Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Hva gjør båtfolket flaue på sjøen

Det flaueste norske båtfolk kan oppleve på sjøen er å gå på grunn, forteller en fersk undersøkelse foretatt av MMI.

Publisert

At tre av fire nordmenn synes det er pinlig å bli tatt med promille viser at det kan være en holdningsendring på gang blant båtfolket når det gjelder bruk av alkohol og båtkjøring. Eva Brekke i havnepolitiet mener imidlertid at for mange fortsatt nyter alkohol når de kjører båt.

Undersøkelsen er foretatt i sommer for alkovettorganisasjonen  AV OG TIL, og Klar for Sjøen som består av både offentlige og private organisasjoner. Over 1000 personer er spurt.

1 - Flauest av alt er det å gå på grunn. Hele 77 prosent av de spurte mente dette var det verste som kunne skje dem.

–Erfaringsmessig så skjer dette alle båtfolk en eller flere ganger i karrieren som båteiere. Flaut der og da, men egentlig tror jeg dette skjer oftere enn mange vil innrømme. Vår egen store Båtliv-undersøkelse fra 2010 viste at over 60 prosent av båtfolket som var spurt ikke hadde interesse eller tilstrekkelig kunnskap om navigasjon og moderne navigasjonshjelpemidler. Bruk kart så unngår du flausene,  sier sjefredaktør Ole Henrik Nissen-Lie i Norsk Maritimt Forlag.

Sjøpolitiet opplever ofte at folk er ganske hjelpeløse selv om de har både kartplotter og VHF radio om bord.

– Mange har mye flott utstyr i båten, og er gjerne veldig stolt av det, men få kan å bruke det, sier den erfarne politibetjenten Eva Brekke i Havnepolitiet i Oslo.

2 - Nest øverst på fy flauselista kommer det å kjøre på, eller dulte bort i andre båter når du går inn eller ut av havner.

Heller ikke det er uvanlig. –Straks mange båter må ligge utenpå hverandre i en uthavn eller i en gjestehavn skjer det alltid litt dytting og knuffing. Her gjelder det bare å være godt forberedt og vise de andre at du tar hensyn ved å ha båtshake klar, og fendere nok ute, sier Nissen-Lie.

3 - Hver tredje båtbruker sier de vi bli mest flau om de blir tatt med for høy promille (over 0,8).

–Noe av ”æren” for at så mange føler seg flau over dette kan tilskrives holdningsarbeidet som blant andre ”Klar for Sjøen” har ført de siste årene Dette er også i tråd med en generell holdningsendring til alkoholbruk på sjøen. Synovate har i tidligere undersøkelser slått fast at alkoholforbruket blant båtfolket er på tur ned, men at vi fortsatt har noen fylker som skiller seg klart ut, sier Nissen-Lie.

– At så mange synes det er flaut å bli tatt med promille er bra. Med promille øker også sjansen for flere pinlige øyeblikk. Det burde være like utenkelig å føre båt med promille, som å fyllekjøre med bil. Risikoen for skape farlige situasjoner for seg selv og andre er i begge tilfellene uakseptabel høy, sier daglig leder i AV-OG-TIL Kari Randen.

Hun får støtte fra politiinspektør Eva Brekke i Havnepolitiet i Oslo.

–Mange prøver å lure alkometeret vårt. Lureblåser, trekker pusten midt i målingen, tygger tyggegummi eller styrtdrikker vann. For oss blir slike reaksjoner en klar indikasjon på at vi har en person med promille. De uten dårlig samvittighet blåser og blir ferdig med det, så enkelt er det. Tar vi noen blir de som regel ganske flaue. Ikke minst overfor resten av de om bord. Vi må jo ta vedkommende inn til blodprøve, og det skaper som regel en del oppstyr både for den det gjelder og resten av mannskapet, sier Eva Brekke.

Hun forteller også om folk som blir tatt med for høy promille som forsøker å trenere prosessen frem mot blodprøve. Mange bruker plutselig en halv time for å få på seg sko før de kan bli med til land. Andre igjen innrømmer tvert at de var for påseilet. Som mannen fra Asker og Bærum som kjørte båten sin midt opp på et skjær i nattemørket. Når politiet ankom innrømmet han straks at årsaken til havariet var fyll.

–Vi sliter også med sanksjonsmuligheten våre overfor lovbrytere og tyverier på sjøen. Med et offentlig drevet register kunne vi være med å skape et tryggere båtliv for alle. Også for de som mister båten sin, sier Eva Brekke.

4 - Går vi nederst på lista finner vi at 57 prosent av de spurte synes det å falle over bord er flaut.

–Dette er ikke bare pinlig, men kan være veldig farlig. Handler dette om skipperen, og mannskapet er uoppmerksomme, kan det få katastrofale følger. Flausen kan selvfølgelig minimeres ved at man alltid bærer redningsvest så lenge skuta er i sjøen. Da blir man sett lettere, og man flyter til man blir plukket opp, sier Nissen-Lie.

–Et vestpåbud må komme. Det hjelper ikke at vestene ligger i forpiggen eller under en benk hvis det begynner å brenne. Da handler ofte alt om å kaste seg på sjøen så raskt som mulig, sier Eva Brekke.

Fjoråret evaluert

Under evalueringen av fjorårets Klar for Sjøen aksjon ble det også gjort en undersøkelse i 19 fylker blant båtfolket om hvilke holdninger de har til alkoholbruk på sjøen. Spørsmålet som ble stilt var: ”Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du selv førte fritidsbåt?” Prosentandelen gjelder de som svarte 1 enhet eller mer. Telemark topper listen med 13,3, tett fulgt av Vest- og Aust-Agder med henholdsvis 8 og 6,6. Oslo lå langt ned på listen med 1,9, og tre fylker oppga null.

Samtidig med at disse tallene ble offentliggjort laget Telemarksavisa sin egen lille uhøytidelige spørreundersøkelse på teamet blant sine lesere. Av 331 som svarte, mente 60 prosent at det var greit å drikke alkohol å kjøre båt så lenge man begrenser seg.  

Redningsselskapets kommunikasjonssjef  Ernst Larsen var overrasket over funnene og mener det fortsatt må jobbes med en holdningsendring.

–Skuffende mange i Telemark og Agderfylkene har et avslappet forhold til alkohol og båtføring. Men i mange fylker står det også bra til. Uansett promillegrense, mener vi i Redningsselskapet at man bør unngå alkohol og båtkjøring av sikkerhetsmessige hensyn. Vi ser mange stygge ulykker som følge av sviktende vurderingsevne når noe uventet skjer. Spesielt gjelder dette kombinasjonen, mørke, fart og alkohol som i mange tilfeller har hatt dødelig utgang når ulykker skjer, sier Larsen.