TRE MÅNEDER LANGS NORSKEKYSTEN

Lar lyst og vær styre

Marianne Svinsholt Smith og Daniel Hauksson nyter nord-norsk natur, og har sendt oss en rapport fra Lofoten.

Publisert Sist oppdatert
FOLK: Ved Bolga Brygge på Ribtur. Paret møtte folk etter lengre tid i naturhavner.
FOLK: Ved Bolga Brygge på Ribtur. Paret møtte folk etter lengre tid i naturhavner.

Vi har lagt bak oss uke fem av seilasen langs norskekysten. Denne uka har vi forflytta oss fra Helgelandskysten til Lofoten. Fjellene har blitt høyere og tindene spissere. Vi startet med å gå opp Rødøyløva og nøt en fantastisk utsikt der før vi seilte til øya Støtt.

Planen var å ankre opp, men vinden dro seg opp og den beskytta havna i Støtt var forlokkende. Et raskt googlesøk viste at en mannskor var på Støtt Brygge, så vi øyna et håp om at restauranten åpnet for flere gjester. Etter en ruskete seilas var vi glad for at vi fikk servert sjømatbuffet av første klasse. Vi fikk fire hyggelige folk som var på ribtur med Meløy Adventure til bords.

Møtte folk

Etter ei uke på svai var det veldig ålreit å kunne skravle og le med andre mennesker. Vi ble bedt med på øyhopping til naboøyene Meløya og Bolga og takket ja. Med rib suste øyene og havet forbi i god fart, det var veldig gøy og vi fikk se mye på kort tid. Samtidig kan det ikke slå seiling, tiden står stille når du forflytter deg i en seilbåt i det tempo vinden tillater. Det er noe flott med å la naturelementene bestemme hastigheten, og fraværet av motor tillater kun lyden av båtens bevegelse gjennom vannet.

PÅ SVAI: Marianne vasser i Dalsvær med «Simetra» på svai.
PÅ SVAI: Marianne vasser i Dalsvær med «Simetra» på svai.

Dagen etter var planen å dra til Helligvær å besøke kjentfolk, været stoppet oss i å ta etappen og vi ble liggende i havn. Neste dag ble kursen satt til Bodø i stedet. Vi fikk en fin overnatting der før vi satt kursen litt nordover mot ei bøye ved Hjelløya. Det var meldt 10 m/s på veien, vi fikk en prat med en lokal som fortalte oss at fra Bodø til Kjerringøy var vinden ofte mye mer enn meldinga. Vel utpå var det oppe i 19 m/s, vi var glade for at vi ble forberedt på dette og som han hadde sagt løyet det når vi passerte Kjerringøy. Vi la oss til bøya og koste oss med ferske reker fra en fiskebåt i Bodø. Vi ble oppmerksomme på at ei venninne var på Kjerringøy en tur, så planen ble endret og vi dro fra bøya og inn dit for en god pratestund.

BALANSE: Marianne på toppen av Djevelporten.
BALANSE: Marianne på toppen av Djevelporten.

Ingen forpliktelser

Det er det som er så deilig med å være på en tur uten fastlåste mål, vi er frie fra forpliktelser og kan la oss lede av lyst og vær. Kjerringøy var en fin plass og vi fikk oss en liten kveldstur på land. Etter ei natt i havna dro vi videre til Dalsvær og ankret opp. Vi hadde planer om å dra innom Steigen, men tåka lå tett og det vakre landskapet skjulte seg under hele etappen.

Å våkne dagen etter til ei lita paradisbukt var herlig; grønt vann, hvite strender og fjelltopper med snø. Vi tok jolla til land og tuslet litt opp for å se på den flotte plassen. Etter lunsj dro vi over til Svolvær i perfekt seilvind. Sikten var god og Lofotveggen sto mot oss som en vakker krans av fjell, flottere seiltur skal en se lenge etter. Vi la oss inn i havn i Svolvær og nøt sola til øynene lukket seg av seg selv.

Ingen faste planer

Djevelporten ble turmålet formiddagen etter, en fin fjelltur i god sikt og godt vær. Etter turen dro vi et lite hakk vest og ankret opp ved Ørsvåg. I morgen skal vi til Henningsvær og se hva dagen bringer. Vi har kommet til et punkt nå hvor planen er kasta over bord. Vi lar lyst og vær styre veien videre, og det er godt. Nå er vi nord og vi skal bli her en måneds tid, mer enn det er ikke skrevet i stein.

 

STRAND: Kjerringøy med Lofoten i bakgrunnen.
STRAND: Kjerringøy med Lofoten i bakgrunnen.