Obligatorisk båtregister nok en gang…

Som kjent har båtlivets organisasjoner og Finansnæringens Hovedorganisasjon arbeidet aktivt i flere år for å få gjenopprettet et obligatorisk båtregister. Derfor gleder det oss at Nærings- og handelsdepartementet nå har tatt ansvaret for å utrede behovet for et eventuelt obligatorisk båtregister.

Kun 60% registrert

Tall fra Redningsselskapets Småbåtregister viser at det bare er registrert 180.000 båter, fordelt på

150.000 eiere. Småbåtregisteret hevder at dette utgjør ca. 60 % av de båtene som er forsikret i norske forsikringsselskaper. Hvis man tar med båter som er forsikret i Norske Sjø, i utenlandske selskaper, uforsikrede båter og båter som er registrert i Skipsregisteret og i Securemark, utgjør antall båter i Småbåtregisteret ca. 45-50 % av de båtene som ville vært registrert hvis vi hadde et obligatorisk båtregister.

Frivillig register rekker ikke

Det er mange sterke og klare meninger om måten Redningsselskapet driver Småbåtregisteret på, og for og imot et obligatorisk register. Det er i alle fall et faktum at uansett om Småbåtregisteret var verdens best organiserte og veldrevne båtregister, vil et frivillig register aldri kunne tilfredsstille behovet for en total oversikt over den samlede fritidsbåtflåten i Norge eller gi signifikante tall for flåtens sammensetning og geografiske fordeling. Det er også en selvfølge at folk som benytter båter til kriminelle formål, aldri vil finne på å registrere båten i et frivillig register. Det gjelder også den lille gruppen av ”verstinger” som bedriver uvettig adferd på sjøen og som slenger fra seg båtene sine på andres plasser i båtforeninger og i havner. Derfor vil et frivillig båtregister ha betydelige begrensninger når det gjelder nytteverdien, både for båteierne selv, for båtforeningene og ikke minst for Staten.

Gode argumenter for..

Argumentene for å gjenopprette et obligatorisk båtregister er mange. Ikke minst bør det være i samfunnets interesse å få et register som gjør det vanskeligere å importere båter på ulovlig måte, unndra skatter og avgifter, hvitvaske penger gjennom kjøp av uregistrerte båter og ikke minst bedrive forsikringssvindel ved å forsikre båter som ikke eksisterer. Derfor bør gjenopprettelsen av et obligatorisk båtregister finansieres gjennom et spleiselag mellom Staten og båteierne som begge har fordeler av registeret.

Høye driftskostrnader

I denne sammenheng er det et tankekors at det tidligere offentlige registeret hadde 5 ansatte, mens Småbåtregisteret har 16 fast ansatte og 4 deltidsansatte. Tidligere betalte båteierne kun for selve registreringen, mens oppdateringen var gratis og det var ingen årsavgift. I Småbåtregisteret må det betales for både registrering og oppdateringer. I tillegg kreves det et årlig gebyr på kr. 175 (75 % økning fra i fjor!) for å kunne opprettholde registreringen. Dette begrunnes bl.a. med høye driftskostnader. Det gamle registeret i statlig regi, med kun registreringsgebyr, hadde et overskudd på 1,5 millioner kroner og vurderte å redusere registreringsavgiften! Det kan derfor være et berettiget spørsmål om Redningsselskapets Småbåtregister drives på en kostnadseffektiv måte og om Redningsselskapet selv er tjent med at et slikt spørsmål i det hele tatt blir stilt. Uansett har Redningsselskapet 6 år igjen av 10-års kontrakten på driften av Småbåtregisteret. Dette kan løses ved at Redningsselskapet kan fortsette å drifte et obligatorisk register på vegne av en offentlig tilsynsmyndighet eller at Staten kan kjøpe seg fri fra kontrakten. Uansett argumenterer Redningsselskapet med at registeret ikke er noen inntektskilde. I så fall lider de heller ikke noe tap, men har mulighet til å forhandle seg frem til en positiv løsning.

Spørsmål om båtavgift

Det tyngste argumentet mot et obligatorisk register er faren for at politikerne vil benytte registeret til å gjennomføre en årsavgift på båter slik vi har det for bilparken. Samtlige politiske partier på Stortinget har tidligere uttalt at årsavgift på båter er ikke aktuell politikk. Det faktum at Finansdepartementet sendte kravet fra båtlivets organisasjoner og Finansnæringens Hovedorganisasjon om gjeninnføring av et obligatorisk båtregister videre til andre departementer, med den begrunnelse at saken ikke lå innenfor Finansdepartementets virksomhetsområde, underbygger at den sittende regjering ikke ønsker å avgiftsbelegge fritidsbåtflåten ut over de avgifter vi allerede har. Det er også helt usannsynlig at en eventuell borgerlig regjering vil fremme et slikt forslag.

Derfor mener KNBF at fordelene ved å gjenopprette et obligatorisk båtregister er langt større enn eventuelle ulemper. Dette forplikter oss også til å sørge for at eventuelle forslag om nye båtavgifter ikke kommer på den politiske dagsorden!

Jan H. Syvertsen

Generalsekretær