Søk i arkivet

Norskutviklet 72-fots yacht vekker oppsikt

Denne drivstoffvennlige 72-foteren svever på luft, med teknologi utviklet i Sandefjord. Se de første illustrasjonene av ASV 72.

» Se bildespesial!

Et lite Sandefjordsfirma med tre ansatte har utviklet et skrog som allerede har høstet inn prisen som «European Powerboat of the year»- Innovation Award, under årets båtmesse i Düsseldorf. Men siden prisen ble delt ut har det skjedd mye. Et 65-fots skrog er testet ut i Tyrkia med svært gode resultater. Og ikke minst, er Sandefjordsfirmaet godt på vei for å få realisert en yacht på 72 fot. Tegningene som du her ser er gjort av en ledende italiensk designer. EffectShips International AS i Sandefjord jobber nå med å finne et verft i Italia som kan bygge båten.

Tidsriktig
– Jeg tror dette er veldig riktig i tiden. Sluttbrukeren vil spare 50 prosent i drivstoffutgifter, sammenlignet med båter i tilsvarende størrelse, sier daglig leder Ulf Tudem i EffectShips International, som har utviklet løsningene. I tillegg er det  betydelige miljøeffekter. Sandefjordsfirmaet er i dialog med med ledende verft i Italia.
– Foreløpig kan jeg ikke si mer om det, sier Tudem til Båtliv.
– Hvordan skal dere i Sandefjord tjene penger på dette konseptet?
– Ledende verft over hele verden vil bli tilbudt å bygge på lisens. Vi designer skroget opp til dekk. Overbygget er ikke vår greie, det står verftet for eller de bruker egne designfirmaer. Når produksjonen er i gang får vi royalties for hver solgte båt. Vi har patent på ASV teknologien over hele verden, sier Tudem.

God plass, tross viftesystem
Selv om den rundt 40 tonn tunge båten løftes av vifter, tar viftesystemet liten plass. For å redusere vekt kan båten alternativt bygges i karbon.
Under dekk er det fire kabiner, tre av dem med flere køyeplasser. Disse fire kabinene er i tillegg til tre baderom og god bysseplass.
– Vi leker også med tanken på en variant som er tre meter lenger, med seks doble kabiner. Det vil være perfekt til charterformål, røper Tudem.
Ser vi på tegningene kan man virkelig begynne å lure. Hvor er viftesystemet, som løfter båten opp av vannet?
– Det er helt foran ved baugen, forut for forkabinen, forklarer Tudem. Dette er nesten ikke større plass enn hva ankerkjettingen og litt stuveplass tar i en tilsvarende båt.
– Men det må da bli støy?
– Viftene drives hydraulisk av en egen motor, eller ved kraftuttak fra hovedmotorene. Disse står akter, i motorrommet, så det bråker ikke mer enn en tilsvarende båt, forklarer Tudem.


GOD PLASS: Til tross for viftesystem og motorer er det fire kabiner under dekk.

Også norskutviklet pod
Den gode plassen får båten takket være sin bredde på hele 6,7 meter, nesten vertikale skutesider. Ser vi på tegningene fra undersiden av skroget, ser vi to podder. Dette er Rolls Royce Pod Propulsjon, som også er norskutviklet, ledet av Rune Garen.
– Det som sluttbrukeren får er en båt som klarer seg med mindre motor og er mer drivstofføkonomisk. Luftputesystemene gjør at båten går mykt i sjøen, med mindre bevegelser og mer komfort. I ekstrem sjø og fart vil luftpute systemet ventilere mer enn i smul sjø, sier Tudem. Han legger til at de ennå  ikke har opplevd å kjøre i sjø som ikke har klart å holde båten oppe på luftputa. Og det er utført flere tester med deres 65-fots prototype som er stasjonert i Tyrkia.
– Båten har nesten ikke kontakt med sjøen. De våte flatene og skrogmotstanden reduseres til et minimum. Viftene løfter båten rett opp av vannet som en kork, og 80 prosent av båtens vekt blir løftet av luftputa, sier Tudem. Og når man skal legge til, og ikke ønsker at båten skal være ”død i vannet” , slås viftene av, båten legger seg ned, med man får meget god vannkontakt. Med pod propulsjon og joystik styring vil båten kunne manøvreres sideveis i så godt som all slags vær.


NORSKUTVIKLEDE PODDER: Også poddene under vann, fra Rolls Royce, er utviklet i Norge.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om båtlivet helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen