Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Handelsmannen i Fjågesund

Telemarkskanalen byr på mektig natur og kaskader av lys, men mest av alt byr den på mennesker. Handelsmann Arne Gravir har handlet med båtfolket så lenge han kan huske.

Publisert

Dagen i går var viet lyset. Det fantastiske og dramatiske lyset som rir gjennom fjellheimen. I ene øyeblikket kaster det seg nedover fjellsidene som lyskjegler sprunget ut av et hull i skydekket. I neste dundrer det ned som støtvise små regnskyll. Til sammen sitter vi fjetret i vår lille båt og håper at Tor med hammeren skal holde seg langt unna for vi kjører elektrisk båt og vil for alt i verden unngå kortslutning.

Reisen har gått fra Kilen i Flåvatn til Fjågesund og opp Kviteseidvatn. En times ladestopp i Kviteseid ble raskt til avgjørelsen om å gå tilbake og opp mot Bandaksjøen.  Fra Bandaksøy vier landskapet seg ut, men på hver side stuper berget i sjøen. Det er langt mellom hytter og hus. Og vi har minst en times gange opp til kveldens mål som er bygda Lårdal. Vi har booket hytte på Bandak Camping, og havnesjef Geir Arild Djuve har anvist oss den beste plassen for lading. Så tett opptil havneforeningens klubbhus som mulig. Der er det strømuttak med nattmat for lille hvite svane, som har blitt klengenavnet. I dag har hun også vist seg som en skikkelig abeidshest. Motoren har ruslet og godt i fantastiske 6,5 timer. Ennå hadde vi 30 prosent av batterikapasiteten igjen når vi dokket ved Lårdal gjestebrygge klokken 22:30. 

Det herlige med å reise slik vi gjør, er at man må ta det som det kommer. Måfåtur kaller vi det. Maksfart er 4,5 knop, -thats it. Når fjellsidene reiser seg som gigantiske kjemper på hver side av vår lille hvite svane, forsterkes følelsen av å være ekstra til stede i opplevelsen. Naturen blir en katedral, våre ord en fattig klisje, og ingen steder blir den så tydelig som her i ville Telemark.

Men dagen har ikke bare bestått av gigantisk natur, vi har også møtt spennende mennesker på vår kanalvei.

Handelsmann Arne Gravir på Fjågesund nærmat har holdt koken siden 1957. Da startet han som ansatt på Samvirkelaget i det travle kanalveikrysset Fjågesund. Stedet har rutebåtstopp den dag i dag, men du må vite om butikken for å skjønne at det i hele tatt er liv i plassen. Vi fikk tips om handelsmannen fra Svein Holberg på Kilen feriesenter.  Bakerst i selvbetjeningsbutikken gravde vi frem Gravir. En stille mann som hadde egen kassadame som tok seg av kundekontakten. Han var ikke helt sikker på når han startet, han var heller ikke helt sikker på hvor lenge handelsstedet hadde eksistert, men noen hundre år måtte det være. Før hadde stedet mange små butikker, nå var det bare hans egen Nærmat butikk som eksisterte her. Vareutvalget var variert, og vi fant mange ting i hyllen som garantert hadde stått der fra 1962. En gammeldags krambod skal være slik. Hulter til bulter, men Joikabollene hadde heldigvis holdbarhetsdato helt frem til 2015. Vi kjøpte to!  Arne Gravir hadde fortsatt to igjen i hyllen sin, og så fant vi en fiskestang gjemt bak kjøledisken uten prislapp.