Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Båtliv mener

Båtfolket kan sine saker

Båtfolket utgjør en stor del av Norges befolkning. Likevel virker det ikke som om landkrabbene forstår så mye av båtlivet, enten de kaller seg politikere, journalister eller byråkrater.

Publisert Sist oppdatert

Når vi hører om båtlivet i medier er det som regel i forbindelse med ulykker. Statistikker vris og vrenges for å skape et inntrykk av at sjøen er et farlig sted å være. Bilder av båter på grunner og skjær blir slått stort opp.

Ikke så mange tenker på at det er 750.000 fritidsbåter i dette landet, og at halve befolkningen er en tur på sjøen i løpet av en sommer. Og ikke så mange har fått med seg at det er svært få ulykker på sjøen.

Riktignok drukner ca 100 person i Norge hvert år, og det er alt for mange. Men å legge skylden på båtlivet er å tegne et falskt bilde. De fleste som drukner faller fra land, kjører av veien med bil, omkommer i badeulykker eller drukner på andre måter.

Ved utgangen av juli hadde det druknet 50 mennesker i Norge, ifølge Norsk Folkehjelp. Kun seks av drukningene hadde tilknytning til fritidsbåt. Omtrent like mange druknet i badeulykker. I fjor druknet heldigvis ingen barn fra båt, og kun to kvinner. Risikogruppen på sjøen består av eldre menn som er alene i åpne båter nær land. Ulykkene skjer ofte i forbindelse med fiske, eller når man går om bord eller i land.

Båtfolk

Ute på sjøen er risikoen altså svært liten for båtfolk flest, viser statistikken. Landkrabbene forstår ikke at det er slik fordi båtfolket kan sine saker. Langs hele den langstrakte kysten av Norge finnes det båter. Et par millioner nordmenn er på sjøen i løpet av sommeren. Likevel skjer det få alvorlige ulykker. Det går bra fordi de aller fleste båtfolk tar ansvar.

For meg er båtfolk en hedersbetegnelse, og mange båtfolk er bærere av det beste av norske tradisjoner. De setter sin ære i å holde båten i orden, det skaper trivsel og trygghet. De vurderer vær og vind, og sjekker farvannet for grunner og skjær, før de legger ut på tur.

I land er båtfolk de første til å gi en hjelpende hånd. Ofte samles båtfolket rundt bål eller bord til sosiale kvelder med gode historier, latter og sang. Båtfolket er på mange måter moderne nomader, de ønsker frihet og kanskje eventyr, men tar også vare på seg selv og på hverandre.

Slik er båtfolket, men så finnes det også folk i båt. Noen bajaser finnes det overalt. De stoppes ikke av lover og regler. Dessverre ser vi at antallet grunnstøtinger og assistanser vokser år for år. Evnen til å ta ansvar for seg selv er på vikende front, og det er det bekymringsfulle.

Derfor må vi lære bajasene og landkrabbene om sjømannskap og style. Style dreier seg ikke om å ha det dyreste utstyret, men om å kjenne båten sin godt. Style dreier seg ikke om å se ned på andre, men om å gi dem en hjelpende hånd. Det dreier seg om å ta hensyn til miljøet og folkene omkring seg.

Sjømannskap handler ikke kun om å ta på seg redningsvesten, det handler om å unngå å gå på grunn. Å ikke falle over bord. Vite når det er trygt å stikke til havs, og når det er best å ligge i havn. Takle tåke, byger og andre overraskelser. Bruke kart og kompass og gjerne plotter. Gi klare beskjeder til mannskapet. Holde skuta ship shape, og ikke ta unødige sjanser.

Sikkerheten om bord avhenger først og fremst av en kunnskapsrik og ansvarsbevisst skipper.

Det er synd at landkrabbene ikke forstår dette.