Påbudet om flytevest på bakveggbåt

Jeg har et juridisk spørsmål som jeg tror flere enn meg ønsker å få belyst: Stortinget har vedtatt et påbud om å ha på seg redningsvest når man i fart oppholder seg utendørs i båt med lengde mindre enn 8 meter. Hva er riktig forståelse av «utendørs» når man fra innendørs styreposisjon fører en bakveggbåt? Er man da omfattet av vestpåbudet? Hva betyr det eventuelt om skyvedøren i bakveggen er åpen, lukket eller bare litt på gløtt? Og hva med takluken og sidevinduet? Hvor «pottetett» må styrehuset være? Hvilke holdepunkter finnes for å svare på dette i for eksempel reglenes forarbeider eller Sjøfartsdirektoratets veileder? Hva er politiets praksis? Finnes det rettspraksis (dommer)? Med et økende antall små styrehusbåter vil jeg tro at spørsmålet angår stadig flere. Jeg har selv en slik båt og er interessert i å få dette belyst fra et juridisk ståsted.

Svar:

For fritidsbåter med lengde mindre enn åtte meter, gjelder det etter småbåtloven § 23 a, at alle om bord skal «ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold i båten når båten er i fart». Denne plikten påhviler den enkelte, men for barn under 15 år, påhviler ansvaret båtføreren. Ditt spørsmål er da hva som må forstås med «utendørs opphold» for såkalte bakveggbåter. Det vil si båter med vegg mellom en kabin med førerposisjon og akterdekket. Vi er ikke kjent med at det foreligger rettspraksis eller særskilt avklaring av dette. I lovens forarbeider er imidlertid uttalelser som berører grensedragningen. Videre har Sjøfartsdirektoratet gitt en veileder, men etter vårt syn gir den uttrykk for en grensedragning som er mer kategorisk enn det er grunnlag for etter lovens ordlyd og forarbeider. Årsaken til at det ble fastsatt at påbudet kun skulle gjelde «utendørs», var dels knyttet til faren ved å ha på flyteutstyr inne i kahytt eller annet lukket område, og dels til generell sikkerhet og komfort. Dersom flyteutstyr benyttes inne i lukkede rom, kan det oppstå farlige situasjoner ved kantring og vanninntrenging, da dette kan vanskeliggjøre muligheten for å ta seg ut. Dette er i forarbeidene angitt som hovedbegrunnelsen for at påbudet kun skal gjelde ved opphold utendørs. Dette taler for at grensedragningen ikke bør trekkes for snevert. Det er også først og fremst ved opphold utendørs at det er en risiko for å falle ut av båten, og det er dermed i disse situasjonene behovet for flyteutstyr er størst. Denne risikoen er betraktelig redusert dersom man er omgitt av tak og vegger. Det følger imidlertid av forarbeidene at det skal «regnes som utendørs selv når kalesje er på». Dette til tross for at risikoen for fall ut av båten da er nærmest fullstendig eliminert. Likevel kan det synes som om lovgiver har ment at det å være omsluttet av en solid kalesje ikke skal være tilstrekkelig til at man anses for å være «innendørs». Hvor beskyttet man er mot et fall ut av båten vil likevel være kunne et viktig moment ved vurderingen av om man skal anses å oppholde seg innendørs eller utendørs.