Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Brrrr... Ny istid i vente!

I begynnelsen av 2010 var det rekordmye is på sjøen. – Forholdene ligger nå til rette for enda mer is, sier farvannsjef Harald Andreassen i Kystverket.

Publisert

Sjøisen skapte store problemer langs kysten. Spesielt sørøst var det en strengere vinter enn man har vært vant med de siste årene. Ikke siden 1986-87 hadde det vært en så streng vinter. Men hva med i år. Meldingene om kulderekorder strømmer på. Farvannsjef Harald Andreassen i Kystverket har fulgt utviklingen av sjøisen tett.

– Forholdene ligger til rette for mye is. Det ser vi også når vi sammenligner med fjoråret, både vår egen kyst og Bottenviken. Der er det mye is, veldig mye mer, sier Andreassen.

Allerede lagt seg

I fjor startet utfordringene med is på sjøen i månedsskiftet januar til februar. Andreassen ser ikke bort fra at sjøisen, slik vi husker den fra i fjor, legger seg allerede i romjula.

– Blir det lite vind er ikke det usannsynlig. Isen har allerede lagt seg mange steder, som for eksempel Drammenfjorden, Tromøysundet og Mossesundet. Hvis kuldeperioden fortsetter kan vi få mye mer sjøis enn i fjor, sier Andreassen. Han mener vi er mer forberedt på å holde skipstrafikken under en tøff isvinter i år enn i fjor.

Kulda skyldes blokkering

Ifølge Metrologisk institutt kan det bli en lang vinter, som følge av det metrologene kaller blocking. Det vis si at et stort høytrykk med varm luft i øvre luftlag - særlig i østlig del av Atlanterhavet. Dette høytrykket blokkerer for lavtrykkene fra vest. I praksis betyr dette at den milde luften går nordover mot Grønland eller sørover mot Middelhavet. Dette forårsaker at mens det er kaldt i Norge, er det uvanlig varmt andre steder. Metrologisk Institutt melder at det eksempelvis ble måkt 14 plussgrader på vestkysten av Grønland i begynnelsen av desember.

Blokkeringen fører til at det kommer vind fra øst og nord over Norge og store deler av Europa. Dette er luft fra Arkits og Nord-Russland. Den har ikke passert noen havområder, og har derfor ikke gjennomgått oppvarming fra havet.

– Normalt varer en blocking fra sju til ti dager, sier statsmetrolog Bjørn Røsting. Vi har med andre ord lite mildvær foran oss de neste ti døgnene, og dermed mulighet for isdannelse på sjøen.

Forholdsregler på isen

Skal du ut på sjøis bør du ta mange forholdsregler. Sjøis krever mye lokalkunnskap, da den påvirkes av tidevann, strøm og saltnivå, og er derfor mye mer lumsk enn ferskvannsisen. Går man ut på sjøisen kan man risikere at den brekkes opp i flak på flo sjø. Ikke sjeldent hører vi om fiskere som får seg en tur på isflak som er blitt sjøsatt.

På ferskvannsins opererer man med at fire centimeter tåler en mann, mens fem centimeter bærer en mann på 100 kilo. Ti centimeter is skal tåle 100 kilo, mens 20 centimeter skal tåle en menneskemasse eller en bil. Er isen 30 centimeter skal den tåle tre tonn (kilde: naturtips.no). Men man skal være påpasselig med at mange faktorer påvirker isen, også ferskvannsisen. Sjøisen er også mer seig, og man får derfor ofte også et lite forvarsel før isen brister, når den siger ned.

I fjor hadde Metrologisk instiutt og Kystverket et iskart. Iskartet finner du her, men foreløpig er det for lite data til årets isnivå. Andreassen forteller at det jobbes med å samle inn nødvendig informasjon for å få iskartet oppdatert.

Les mer om forrige istid:

«Jutøya» trosset isen (med film)

Heftig is på Østersjøen

Fortsatt ishelvete

Isbryter skal holde Oslofjorden åpen

Livsfarlig lek på isen (med film)

Oslofjorden fryser igjen

I februar lå det tett med drivis i Skagerrak. Bilde tatt fra Kiel-fergen vest for Koster.

Foto: Axel Nissen-Lie