Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Blant ekte sjørøvere og kulturarbeidere

Båtliv legger seg i farvannet etter gamle vikingekonger og sjørøvere med kaprerbrev. I en uke skal vi krysse øyrikene rundt Hitra, Smøla og Frøya.

Publisert

Båtliv starter årets sommersesong med en ukestur på Nord-Møre og Trøndelagskysten. Utgangspunktet er Dolmøy gjestebrygge på Hitra, hvor vi sammen med Wenche og Anders Hoff skal besøke arkipelaget rundt Hitra, feire St.Hans på Veiheolmen på Smøla, gå nordvestover igjen til Sula og øyriket i havet utenfor Frøya. Bare rundt Smøla finnes det 3000 holmer og skjær. Dette er verdens største oppdrettsregion, og langs svabergene ligger lange svarte plastslanger hvor mat til de mange hundre oppdrettsanleggene går over sjø og land. Historisk er dette en av de mest fiskerike steden i Norge, og lenge var fiskeværet Titran det største sør for Lofoten. I dag lever hitterværingen godt på turistfiske, og mange tonn går årlig i kjølebokser til Tyskland, Polen, Tsjekkia, Frankrike og Italia. 

Lokal satsing

Turistnæringen i Trøndelag har nå bestemt seg for å fokusere på kysten etter flere år med gårdsturisme og innlandssatsing. Hitraværingene er bevisst sin egen region og ønsker å utvikle denne uten for mye innblanding utenfra. Foreløpig handler det om enorm lokal dugnadsinnsats kombinert med stor tro på at en interessant og spennende kulturhistorie kan skape interesse langt utenfor det vakre øyrikets grenser. I motsetning til mange andre steder jobber næringslivet sammen om prosjekter, og har skjønt at man ikke bare kan utvikle produkter hver for seg, men profitere på å samarbeide.

Hopsjøbrygga

På vår første dag gikk turen til Hopsjø brygge. En fantastisk kulturinstitusjon som på slutten av 80-tallet ble kjøpt av en gjeng lokale idealister med Tor Bugten, også kalt ”Stifteren”. Han var notorisk samler av alt som kunne relateres til kysten og kystkulturen, og unikt opptatt av Hopsjø brygges historie.

En av Tor Bugten paroler for å drive med kystkultur var derfor at;

-Alle kan restaurere sjøpakkhus og ei krambu, men bare bygdefolket selv kan vekke stedet til live!

Tor er dessverre borte, og i dag drives Hopsjø brygge som en stiftelse med lokalt forankret styre. Et styre som hadde hendene fulle med å planlegge innspruten mot de årlige Hopsjødagene som arrangeres fra 15. juli og frem til søndag 19. juli.

Parelius større enn Rema 1000

Det har aldri blitt noe Hopsjødager uten Parelius slekten som opprinnelig kom fra Meldal langt inne på fastlandet  Sør-Trøndelag og ut til Hitra på starten av 1700-tallet. Historien om Parelius  er historien om en sterk kultur, eller ukultur om du vil. På 1700-tallet vare det bare byfolk som fikk drive som kjøpmenn. Parelius begynte med illegal handel, og sammen med en rekke andre likesinnede bygget han et imperium gjennom inngifte og systematisk satsing på ulovlig handel og sjørøvervirksomhet utenfor kysten av Trøndelag. Kaprerbrevene ble utstedt av danskekongen som brukte sine egen allierte til å drive sjørøveri mot uvennlige staters skip. Når konfliktene var over sluttet ikke Parelius med sin lurative sjørøvervirksomhet, og ble til slutt arresetert. traffen fikk han selvfølgelig noen andre til å sone, slik var det på den tiden.

Pareliusslekten eide i sin storhetstid tre fjerdedeler av Hitra, som den gang var et kjempeområde med alle de rikeste fiskeværene innenfor sine grenser. Større enn hva rema-reitan er i dag i følg beregninger gjort av stiftelsen. Hopsjø var deres verdenssentrum. Foretningssansen kan understrekes av følgende historie: Under de store fiskeriene florerte det med illegalt brennevinssalg. Parelius sa at han skulle få sjøfolkene på rett kjøl hvis han fikk monopol på salg av brennevin. Det fikk han, men det står ingenting i historiebøkene om at fiskerne drakk mindre. Men pengene vet vi hvem som fikk.

Slekten Parelius styrte Hitra helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Siste blad på stammen var ungkar, og gjennom den tidens ”subprimelån”, pantsatte han alle eiendommene for å bygge opp moderne vannkraft. Dette gikk over styr og i 1905 gikk alt over styr. Parelius ble historie, og de 41 bygningene han hadde satt opp rundt Hopsjø brygge ble overlatt til nye eiere og evigheten for å si det sånn. 

Bygdefolket samlet seg så under paraplyen Hopsjøstiftelsen, og på slutten av 1980 tallet startet en møysommelig gjenoppbygging av den store eiendommen. Alt på dugnadsinnsats og md minimale tilskudd fra statlige myndigheter.

Båten i fokus

”Nattseilerne” er en egen gruppe av de frivillige rundt Hopsjøbrygga. De restaurerer gamle trebåter, og kjenner hvert skjær og sund rundt Hitra. De tilbyr besøkende skjærgårdssafari med flere av de restaurerte båtene. Her lukter det historie, og tjæren tyter fersk ut av spantene på de 100 år gamle båtene. Vi avsluttet vår første kveld om bord i en gavlbåt brukt i notfiske fra 1910, og middagen inntok vi på brygga ”Landstrykeren”. Hamsun sa du, jo da. Hopsjøstiftelsen neste prosjekt er å rote litt i ryktene om at Hamsun tilbragte mye tid på nettopp Hopsjø brygge. Ingar Sletten Kolloen, du har en mail liggende du bør lese.   

    

Vi vil legge ut reisebrev fra turen hver kveld, så her er det bare å henge med. Vi garanterer mange herlige opplevelser og anektdoter hinsides Strømstad elle Tønsberg. 

Se forøvrig hjemmesiden til Hopsjøbrygga: wwww.hopsjo.no