Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Hellige, herlige , helvetes nordnorge!

Å være på langtur med båt kystlangs, handler ikke bare om landligge og møter med interessante og engasjerte mennesker. Det handler også om transportetapper hvor du nyter den fantastiske naturen du omgir deg med. Nord-Norge byr på det aller mest spektakulære i så måte.

Publisert

Vi får si det slik vi tror Hamsun ville ha formulert det. ”Vi nyder den mengde respekt der er at få på grunn av vår staselige ankomst. Der er per båt nordlendingen alltid har reist langt, enten for at begraves, giftes eller for at drive handel”.

Kanskje ikke helt riktig Hamsun-norsk, men vi mener det i hvert fall vel. For i dag skal det handle om å reise gjennom indrefileten av turist-Norge. Som våre forbilder Hurtigrutene, skulle vi også oppleve litt av det unike Nord-Norge, teste gjestfriheten, teste klisjeene, maten, lyge, ja kort sagt besøke kysten der tilgangen til sjøen har betydd alt. Gjort mennesker sterke!

Siden vi forlot Bodø har vi reist 228 nautiske mil. Første etappe gikk til Landegode. Siden dro vi til Kabelvåg og Svolvær. Derfra krysset vi nok en gang Vestfjorden til Tranøy og Presteid på Hamarøy. Torsdag kveld forlot vi Hamarøy etter å ha levd med Hamsuns ånd i to dager.

Vi bestemte oss for å kjøre båt. Kjøre langt, og så tøft vår lille Jeanneau Marlin 6 klarte. Ingen av oss ble egentlig utfordret før vi ankom innløpet til Tjeldsundet. Der møtte vi en av de lumskeste strømsjøene vi noen gang har opplevd. En stor cruisebåt gikk sakte litt lenger opp i sundet. Den fikk besøk av losbåten som slapp av en mann. Plutselig kom det kjempebølger fra alle kanter. Vi er rimelig vant til stor sjø, men ikke fra absolutt alle kanter. Etter mye om og men fikk vi basket oss ut av elendigheten. Egentlig handlet det om å lese sjøene, gi full pinne og ut langs den bølgeryggen som sluttet i flatt vann. Ekkelt, men lærerikt! Så langt også den eneste ubehagelige opplevelsen vi har hatt. Det til tross for at vi på det tidspunktet hadde krysset Vestfjorden to ganger, og nå var i ferd med å forlate den for tredje gang. 

Tjeldsundet ble en fantastisk visuell åpenbaring. Sola slapp igjennom skydekket og formet de mest spektakulære landskap du kan tenke deg. Innen vi ankom Harstad i går kveld hadde vi byttet kort i kameraet to ganger. Høye fjell som stod rett opp fra vannet, solstråler som stupte ned langs de samme fjellene og forgyllet oss som var i dalbunnen. Harstad var ingen stor opplevelse regnet mot dette. Lavt skydekke og lite sommerstemning gjorde at vi forlot byen uten et skuldertrekk. Vi takker likevel Thon hotels som hadde fikset det slik at gjestebryggen lå et lite steinkast unna hotellrommene.

Så bar det videre inn i Troms fylke. Kjøtta hadde vi hørt mye om, men i dag sov visst alle som befant seg på øya. Gassen i bånn og vi la oss på 28 knop marsj over Vågsfjorden fra Kjøtta til sydspissen av Stonglandet på Senja. Derfra bar det rett mot Finnsnes og havnen hvor vikingen Ottar fra Lenvik vokter havnen. Junkfood for første gang på flere dager på AMFI- senteret ble en passende digresjon oppi all den vakre og flotte naturen vi hadde opplevd, og som vi skulle få mer av bare vi kom oss bort fra tettstedet Finnsnes.  Fra Finnsnes og opp mot sydsiden av Kvaløya brukte vi tiden til å kjøre fartstester på ”Fishermans Friend”, klengenavnet vi ga båten under fisketuren i Kabelvåg. Vi ble positivt overrasket også her over den lille båten vår, og sjøegenskapene er vi imponert over. Men både dette og mer skal vi komme tilbake til i en fullstendig test.

Vi satte ettermiddagens siste veipunkt, Sommarøya i Troms. Turens hittil lengste etappe på en dag. Vi innledet jo med å si at båtturer også handler om transport. Kunsten er bare å nyte disse etappene. Når målet er den vakreste perlen i Troms blir ikke dette noe problem. Da skiter vi også i at solen er fraværende og at sommertemperaturene minner lite om sommer på So