Her er motoren Thor

Det var motoren Thor som skulle få æren av å bli Mercurys første. Det var 22. januar i 1939 Elmer Carl Kiekhaefer kjøpte Cedarburg Manufacturing Comapany som var nær konkurs. Cedarburg Manufacturing Comapany hadde prøvd seg med utenbordsmotorer, nærmere bestemt motoren Thor. Navnet kommer fra grunnleggeren av Cedarburg Manufacturing Comapany som het Thorwald Hansen. Thor skulle også assosiere med guden Tor med hammeren, selv om det ikke var helt korrekt stavet i forhold til norrønsk mytologi. Noen motor med tordenskrall ble det heller ikke, de ble langt fra noen suksess. Da Kiekhaefer kjøpte Cedarburg Manufacturing Comapany fikk han 384 slike motorer på kjøpet. Totalt var 500 motorer allerede solgt, men de fleste ble returnert av misfornøyde kunder. Kiekhaefer hadde ingen planer om å la motorene bli skrapjern. Han erstattet veivaksler i dårlig kvalitet med deler fra en konkurrent. Allerede i april samme år ble en utbedret modell presentert på Milwaukee Sentinel Sportsman Show. Den første motoren fra Thor ble for øvrig lansert i 1935, en ensylindret motor med 2,5 hestekrefter, mens sju ytterligere modeller ble lansert før konkursen og Kiekhaefer tok over.

Jublielum

I en liten, men omfangsrik utstilling i Milwaukee kan man i dag se denne tresylindrede motoren fra Thor, en Triple på 6,2 hestekrefter som er nummer 18 av 20 i produksjonsrekken. Utstillingen er laget i anledning av Mercurys 75-årsjubileum, og man kan produksjonshistorien.

Båtliv har sett utstllingen, og etter Thor-motoren vises de neste modellene. Allerede i januar 1940 ble det presentert fem nye påhengere fra Mercury på New York Motor Boat Show. Det var to tre-sylindrede og to to-sylindrede, med navnene Mercury K1 til K5, enkelt nok. I september samme år var 3000 motorer solgt unna, og prisen lå den gang, med datidens verdi fra 43 til 98 dollar for en motor.

Mercury K2

Sort dame

Thor eksisterte ikke lenger for Mercury, men gudens værfenomen  var ikke helt glemt i 1949 da Mercury KG9 Thunderbolt ble lansert ni år forsinket. Den var egentlig planlagt lansert i 1941. Motoren ble lansert som den litt mystiske motoren, og dette var en firesylindret motor som produserte flere hestekrefter per kubikk-centimeter enn noen andre på markedet.

Utstillingen viser fargerike motorer, men i 1958 ble motorene mer ensfargede, eller Stark White som Brunswick kaller det. Det var Brunswicks sjefingeniør som jobbet med å finne en løsning med de stadig større motorene som tok mye oppmerksomhet på hekken. Hans kone hadde derimot løsningen.

Mercury KG9 Thunderbolt

– En stor dame har alltid mørk kjole, så hvorfor ikke farge motoren svart, spurte hun. De gjorde straks et forsøk ved å lakkere en av motorene svart, og dermed var Mercurys signatur i boks, svart eller hvit.

50 000 miles uten stopp

En av de siste fargerike motorene var Mercury Mark 75 som ble bygd uten at sjefen selv, Kiekhaefer visste om det. Dette var nærmest en sjansespill for en som var legendarisk for å si opp sine ansatte. En av dem som fikk fyken på dagen var en som satt ved siden av Cola-autmoaten og drakk brus. Kiekhaefer oppdaget mannen og spurte hvor mye han fikk betalt i uken. Mannen svarte at han fikk 100 dollar i uken, og fikk betalt fem 20-dollarsedler og fikk beskjed om å komme seg ut. Mannen var fornøyd og satte seg i transportbilen for Cola og kjørte videre til neste oppdrag.

Men tilbake til den siste fargerike motoren, en rødlakkert, skinnende rekkesekser med innslag av krum. Da Kiekhaefer fikk presentert det hemmelige prosjektet var meldingen entydig.

– Bygg den! Han var heldigvis imponert, og motoren ble godt utfordret samme år på Lake X, der to båter med hver sin Mercury Mark 75 kjørte uten stopp i 34 dager, 11 timer, 47 minutter og 5,4 sekunder - for å være helt nøyaktig. Til sammen kjørte de 50 006,4 miles - som tilsvarer i overkant av 80 000 kilometer.  

Mercury Mark 75

Elefant på vannski

En av de svarte motorene vi finner i utstillingen er Mercury 900 med 90 hestekrefter fra 1965. Denne er legendarisk i Mercurys historie. Slagordet for motoren har vært «Pulls an elephant…runs on peanuts», og det ikke uten grunn. Denne motoren trakk i sin tid en elefant på vannski, og brukte den gang mindre bensin enn en påhenger med 75 hestekrefter. Med nytt eksossystem var også støynivået redusert med det halve.

Mercury 900

Ved siden av står motsetningen, og den man ville gjettet har trukket en elefant på vannski. Det er en Mercury 1250 BP Outboard med tre blanke eksosrør trukket akterover i friluft, uten noen som helst omtanke for støyforurensning. Denne har heller aldri vært i kommersiell salg, men ble brukt av racinglegenden Carl Perkins i 1969.

Mercury 1250 BP Outboard

Vi flyter oss litt lenger frem i tid, og noen meter til i utstillingslokalet. I 1978 lanserte produsenten en ny Mercury 900, 13 år etter elefantstuntet med motor med samme navn. Her er det ikke tatt hensyn til drivstofføkonomi og støy, men  heller mer kompakt og kraft fra rekkesekseren.

En annen motor som skiller seg ut i mengden er Green Bay Packer på 90 hestekrefter fra 1996. Dette er en totakter som har fått fargevariasjonen gul. Motoren ble lansert til ære for Green Bay Packer som vant Super Bowl 35-21.

Green Bay Packer