Advokat dr.juris Niels Kristian Axelsen i Advokatfirmaet CLP DA vant nylig en sak som kan gi et lite håp til de som mister båten sin etter storkonkursen.

Dom kan gi håp for båteierne

En fersk avgjørelse fra Høyesterett om erstatningsplikt for styremedlemmer ved brudd på forbrukerlovgivningen kan gi et lite håp for båteierne som er bedt om å levere båtene tilbake til konkursboet etter Johs. Lunde.

Publisert Sist oppdatert

Høyesterett nektet mandag en anke fremmet over en dom fra Borgarting lagmannsrett, der to forbrukerkjøpere vant fram med krav om erstatning på ca. 1,6 millioner kroner mot styre og daglig leder i et selgerselskapet etter konkurs. Selgeren hadde laget en ordning som stred mot ufravikelig forbrukerlovgivning i anledning av hyttesalg.

– Selv om det er forskjellige produkter (hytte/båt, red. anm) og forskjellige forbrukerlover, så er det i prinsippet slik at selgerselskapet og styret/daglig leder kan bli dømt for uaktsomhet om de konstruerer opplegg som strider med loven eller påfører forbrukerkjøperen en uforuttsigbar eller uforholdsmessig risiko, sier advokat dr.juris Niels Kristian Axelsen i Advokatfirmaet CLP DA til Båtliv. Han representerte kjøperne som krevde erstatning fra styremedlem/daglig leder etter konkursen.

 

Personlig ansvarlig

– Det er også annen rettspraksis som slår fast dette, bl.a. en dom som gjaldt et firma som importerte båter fra utlandet, hvor styret ble dømt erstatningsansvar fordi de hadde laget en risikofylt ordning med forskuddsbetaling som ikke ivaretok forbrukernes rettigheter. Det er nettopp når selgerselskapet har gått konkurs at det spesielt har interesse å forfølge styremedlemmer og/eller daglig leder personlig. Men det er alltid en risiko her også, naturligvis, både rettslig og med tanke på at det må være penger å hente hos de som blir saksøkt om man vinner frem, sier Axelsen. Han presiserer med det at både styremedlemmer og daglig leder kan bli idømt erstatningsansvar om de har laget et risikofylt opplegg som strider med forbrukernes interesser.

– Dette gjelder spesielt når forbrukerne selv ikke har vært klar over hvilken risiko de faktisk tok, eller risikoen var uforholdsmessig og i strid med lovens ordning, sier Axelsen.

Krever likviditet

I saken han vant fram med både i tingretten og i lagmannsretten var det en hyttebygger som skulle levere fire nøkkelferdige hytter til to privatpersoner. Selskapet gikk konkurs da bare to halve hytter var ferdig. Han som sto bak selskapet var både styremedlem og daglig leder og ble dømt til å erstatte forbrukernes tap, fordi han hadde tatt inn store forskudd på kjøpesummen i strid med forbrukerlovgivningen - og dermed utsatt dem for en risiko som førte tilt tapet.

– Med dette mener jeg her at det er en mulighet for kjøperne om de får et tap som følge av konkursen. Men saken må selvfølgelig vurderes konkret før man kan gi råd om det er tjenlig å saksøke noen av selskapets tillitsmenn. Og som sagt, det må være penger igjen å hente hos den som saksøkes. Er saksøkte ikke likvid har det liten hensikts å gå til sak.

– Hvis de da går til erstatningssøksmål, blir de da en del av dem som har krav i boet?

– De må rette sitt dividendekrav til boet. Ut i fra det bobestyrer har uttalt til Båtliv er det lite som tyder på at det vil få igjen tapet sitt der. En mulighet er da altså å rette erstatningskrav mot styremedlemmene og/eller daglig leder i selskapet som gikk konkurs – for uaktsomme handlinger (culpa-ansvar), og i henhold til aksjelovens regler om ansvar for selskapets tillitsmenn, sier Axelsen.

Dette er saken

Underselskapene til Johs. Lunde har solgt båter til privatpersoner, men har beholdt eierskapet ved at båtene har stått oppført med selger som eier. Dermed må trolig båteierne levere båtene tilbake til konkursboet etter storkonkursen til Johs. Lunde. Eierne som allerede har kjøpt båten én gang får også tilbud om å kjøpe båten en gang til.

Les også:

Krever båten tilbake tre år etter kjøpet

Rettslig vanskelig for 15 båteiere