Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss
Hempel anker Monopol-sak
Hempel anker Monopol-sak

Hempel anker Monopol-sak

En fersk lagmannsrettdom kunne bragt fortgang i den eviglange krangelen om hvem som har ansvar for de alvorlige forurensningene i Florvåg utenfor Bergen, men nå er det klart at den danske malingfabrikken Hempel anker dommen.

Publisert

Lagmannsretten forkastet i mars Hempels anke på en dom der malingfabrikken ble pålagt å foreta omfattende miljøtekniske undersøkelser i området.

- Når vi nå anker denne dommen er det fordi vi mener retten hadde en helt gal fortolkning av saken, sier kommunikasjonsdirektør Malte V. Eggers ved Hempels hovedkontor til Båtliv.

- Det er ikke Hempel som har forurenset området, og det er ikke vi som skal betale for andres synder.

Gammel forurensing

Både landmasser og trolig også sjøbunnen i bukten mellom Florvåg og Florvågøen er sterkt forurenset etter tidligere tiders malingproduksjon ved Monopol-fabrikken.

Dette ble først påpekt på midten av 80-tallet, og så sent som høsten 2008 fastslo Statens forurensningstilsyn (SFT) at det faktisk medførte fare å oppholde seg over lengre tid på eiendommen.

Området rundt Florvåg på Askøy er tett befolket og selve bukten er en viktig fritidsbåthavn med flere store marinaer.

Hvem har ansvaret?

Saken dreier seg alstå om hvem som må ta ansvaret for gamle synder.

Monopol fusjonerte i 1983 med et datterselskap av det internasjonale Hempel-konsernet. Hempel hadde aksjemajoriteten i det nye selskapet Monopol-Hempel fra starten av og ble eneaksjonær i 1989.

Det skal ikke ha vært noen utslipp av giftige stoffer fra fabrikken etter at Hempel kom inn på eierseiden.

I 1991 stanset malingsproduksjonen og et eiendomsselskap ble stiftet for utvikle bygningsmassene og tomtene. Etter flere salgsforsøk ble eiendommen endelig solgt i 1995, og eiendomsselskapet sørget da for å fraskrive seg ethvert ansvar for forurensningene i salgskontrakten.

Mange runder

Saken har vært gjennom utallige runder, både i ulike fagetater og i rettsapparatet. SFT påla i 2004 Hempel AS å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser og utredning av behov for oppryddingstiltak på land og i sjøbunnen. Saken ble anket, men i forrige måned avviste altså Borgarting lagmannsrett denne anken.

Dermed opprettholdt retten miljøvernmyndighetenes pålegg til Hempel AS om å foreta miljøtekniske undersøkelser utover de landundersøkelser fabrikken faktisk har gått med på. SFT mener det slett ikke er noen grunn til at å utsette undersøkelsene av sjøbunnen.

Kommunikasjonsdirektør Malte V. Eggers sier selskapet er klar til å ta saken helt til Høyesterett.

Også NHO også engasjert seg i denne prinsipielt viktige saken:

– Vi håper Hempel vil anke dommen, men jeg vet ikke hva de vil gjøre. Saken bør imidlertid vurderes av Høyesterett, sier NHOs advokat Ingebjørg Harto til lokalavisen Askøyværingen.

SFT: Fornøyd over dommen

SFT var på sin side meget fornøyd med dommen:

– Opprydding i tidligere tiders forurensning til grunn og i sjøen er mange steder i landet en stor utfordring. Det er derfor gledelig at våre krav etter forurensningsloven står seg rettslig, sier SFT-direktør Ellen Hambro i en pressemelding.

For selve oppryddingen har imidlertid miljøvernmyndighetene ennå ikke utpekt noen ansvarlig, men forurensningen på deler av den ene eiendommen er så alvorlig at det haster med å få ryddet opp. SFT vil derfor fjerne den akutte forurensningen - og vil deretter vurdere å kreve kostnadene tilbake fra de ansvarlige, melder SFT.

«Innenfor kretsen»

I følge lagmannsretten var det sentrale spørsmålet i saken om det forelå rettslig grunnlag for å pålegge Hempel, som i egenskap av morselskap bare indirekte hadde tilknytning til malingsproduksjonen og lokalitetene på Askøy, å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser. Etter lagmannsrettens vurdering var Hempel AS «innenfor kretsen av de som kan regnes som ansvarlige for pålegg etter forurensningsloven». Lagmannsretten mener det vil være opp til forvaltingens frie skjønn å velge hvem som skal holdes ansvarlig når flere kan holdes ansvarlig.

Miljøvernmyndighetenes skjønnsutøvelse har etter rettens oppfatning dermed «vært fullt forsvarlig i denne saken», men om denne tolkningen holder vann kan det til slutt bli Høyesteretts sak å avgjøre.