Søk i arkivet

SANK VED BRYGGA: «M/S Kvikne» sank ved brygga i oktober.
SANK VED BRYGGA: «M/S Kvikne» sank ved brygga i oktober.
VANNSTANDEN: – Vannet sto opp hit, sier Arne Sveen og peker på et punkt på den øverste halvdelen av skottet.
VANNSTANDEN: – Vannet sto opp hit, sier Arne Sveen og peker på et punkt på den øverste halvdelen av skottet.

Fikk medhold etter tre klager

Arne og Grete Sveens båt sank ved brygga i Bunnefjorden uten varsel. I kjølvannet fulgte to måneder med venting, frustrasjon og usikkerhet før forsikringsselskapet ga kunden medhold.

I Fløyspjeld, aller innerst i Bunnefjorden, ligger mahognibåten M/S «Kvikne». Den 64 fot lange historiske trebåten fra 1942 ligger ytterst på flytebryggen, godt pakket inn under vinterkalesjen.

Lørdag den 11. oktober var eier Arne Sveen i båten som vanlig. Natten før hadde et kraftig tordenvær herjet Østlandet, med rekordmange lynnedslag, men han la ikke merke til noe unormalt denne lørdagen.

Tyve timer senere ringer telefonen. Båten hadde sunket, og lå delvis under vann. Det eneste som holdt den delvis oppe og på rett kjøl var baugfortøyningen til nabobåten og akterfortøyningene

– Jeg trodde ikke mine egne ører, og skjønte ingenting, forteller eieren. M/S «Kvikne», som han hadde kjøpt i 1991, var meget godt vedlikeholdt, og det hadde aldri tidligere vært noen problemer med den.

Nå lå den med vann til taket fra styrhuset og forover, mens salongen lå to tredeler under vann.

I sjokk over beskjeden, men likevel klar nok i toppen til å tenke rasjonelt, ringte han brannbil og redningsskøyte.

Først på stedet var brannbilene, som med tre-fire mann hver gikk i gang med å pumpe. Men det var først da redningsskøyta fra Drøbak ankom etter halvannen time, at det ble fortgang i pumpingen. Med tre lensepumper i drift pluss brannsprøyte gikk det unna, med 9000 liter i minuttet. 3 1/2 time etter at Sveen hadde mottatt beskjeden om at båten hadde sunket, var vannet ute og båten hevet.

Sjokkmelding fra selskapet

Selve marerittet var likevel bare såvidt begynt for Arne Sveen. Det han hadde trodd var en ren formalitet overfor forsikringsselskapet, viste seg å bli begynnelsen på en lang rekke henvendelser, purringer og klager.

– Da vi flyttet hit i 2006, var jeg meget opptatt av at båten skulle være forsikret både sommer og vinter, og hadde derfor personlige møter med flere av selskapets representanter fra daværende Tryg Vesta for å diskutere og bli enige om hvilken type forsikring jeg burde ha.

Jeg skjønte at ansvar og kasko var det som gjaldt for meg, og ba om å få det. En besiktigelsesmann fra selskapet gikk over båten og godkjente den.

Jeg fikk så tilsendt mappen med forsikringspapirer, med både ansvar og kasko i samme hefte.

Overraskelsen var derfor stor da Sveen fikk svar fra Tryg i høst. Båten var ikke dekket. Problemet var at Sveen ikke hadde noen konkret årsaksforklaring på uhellet. Båten hadde sunket ved brygga, uten at noen visste hvorfor. Alt fra sabotasje til lynnedslag er vurdert, og Sveens eneste logiske forklaring er at lynnedslagene to dager før har slått ut det elektriske systemet og satt i gang pumpene på toalettet. I en klage til selskapet opplyser Sveen at han har god dokumentasjon på at han hele tiden har vedlikeholdt båten og passet meget godt på den, og at alt tilsynelatende var i skjønneste orden dagen før forliset.

Svaret han fikk denne gang, var at båten ikke var sjødyktig.

– «Ikke sjødyktig»? Hvordan kan selskapet påstå det fra sitt kontor i Bergen, uten engang å ha sett båten. De har til om med godkjent den selv ved inngåelse av avtale, sier eieren, som hadde vanskelig for å tro den korte, men kontante avvisningen fra selskapet. Selv om båten ble bygget i 1942, har den vært renovert flere ganger. Sist gang var i fjor da eieren brukte 13 uker på å klargjøre den til Forbundets Kystens landsstevne. Den har ifølge eieren ikke hatt problemer med lekkasje i løpet av de 23 årene Sveen har hatt den.

Sveen mener at lynet kan ha tatt all elektronikken, men han kan i ettertid ikke bevise dette. Ei heller hvorvidt det nå ødelagte el-systemet om bord skyldes lynnedslagene eller at de faktisk har vært under vann. Å kunne påvise om det var høna eller egget som kom først, har ikke vært mulig i ettertid. Hadde Sveen, som selv er elektroingeniør av yrke, kunnet dokumentere at det var lynet som slo ut elektronikken og satte i gang pumpene, ville båten blitt dekket av forsikringsdelen «brann».

Da Båtliv snakket med saksbehandler Ole Chr. L. Hansen i Tryg i oktober, var saken under behandling på nytt. Selskapet hadde da mottatt to utfyllende klager fra båteieren på de tidligere avslagene.

– Vi holder på å gjennomgå saken på nytt på grunn av klagene, og det er mange komponenter som må tas hensyn til, bekreftet Hansen.

Snudde om

I desember kom meldingen fra forsikringsselskapet om at selskapet hadde godtatt Sveens argumentasjon angående årsaken til skadene. Selskapet medgir her sannsynligheten for at skadene skyldes kortslutning som følge av lynnedslag, og har medført at fyllepumpene på toalettet er blitt satt i drift og har fylt båten med vann.

Med dette er båteier tilkjent erstatning fra selskapet på ca. to tredeler av totalsummen han hadde oppgitt til selskapet, som skulle dekke skader på løst og fast utstyr, elektronikk samt gjenstående arbeidstimer for å ferdigstille båten i den standen den var før uhellet.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Gå til toppen