Ingen skam å snu

Publisert Sist oppdatert

Påbudet om bruk av flyteplagg i båter under åtte meter i fart møter motbør i store deler av båtfolket.

Loven påbyr bruk av flyteutstyr i fritidsbåter på under åtte meter når de er i fart. Fra loven er det i etterkant gjort unntak for organisert idrett og båtutleie i avgrensede farvann og på små innsjøer (500 meter fra land).

Departementet har også presisert at det er lov å ligge stille på fjorden uten vest. Du kan ta av vesten og bade en vakker sommerdag, forståelig nok. Men du kan også ta av vesten og fiske fra båten en ustadig høstkveld.

Du kan seile regatta i hardt vær uten vest, men må ta den på når mållinjen er passert. Du kan tråkke rundt i badebåt på en folksom strand eller pilke på et iskald innlandsvann uten vest.

Kommentarer på facebook viser at mange båtfolk reagerer på at det er ulovlig å kjøre snekke uten vest i fint vær, mens store fartsmonstre kan kjøre med ungene på baugen uten vest i all slags vær. Logikken er vanskelig å se, og med tilføyelsene blir påbudet helt uforståelig dersom målet er å redde liv.

Gruppene som har fått unntak er jo nettopp de som topper drukningsstatistikken fra fritidsbåt: Godt voksne menn alene i åpne båter, ofte i forbindelse med fiske. De verste drukningsulykkene med fritidsbåter de siste årene har vært i forbindelse med fiskeutleie, rafting og høyhastighetskjøring om natten. Med den nye loven kan man uten vest fortsatt fiske, rafte og kjøre store båter i full fart om natten. Derimot kan man ikke uten vest ro i land med fortøyningen eller tøffe rundt mellom holmene i snekka en vakker sommerdag uten å risikere bot.

Næringsminister Monica Mæland har sagt at loven skal evalueres etter sommeren. Vi får håpe fornuften får et ord med i laget da. Regjeringen var i mot påbudet. Norges Seilforbund var i mot påbudet. Etter litt frem og tilbake er også KNBF (Kongelig Norsk Båtforbund) mot påbudet. Rasmus Hansson, som fikk loven vedtatt med sin ene stemmes overvekt, sier nå til Båtliv at han personlig er i mot lovens utforming.

I forbindelse med en debatt på NRK-Dagsnytt 18 om vestpåbudet for en tid siden traff Båtliv tilfeldigvis AP-politiker Trond Giske, som i sin tid som næringsminister hadde bestilt rapporten om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt som ligger til grunn for påbudet.

– Denne rapporten la jeg i skuffen, sa Giske med et glimt i øyet.

Når verken båtfolkenes talsmenn, regjeringen eller initiativtageren selv ønsker påbudet, hvorfor har da denne loven blitt vedtatt? Hansson sier at han lyttet til Redningsselskapet, som har vært en aktiv pådriver for påbudet.

Var han da klar over at Redningsselskapet driver med salg av vester? Prinsipielt bør det være et klart skille mellom høringsparter og lobbyister i politiske beslutningsprosesser, men slik har det ikke vært i denne saken.

Båtliv var på tokt med Oslo-politiet for å finne lovbrytere på sjøen en vakker maidag i år (se reportasje i denne utgaven av Båtliv), og fikk da vite at de kan gå online og bruke Redningsselskapets båtregister for å sjekke størrelsen på båtene på fjorden, og på den måten raskt skille mellom lovlydige og ikke-lovlydige båtfolk uten vest.

En pensjonert NRK-medarbeider på tur med sin klassiske Fjordling ble overrasket av væpnet politi der han sto i underbuksa under hardtoppen. Er det slik vi vil ha det på sjøen? Norske politifolk er stort sett hyggelige og greie, men vi mener at sikkerheten best ivaretas av fornuftige og ansvarlige båtfolk, ikke av væpnede politifolk.

Det er ingen skam å snu, heter det på fjellet når man har gjort en feilvurdering. Vi får håpe politikerne tenker det samme om sjøen når de skal evaluere loven.

KONTROLL: Væpnet politi kontrollerer at vestpåbudet følges. Foto: Jørn Finsrud