoppen til å oksidere og dø. Generatoren fjerner dessuten mugglukten effektivt. Men fortsatt er renhold i alle kriker og kroker, samt god lufting relevante stikkord. Og skal puter og dyner forbli om bord er renholdet av disse enda viktigere. Saltbefengte tekstiler holder nemlig på mye fuktighet, og er de godt brukte inneholder de også mye «muggnæringsrik» svette og hud. Har du først fått store muggskader på putene vil du nok aldri få de til å se nye ut igjen dessverre.

Stein Viken
Gå til toppen