Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Hvor er sjømannskapet?

Publisert Sist oppdatert

Verden er full av paradokser: Navigasjonsutstyret blir stadig bedre, og antallet grunnstøtinger øker. Flyteplagg blir påbudt, og antall drukningsulykker øker. Hvor er logikken?

Noen opplagt forklaring finnes ikke, og man skal selvsagt være varsom med å trekke bastante konklusjoner. Siden 1970-tallet har antallet dødsulykker med båt gått vesentlig ned, men 2015 viser en overraskende økning. Ifølge tidligere president Peter Larsen i Norges Seilforbund var det 31 omkomne fra fritidsbåt pr. 4. september i år. Dette er nesten en dobling fra i fjor, da det på samme tidspunkt var 17 omkomne.

Tall Båtliv har hentet fra Finans Norge, viser at det i sommer ble satt ny rekord i antall båtskader. Og havari utgjør halvparten av alle de 9041 skadene som ble meldt til forsikringsselskapene i årets ni første måneder.

Dermed topper årets sommer fjoråret, da den forrige rekorden i forsikringsskader ble satt. Forklaringen på det høye skadeantallet den gang var det gode været. I godt vær er det flere båter utpå, og når flere båter er på sjøen, blir det også flere uhell. Her er det en åpenbar statistisk sammenheng, men også her svikter nå altså logikken.

Sommeren 2015 var definitivt ingen tropesommer med yrende båtliv. Likevel ble det altså satt nye og dystre rekorder. Telenor Maritim Radio kan melde om en dramatisk økning i assistanseanrop i sommer. Kystradiostasjonene fikk inn 2875 anrop på VHF om hjelp i løpet av de tre sommermånedene fra juni til og med august. Antallet assistanseanrop økte med hele 42 prosent fra samme periode i 2014. En stor del av anropene var knyttet til motortrøbbel.

I sum tegner statistikkene et lite flatterende bilde av fritidsbåtfolket. Mye tyder på at den tidligere KNBF-sjefen Jan Helge Syvertsen kan ha rett i at det blir stadig færre båtfolk og stadig flere folk i båt. Større båter, høyere fart og mer utstyr går hånd i hånd med mindre kunnskaper og ferdigheter.

Motortrøbbel tyder på at man forsømmer vedlikehold og utsjekk før avgang. Det store antallet havarier og grunnstøtinger vitner om slurvete navigasjon og uoppmerksomhet underveis.

På en konferanse på Stortinget i høst om sikkerhet til sjøs tok sjøfartsdirektør Olav Akselsen til orde for obligatorisk båtførerbevis også for folk født før 1980. Det er antagelig en god idé. En av veteranene i bransjen, Espen Aalrud i Marex, fortalte til Båtliv i sommer at han tar én dags opplæring av Marex-kjøperne. De fleste trenger det, la han til.

Mange i bransjen er mest opptatt av å fortelle kjøperne at det nå er blitt like enkelt å kjøre båt som bil. For ikke å snakke om Redningsselskapet, som på sin egen hjemmeside reklamerer med slagordet «Kjøp deg trygghet om bord» for salg av vester. Det gir helt feil signal. Kjøp av vest er ikke kjøp av trygghet. Det er kjøp av et hjelpemiddel til å holde seg flytende når man har havnet i sjøen (om den blåser seg opp).

Sikkerhet på sjøen dreier seg mer om å unngå å havne i vannet, som er en svært utsatt situasjon enten du har på deg vest eller ikke. Sikkerhet dreier seg om å unngå havarier, det dreier seg om å forebygge motortrøbbel, om å følge med på navigasjonen, avpasse farten og om å velge riktig sikkerhetsutstyr i forhold til situasjonen.

Sikkerhet dreier seg om kunnskap og holdninger. Det er dette vi i gamle dager kalte sjømannskap.

Glemmer vi sjømannskapet, hjelper det ikke med all verdens utstyr.