Fra sjømannskultur til souvenirer

«Shiiiii» hviner tatoveringsnålen mens Stormy Kara med sine smidige fingre tegner enda en eksotisk tegning på ryggen til Roxanne Bifrare. Hun er i gang med å få utvidet «familieportrettet» og «lykkeønskene» nedover ryggraden. Roxanne er fra Gruyère i Sveits, er 34 år og lærer. Da hun jobbet som sportsdykker på Aitutaki, en av Cookøyene i det sørlige Stillehavet, fikk hun sin første tatovering med tradisjonelle polynesiske symboler. De begynte oppe ved nakken, og hun valgte symboler fra livet sitt, for solen og månen, for vind og bevegelse, god helse og kjærlighet. Samt en blomst og en bølge – for å illustrere skjønnheten på Cookøyene.

«Og fordi jeg elsker vann», sier hun med et smil.

Det siste har hun til felles med sjøfolk. Dagene er nemlig over da «landkrabbenes» vurdering av folk med fargerike dekorasjoner var en skråsikker sak: Er du sjømann, har du sannsynligvis en tatovering. Og har du en tatovering, er du nok sjømann.

Da kaptein Cook på det britiske skipet Endeavour i 1773 gikk i land på Cookøyene, som han senere i all beskjedenhet ga sitt eget navn, så han mennesker med detaljerte og forseggjorte «tataus». Enkelte sjøfolk ville også prøve denne eksotiske uttrykksmåten, og derfra spredte tatoveringene seg over hele verden etterhvert som seilbåtene førte dem fra havn til havn. Siden har endringens vinder forvandlet tatovering til en populær mote, og i hjertet av Polynesia, på Cookøyene, fins det i dag nesten like mange tatovører som suvenirbutikker. Turister kommer ikke lenger hjem bare med et tradisjonelt halskjede av skjell, men også med en tatovering.

Ofte begynner det på en uskyldig måte, med kanskje en sommerfugl på skulderen eller et symbol på hoften. Senere følger muligens noen tegn på kinesisk, eller massevis av tatoveringer for dem som virkelig vil være med på notene. Og når de tatoverte blir middelaldrende, sprer illustrasjonene seg over andre deler av kroppen.

Livet nedover ryggen

Roxannes foreldre døde for noen år siden, og hun bestemte seg for at neste gang hun besøkte Cookøyene ville hun fortsette med tatoveringer nedover ryggen til ære for foreldrenes liv. «Nå er det blitt til et maskulint og et feminint symbol, og en haitann som står for beskyttelse», sier hun. «Og så har jeg valgt et symbol på Aitutaki og koblet til en maoritromme, som et tegn på festlighet. Jeg vil også gjerne ha barn, så neste gang vil jeg tilføye fruktbarhetssymboler.»

Som en solforbrenning

Roxanne sitter overskrevs på en stol, med ryggen bar hvor nålen arbeider. «Shiiiii», og den prikker seg en tredjedels millimeter under huden mens den legger inn farge. «Shiiiiiiiiiiii».

Roxannes ansikt er konsentrert, men viser ingen tegn på større smerter, og hun har energi nok til å snakke, smile og le.

«Gjør det vondt?» spør jeg likevel, uten engang å ha tatoveringer selv.

«Ikke så mye, men bare noen få steder hvor nervene er nærmest huden, og bare når nålen arbeider,» sier Roxanne. «Etterpå føles det som å være solbrent, og du merker det bare i et par dager.»

«Tatoveringer på armene er minst smertefullt», tilføyer Stormy. «Det er viktig å være avslappet. Men alle er nervøse den første gangen. De første 2-3 minuttene føler du en spenning i huden, og kroppen kan føle ubehag.»

Stormy vet hva hun snakker om. Hun har vært tatovør i mange år, og har gått i lære hos sin onkel, Tetini Pekepo, som fortsatt er berømt på Cookøyene etter 50 års arbeid med tatoveringsnåler. Nå er han pensjonert, og Stormy har gått i hans fotspor og overtatt butikken i sentrum av hovedstaden Avarua.

Forbered deg

«Det beste rådet er å spise godt før en tatovering og holde seg borte fra alkohol og smertestillende piller, som begge gir økt hudblødning. Pillene kan også forårsake ubehag. Kjølige dager er også bedre enn varme», fortsetter Stormy.

«Det viktigste er at du er sikker på hvilken tatovering du vil ha, samt å velge riktig tatovør. Noen tatoveringer ser bare ut som graffiti. Derfor skal du be om tatovørens navn når du møter en som har en flott tatovering.»

«Som egypterne hadde sine hieroglyfer, har den polynesiske kulturen sine egne symboler for hav, vær, himmel og skog. Og jeg bruker dem alle i mine tatoveringer», forteller Stormy. «Designet er, som folk ser det, f.eks. en fugl eller en tromme. Et symbol på fruktbarhet kan være et kokosnøttre, som for oss er ‘livets tre’, hvorfra alt kan brukes.»

«Hver familie har en beskytter, som er et spesielt symbol, og mange familiemedlemmer velger å få det tatovert fra generasjon til generasjon. For eksempel går en bestefar, far og sønn med samme symbol — en skilpadde, en hai eller noe annet. Men folk kan også komme med egne tegninger og designer, som jeg så utfører. Vanligvis velger menn store mønstre og kraftfulle symboler, mens kvinner kommer med mindre og mer feminine saker. Oftest ønsker de å illustrere sitt livsløp. »

Ekshibisjonisme

Opprinnelig ble tatoveringsnålene laget av fugle- eller rottebein, som ble tilspisset og satt inn i et trestykke, ofte mange ved siden av hverandre, som en kam. Spissene ble dyppet i farge, og det ble brukt et hardt trestykke, som en hammer, mot «kammen», slik at nålene trengte gjennom huden. Fargen stammet fra ulike frukt- og nøttekjerner, som ble brent i en halv kokosnøtt over en åpen flamme. Dette var en grov, primitiv og smertefull metode.

I dag brukes rustfritt stål. En enkelt nål er så tynn at den settes sammen med andre, og Stormy bruker vanligvis åtte nåler. Noen ganger arbeider hun med inntil 32 nåler for brede strøk.

«Tatoveringer gir en følelse av ære og stolthet, og endrer ens personlighet», avslutter Stormy. «Mange velger å vise dem frem mens de går på stranden eller er i trimklubben. Noen blir så avhengige at de går og gleder seg til neste tatovering. »

De mest populære «tattoos» blant turister er blomster, gekkoer og skilpadder. Eller de velger fredssymboler eller det kinesiske ying- og yang-symbolet for balanse, som Stormy så gir et polynesisk preg.