Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Der brennvin og båter hører sammen

I gamle dager transporterte man potet- og kornsprit ut av bygdene og fikk salt tilbake. En som kan alt om dette er rektor for Kulturskolen på Toten og engasjert leder for de Maritime Mjøssamlingene, Per Inge Høiberg

Publisert

Alt liv rundt Mjøsa har vært avhengig av båtlivet på innsjøen. Før broene var båten måten folk reiste rundt til hverandre, eller drev handel inn mot byene langs innsjøen.

Etter noen dager på kryss og tvers på Mjøsa sitter vi igjen med inntrykket av at dette er et båteldorado, og at havnene drives særdeles godt, men at det finnes flere flotte båter enn aktive båtbrukere. For store og flotte båter er det fullt av på Mjøsa, og en som har veldig peiling på dette er rektor Per Inge Høiberg som også sitter i styret for de maritime Mjøssamlingene på Minne rett under Minnesundbrua. Han mener at en av årsakene til at det er så mange tusen fritidsbåter på Mjøsa, har noe med tradisjoner å gjøre. Fra gammelt av var man avhengig av båten på en annen måte enn i dag, men det å ha muligheten til å bruke Mjøsa som vannvei stikker dypt hos Mjøs-folket.

- Alt handler egentlig om båter og båtliv på Mjøsa. Det er sånn bygdene og byene rundt denne store flotte innsjøen har kommunisert og drevet handel til alle tider. I gamle dager transporterte man brennevin, poteter og korn ut fra bygdene rundt Mjøsa. Så fikk vi salt tilbake for det hadde vi lite av, sier Høiberg.

Nå drømmer rektoren om at man skal få blåst liv i den gamle sprittransporten igjen, og at Mjøsa kan få sin egen lokale ”Linje-akevitt”. Det vil si lokalprodusert sprit som har krysset Mjøsa et visst antall ganger, eller kanskje tatt turen fra nord til syd okm bord på Skibladner. Verdens eldste hjuldamper i trafikk. Selv eier han Mjøsas eldste fraktesjekte Svalen fra 1923, som garantert har fraktet mange fat sprit.

http://www.mjossamlingene.no/

12000 fritidsbåter

Antallet båter på Mjøsa er ikke kartlagt, men tar vi utgangspunkt i de mange forskjellige tilbakemeldingene vi har fått fra båtbrukerne på Mjøsa ligger tallet rundt 12 000 båter i dag. Vi i Båtliv har besøkt et titalls større havner i innsjøen, og registrerer at båtstørrelsen også her på innlandet har gått kraftig opp. Privatbåter fra 30 fot og oppover til 40 fot har økt betraktelig de senere årene. Dette bekreftes også av båtforeningsledere vi har snakket med under veis. En av de mest populære store bobåtene på Mjøsa er Scand Baltic 29, og i Totenvika traff vi flere av dem samlet til St. Hans fest. 

-Mjøsa skal og må man oppleve fra sjøsiden. Da ser man også hvor vakkert det er. For meg som egentlig er musiker, er båtlivet en like viktig del av kulturlivet  som alt annet . En gang vil både plast og aluminiumsbåter havne på museum vet du, sier en meget engasjert rektor Høiberg.

Høiberg får støtte av Dag Cappelen, styremedlem i Mjøsa Båtforbund som er en paraplyorganisasjon for alle de 16 båtforeningene i Mjøsa. Han er i tillegg en av Mjøsas meget få båtbyggere, og står bak nyskapningen NorDan 860 DC. Moelv Båtforening er også en av de eldste organiserte foreningene i Mjøsa. Allerede i 1968 samlet man 10 båteiere og bygde en liten havn. I dag er anlegget helt nytt med plass til nesten 200 båter. Om sommeren har man også avtale med lokal restauratør som leverer mat til sultne besøkende.

-I Moelv, som er min lokale forening, legger vi ned enormt mye arbeid på dugnad. Vi legger vekt på at det skal være både vakkert og ryddig når du kommer på besøk hos oss. På Mjøsa har vi også en policy på at det meste skal være gratis når du kommer til en gjestehavn. Eneste problemet for oss båtfolket i Mjøsa i år er vannstanden. Den har forsinket utsettelsen av båter med opptil en måned, noe som vi få konsekvenser for årets sesong. Mange gidder nok ikke å sette ut, fordi det kommer for tett på annen ferieplanlegging, sier Cappelen. 

Moelv båtforening er også så heldige at de har god støtte hos lokalpolitikerne. Det betyr at de tør å satse langsiktig når det gjelder å legge ned privat initiativ og dugnadstimer.

-Vi er så heldige at hele dette området er regulert til båthavn, og da stiller folk opp hundre prosent for at havna skal være så bra som mulig. Dårlig komuneøkonmi over alt, gjør nok sitt til at skal standarden på havnene rundt Mjøsa holde seg så bra som de er, må vi legge ned enda mer dugndsinnsats om vi skal holde gjesteplassen gratis og prisen på plassleie fortsatt lav, sier Cappelen.

Han savner likevel flere steder for å fylle drivstoff. Per i dag er det bare mulighet å få bensin i Gjøvik og på Hamar. Diesel fyller de fleste foreningensmedlemmene rett fra tankvogn som kommer til havna.

   

http://www.mjosabatforbund.no/gjestehavner/kart_google.php