Ror 200 nautiske mil på Spitsbergen

Høsten 1872 rodde 17 fangstmenn inn Isfjorden. De kom aldri tilbake. I sommer skal Tommy Sjöö Frantzen og Jan-Ivar Pettersen ro samme tur.

Publisert Sist oppdatert

23.juli starter Tommy Sjöö Frantzen og Jan-Ivar Pettersen på sin livs rotur. I hver sin Row-VagaBond 4,7, omtalt i Båtguiden som robåtens svar på hav-kajakken. De skal tilbakelegge 200 nautiske mil fra Velkomstpynten på nordsiden av Spitsbergen til svenskhuset innerst i Isfjorden.

Denne turen er til minne om de 17 fangstmennene som gjorde samme rotur høsten 1872.

Både Tommy og Jan-Ivar har solid erfaring med friluftsliv og kajakkpadling fra tidligere turer på øygruppen. Etter mye planlegging og flere hundre kilometer på ro-maskinen er de nå klare for å ta fatt på Spitsbergens ville og vakre kyst. Vi bringer en fyldig reportasje fra turen i Båtliv, og følger dem på batliv.no. Det blir også mulig å følge roturen på www.roturen.info.

Les også: Båtliv i isbjørnens rike (krever innlogging)

Innesperret av is

Det historiske bakteppe for turen er i en veldig forkortet utgave som følgende:

I september 1872 ble ble 124 mennesker sperret inne av is i Mosselbukta nord på Spitsbergen.Et av skipene var Nordenskiölds ekspedisjons-skip «Polhem» som var her i forbindelse med Adolf Nordenkjölds forsøk på og nå nordpolen ved hjelp av 40 reinsdyr.

De ble tvunget til å overvintre, men proviantlagret i skipene var ikke stort nok til å holde liv i alle menneskene.

Det var da 17 modige norske fangstmenn meldte seg frivillig til å ro de 200 nautiske milene  til Svenskhuset i Isfjorden for å overvintre der, slik at de som ble igjen i skulle kunne overleve på reduserte matrasjoner. Svenskhuset holdt en høy standard og her var det et stort proviantlager som i hovedsak besto av hermetikk. Roturen nedover vestkysten gikk over all forventning, etter vel en ukes roing kunne de ta inn i det velutstyrte Svenskhuset.

Til tross for dette ble alle 17. funnet døde i midten av juni 1873.

Dovenskap og uforstand

I avisene i tiden etter de ble funnet kunne en lese at de døde av dovenskap og uforstand. Denne sjikanen rammet ikke bare de 17, men også slekten deres.

Helt fram til våre dager har man trodd at de 17 fangstmennene døde av skjørbuk. Etter et flerårig forskningsprosjekt ledet av Svalbard museum, kan vi i dag fastslå at de døde av blyforgiftning fra loddingen i hermetikkboksene. 14.august 2010 fikk de 17 sin fortjente oppreisning. Det ble holdt jordpåkastelse etterfulgt av en høytidelig minnestund ledet av sognepresten på Svalbard. Disse 17 tapre menn rodde denne strekningen for at andre skulle overleve. De fortjener vår respekt, og med vår rotur ønsker vi å hedre deres minne, forteller Frantzen til Båtliv.

I Kjell Kjær og Ulf Aasebøs bok Tragedien i Svenskhuset kan du lese historien om de 17 tapre fangstmennene.

Les også: Grønt båtliv under polarhimmelen (krever innlogging)