Søk i arkivet

Rev av stillehavsøsters ved Langeoog, Tyskland. Slike store østersrev har vi ennå ikke sett i Norge, men revdannelser er kjent fra f. eks, Hui i Vestfold. Slike kan utkonkurrere blåskjellbankene.
Rev av stillehavsøsters ved Langeoog, Tyskland. Slike store østersrev har vi ennå ikke sett i Norge, men revdannelser er kjent fra f. eks, Hui i Vestfold. Slike kan utkonkurrere blåskjellbankene. Foto:

Fare for full østersinvasjon på Vestlandet

Stillehavsøstersen har blitt en massiv plage langs store deler deler av Sør- og Østlandet. Nå er den svartlistede inntrengeren på vei nordover langs Vestlandet.

Ulike arter: Flatøsters til
høyre og stillehavsøsters til venstre.

Ulike arter: Flatøsters til høyre og stillehavsøsters til venstre. Foto: Havforskningsinstituttet

Før 2007 var stillehavsøsters (Crassostrea gigas) nesten ikke registrert i Norge. Nå er arten observert fra svenskegrensen og helt opp til Møre- og Romsdal.

Nye beregninger Miljødirektoratet har fått utført anslår at inntrengeren trolig vil etablere seg permanent med gyting på 25 områder i Rogaland, 16 i Hordaland og 1 i Sogn og Fjordane.

Varme somre gir spredning

Østersen tåler store tempereatursvingninger, men under gyting må det være mer enn 19 grader i vannet i minst fem sammenhengende døgn. Derfor kan ikke prosjektet fastslå hvor raskt spredningen videre langs kysten vil skje ettersom dette avhenger av særlig varme somre.

Men forskerne har likevel utpekt de områdene langs kysten som både kan nås med larver, og som i tillegg oppfyller artens krav for overlevelse og for gyting, skriver direktoratet i en pressemelding.

Meget uønsket gjest

Østersen er ført opp på Artsdatabankens fremmedartsliste, i kategorien svært høy risiko. Arten er en potensiell trussel mot naturmiljøet og økosystemer langs kysten, da den fortrenger den lokale europeiske flatøstersen. Østersen kan også fortrenge blåskjellbanker, noe som kan få negative konsekvenser for ærfugl. I tillegg kan badestrender bli ufremkommelige på grunn av de knivskarpe skjellene.

Store rydde- og sankeaksjoner er satt i gang for å stanse spredningen av østersen, men den er ikke lett å få has på og per i dag finnes det ingen andre botemidler enn dette.

– Modellene er en slags "værvarsling" for stillehavsøsters. Vi har fått et verktøy til forebyggende tiltak for å hindre at den rekker å etablere seg på nye områder og spre seg videre langs kysten, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

 Kommentarer

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen