Søk i arkivet

– Mye feil på båter

Båtbygger Tore Chr. Halvorsen fra Fredrikstad mener myndighetene har sviktet båtfolket, men Sjøfartsdirektoratet er uenig.

I Nasjonal transportplan foreslås det å bruke 1,7 milliarder på å forbedre sikkerheten for fritidsfartøy. I pinsen sank en Sunseeker Manhattan 62 med i CE-klasse A (sertifisert som havgående fartøy) utenfor Lista, men mannskapet ble berget. Teorien til dem med kjennskap til ulykken er at båten sank på grunn av vanninntrengning gjennom ventilasjonsventiler på hekken av båten.

I fjor økte antallet dødsulykker med fritidsbåt kraftig. Antallet grunnstøtinger med fritidsbåt har gått opp de siste årene, og det har vært flere tilfeller av branner og eksosulykker.

Halvorsen sier at har sendt flere bekymringsmeldinger til Sjøfartsdirektoratet uten at de er blitt fulgt opp. Han påstår at det er alt for mange feil på fritidsbåter på fjorden i dag.

– Typiske feil kan være manglende ventilasjon i batterikassen, dårlige gassinstallasjoner, skroggjennomføringer som ligger farlig nær vannlinjen, drivstoffslanger som ikke er festet ordentlig, dårlig avlufting av bensintank og i verste fall batteri i samme rom som bensintanken, sier Halvorsen.

Sjøfartsdirektoratet opplyser at de har trappet opp antall kontroller av fritidsbåter de siste årene. I 2015 var det 41 tilsyn av fritidsbåter mot 19 året før. Hittil i år har Sjøfartsdirektoratet gjennomført 14 tilsyn (pr utgangen av mai). Blant forholdene Sjøfartsdirektoratet kontrollerer er at samsvarserklæringen fra produsent faktisk er riktig.

 

Samsvarserklæring

Som tidligere båtbygger og fabrikksjef for Glomma Båt, har Halvorsen lang erfaring med båter, og brukes i dag blant annet som teknisk sakkyndig i rettssaker. Halvorsen påstår at han flere ganger har avdekket at samsvarserklæringene fra båtprodusentene ikke stemmer.

– For båter klassifisert i CE-kategori C er det ingen kontroll fra tredjepart. Produsentene fyller selv ut papirene, og det er slett ikke alltid at opplysningene stemmer. Jeg ser stadig vekk eksempler på at produsentene ikke følger forskriftene, men ingen gjør noe. Sjøfartsdirektoratet prioriterer nyttetrafikken, og har ingen med teknisk kompetanse som kontrollerer fritidsbåter, sier Halvorsen.

 

Kontroll

Han forteller om flere båter som har sunket ved brygga i vinter fordi skroggjennomføringen for ankerkjettingen er plassert for lavt på skroget, slik at gjennomføringen er kommet under vann når snøen har tynget båtene.

– Jeg ser at produsenter også sparer på materialkvaliteten på slanger og ventiler. Noen bruker resirkulerte colaflasker, en billig plast som blir sprø etter en tid, sier Halvorsen. Han mener det er et problem at det ikke er ordentlig teknisk tilsyn med båtene som selges på det norske markedet i dag.

Ifølge Halvorsen har han sendt dokumentasjon av tekniske feil og mangler på en rekke båter, det han kaller bekymringsmeldinger, til Sjøfartsdirektoratet uten å få svar. Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet opplyser til Båtliv at de har fulgt opp flere av meldingene fra Halvorsen.

 

CE-merking

Siden 16. Juni 1998 har det vært krav om at fritidsbåter skal være CE-merket. Dette er et krav som gjelder i hele EØS-området, og det er produsentens ansvar at båten er CE-merket. Alle fritidsbåter med en skroglengde på mellom 2,5 og 24 meter skal være CE-merket før de kan settes på markedet eller tas i bruk. Ifølge Halvorsen er det likevel mange båter på markedet i dag som ikke er CE-merket.

– Jeg vet om 100 båter bare i Fredrikstad-området som ikke er CE-merket. Du finner til og med båter til salgs på finn.no som ikke er CE-merket. Dette er båter som er bygget som halvfabrikata-prosjekter. Nå ligger det for eksempel båter av typen SeaKing og Laguna uten CE-godkjenning for salg, sier Halvorsen.

Han påstår at det i praksis ikke er noe kontroll av dette i Norge. – Politiet sjekker om båtfolket er med vest og uten promille, men de har ingen tekniske forutsetninger for å kontrollere at båtene på fjorden er i teknisk forskriftsmessig stand, sier Halvorsen.

Sjøfartsdirektoratet avviser at de ikke har kompetanse, men de konsentrerer seg om å sjekke CE-merking av nye båter på det norske markedet.

 

1,7 milliarder

Også myndighetene har erkjent at arbeidet med å styrke sikkerheten for fritidsbåter må prioriteres. I Norsk Transportplan 2018–2029 som ble lagt fram i februar i år, står det blant annet følgende:

«Arbeidet med å styrke sjøsikkerheten for fritidsfartøy må prioriteres høyere, blant annet med bakgrunn i det høye antallet ulykker med omkomne for denne fartøystypen. Totalt har 476 personer omkommet i forbindelse med bruk av fritidsfartøy fra 2002 til 2015. I 2015 omkom 37 personer i ulykker med fritidsfartøy. Sammenlignet med skipsulykker ved ferdsel til sjøs i næring er antallet omkomne omtrent seks ganger høyere med fritidsfartøy», heter det.

For å styrke sjøsikkerheten for fritidsfartøy vil Kystverket bidra til holdningsskapende arbeid sammen med Sjøfartsdirektoratet, Redningsselskapet og andre samarbeidspartnere. Kystverket vil etablere flere anbefalte seilingsleder for fritidsfartøy, bidra til havne- og miljøtiltak for fritidsfartøy og vurdere fartsbegrensninger. Det er identifisert et behov for bedre undersøkelse av ulykker med fritidsfartøy, noe Kystverket vil bidra til. I tillegg vil Kystverket sørge for at fritidsfartøyene har bedre tilgang til viktig informasjon for seilasen. Dette kan gjøres gjennom å tilrettelegge for kvalitetssikrede data til bruk for fritidsfartøy, slik at disse enklere kan integreres i ulike produkter.

Nasjonal transportplan konkluderer med at det bør brukes 1,7 milliarder kroner på å forbedre sikkerheten for fritidsfartøy.

Halvorsen mener det må brukes mer midler på tekniske kontroller av båter. – Det brenner 350 båter i året, og en del av brannene skyldes installasjoner der batterier ikke er adskilt fra tanker, elektriske ledninger som er lagt sammen med gassledninger og andre brudd på fritidsbåtforskrifter, sier han.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om båtlivet helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen