Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss
KJENNINGSSIGNAL: Båtens tildelte kjenningssignal skal være preget inn i båtens skrog. Signalet skal korrespondere med det som er oppgitt i båtens Nasjonalitetsbevis.
KJENNINGSSIGNAL: Båtens tildelte kjenningssignal skal være preget inn i båtens skrog. Signalet skal korrespondere med det som er oppgitt i båtens Nasjonalitetsbevis.

Slik sjekker du om båten står i Skipsregisteret

Skal du kjøpe bruktbåt over syv meter, er det lurt å sjekke om båten er oppført i Skipsregisteret. Dette bør du kontrollere i forbindelse med båtkjøpet.

Publisert Sist oppdatert

Flere som har kjøpt båt i god tro har mistet båten sin som følge av at tidligere eier har registrert båten i Skipsregisteret. De er blitt berørt av denne ekstra uheldige situasjonen har ikke hatt noen anelse om at båtselger har oppført båten som pant. Dermed er det banken som eier båten i et konkursbo, selv om båten er kjøpt i god tro.S

I denne artikkelen har vi samlet noen enkle råd om hvordan du sjekker om båten er registrert.

SAMME: Båter som er registrert i Skipsregisteret bruker også kjenningssignalet som kallesignal.
SAMME: Båter som er registrert i Skipsregisteret bruker også kjenningssignalet som kallesignal.

Fordeler med registrering

Alle fritidsbåter mellom 7 og 15 meter kan føres opp i Skipsregisteret. En slik registrering kan gi flere fordeler, som å gjøre finansieringen lettere med pant i båten. Frivillig pant kan bare få rettsvern ved registrering i Skipsregisteret. Ved et salg kan muligheten for finansiering føre til at båten selges raskere. Med registrering i Skipsregisteret sikres et rettsvern ved at kun eier kan selge båten. Kort sagt gir denne type registrering tinglysning på lik linje med fast eiendom. Har du planer om utenlandstur med båten gir slik registering også et viktig dokument (Nasjonalitetsbevis) som brukes ved klarering hos havne-, toll- og immigrasjonsmyndigheter. Dette dokumentet skal alltid finnes om bord i fartøyet. Beviset, som er gratis, bekrefter at båten er norsk og hvem som er rettmessig eier.

Realregister

Småbåtregisteret er et frivillig register drevet av Redningsselskapet. Det må ikke forveksles med Norsk ordinært skipsregister (NOR), og gir heller ikke de samme fordelene som et realregister som Skipsregisteret. Småbåtregisteret gir for eksempel ikke mulighet for pant i båten. De fleste forsikringsselskaper og flere båtforeninger krever at båten er registrert, og da er det nok med småbåtregisteret, som er et rimeligere alternativ enn NOR.

To alternativer for søk

En båt kan i teorien ha hatt flere formelle eiere, også en ny båt. Dersom båten du har kjøpt og betalt for er registrert på en annen eier, kan konsekvensene bli et mareritt.

På Sjøfartsdirektoratets nettside kan du selv søke opp fartøyet i «Skipssøk». Lenken dit er www.sdir.no/skipssok. Det samme søket er tilgjengelig i en egen app med samme navn. Søk på både nettsiden og med appen er gratis.

– Men vær oppmerksom på at det alltid vil være en tidsforskyvning mellom offisielle journalføringer og søke-databasen. Har du opplysninger som gjør at du er usikker på søkeresultatet bør du ta kontakt direkte med Skipsregisteret, sier seniorrådgiver Tone O. Risnes ved Skipsregistrene, som ligger under Sjøfartsdirektoratet.

Hun presiserer at du da bør oppgi så mange opplysninger om fartøyet som mulig, slik at de kan hjelpe deg å søke bredt. E-post med slik forespørsel kan du også sende til adressen: [email protected]

Søk tidligere eiere

På Skipsregisterets nettside er det flere felter du kan søke i. De mest aktuelle søkekriteriene for fritidsbåter er båtens navn og kjenningssignal. Kjenningssignalet skal være preget inn i båtens skrog og skal korrespondere med det som står i Nasjonalitetsbeviset. Kjenningssignalet består av to bokstaver og fire siffer for fritidsfartøy. Når du søker i Skipsregisteret skal det ikke være mellomrom mellom bokstavene og sifrene. Her får du blant annet opp opplysninger om eier og heftelser.

TIPS: Når du skal søke på eier, kan du sette prosenttegn (%) etter søkeordet. Søker du for eksempel Norsk Båtsenter, og taster inn «Norsk Båts%», får du opp alt som begynner med Norsk Båts. Det vil si at du eksempelvis får opp Norsk Båtsenter Stavanger og Norsk Båtsenter Invest.

Registrering i Skipsregisteret

Dersom båten er registrert og det har vært flere, uregistrerte eierskifter, må disse registreres før ny eier kan få hjemmel.

Alle eierskifter tilbake til registrert eier i Skipsregisteret må da dokumenteres. Det hender at det registreres to skjøter samtidig for å få en ubrutt eierrekkefølge. Det kan normalt ikke hoppes over noen ledd. Ved nyregistrering av eldre båter som har hatt flere eiere, er det ikke alltid man har oversikten over hvem som har eiet båten side den var ny.

Hovedregelen er at hele eierrekkefølgen tilbake til produsenten skal dokumenteres, men det finnes alternativer dersom det ikke lar seg gjøre.

VÆR SIKKER: Sjekk hvem som er oppført som eier i Skipsregisteret før du kjøper bruktbåt. .
VÆR SIKKER: Sjekk hvem som er oppført som eier i Skipsregisteret før du kjøper bruktbåt. .

– Hvis man kan sannsynliggjøre hvem som har vært eier av båten minst ti år tilbake, kan vi rykke inn en annonse i Norsk Lysingsblad og på Sjøfartsdirektoratets nettsider, sier Risnes.

Mulige eiere får da en frist på én måned til å melde seg til Skipsregisteret. Dersom ingen melder seg innen fristen, får eier hjemmel iht. sjøloven § 36.

Kunngjøring etter § 36 er mye brukt og koster ikke noe ekstra. Skipsregisteret tar jobben og det er gratis å publisere annonsene hos Norsk Lysingsblad.

Hvis heller ikke det lar seg gjøre, er alternativet å få registerhjemmel ved dom. Det vil da være opp til tingretten å ta stilling til om eierforholdet kan lyses ut. Fristen for mulige eiere for å melde seg til tingretten, er i slike tilfeller tre måneder. Dersom ingen melder seg innen fristen, får eier hjemmel i henhold til sjøloven paragraf 35.

– Det er heller ikke uvanlig at eier får hjemmel ved dom. Det koster litt ekstra, men kan være det som skal til for å få muligheten til å registrere båten i Skipsregisteret, sier Risnes.

Panteattest

Hva om du som kjøper har søkt, men ikke funnet noe som tilsier at båten har en annen eier, og likevel skulle ta feil? Her kan du sikre deg at du har kjøpt båten i god tro, og dermed stå sterkere om du skulle være så uheldig at det viser seg at båten likevel har en annen eier. Du kan bestille en panteattest, som er en bekreftet utskrift fra Skipsregisteret. Denne panteattesten dokumenterer nettopp at du var i god tro hvis det skulle oppstå tvist senere.

– For å få en slik panteattest anbefaler vi at du sender en henvendelse via e-post, der du oppgir flest mulig opplysninger om fartøyet, sier Risnes.

Priser

Dersom du ønsker en bekreftet panteattest eller en mer offisiell «hjemmels- og heftelsesattest», må det betales et gebyr på 649 kroner. Skal du registrere en fritidsbåt som er mindre enn 15 meter, koster det fra 2531 til 3600 kroner. Er båten registrert fra før, og du skal oppføres som eier, koster det 1734 kroner. Noen velger også å endre båtens navn, og det har en prislapp på 724 kroner.

Skal merkes godt

Kjenningssignalet skal stå varig merket om bord i båten. Dette skal være gjort så tydelig at det ikke er til å ta feil av. Det kan være i form av innhugging, påsveising, fresing eller tilsvarende. Dette skal gjøres i en del av skroget. Det vil si dekksbjelke, lukekarm, skott eller et annet passende sted om bord. Merket skal ikke kunne fjernes, og skal være malt med en kontrastfarge. Kravene til dimensjonene for bokstavene og tallene er at høyden skal være seks centimeter og tykkelsen på hver bokstav og hvert tall skal være én centimeter.

Ved nyregistrering av fartøy får eier tilsendt oblater for utvendig merking av kallesignalet, og disse oblatene, med kallesignalet, skal settes et godt synlig sted på begge sider av båten.