En lang dags ferd mot St. Hans natt

Båtlivs reisende team langs Trøndelagskysten startet dagen med å lete etter tyske ubåtmannskapers søppel, og endte hos kunstneren og regjerende verdensmester i Geitbåtroing for kjerringer, Tanja Vean på Smøla.

Publisert

Den som reiser opplever mye mer enn den som bare sitter stille. I dag skulle vi krysse fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre. Først skulle vi bare sjekke et rykte om at tyske ubåter hadde gjemt seg i en liten vik på ”yttersida” av Hitra. Deler av Båtlivs mannskap var sporty nok til å starte dagen i dykkerdrakt. I går kveld hadde vi fått høre lokalt sladder om at tyskerne skulle ha hatt en mini ubåtbase ikke langt fra Melandsjø brygge. Det fantes ikke lenger spor etter det tredje rike på land, men e av mannskapet på turen mente det burde kunne finnes spor under vann. Etter en halv time under vann, dukket de opp med et nett fullt av skatter. Var det noe tegn til tyske etterladenskaper? Alle hang over fangstnettet, og hver liten bit som ble plukket opp ble nøye gransket. Det var så som så med de marinearkeologisk bakgrunnskunnskapene, men hva gjør vel det når man finner beinrester som ”kanskje” kunne stamme fra en pirat eller en ” tysker” for den del. Gammel keramikk og mange biter av tykt porselen. Til slutt konkluderte vi med at det måtte nok brukes mer tid på ”graving” før vi kunne konkludere med at vandrehistoriene som ble overlevert oss på restauranten kvelden før stemte. Men, det får bli en annen gang. Nå skulle vi besøke Kvennvær, et sted hvor vi garantert skulle finne mange tyskere. Levende sådan, med fred i blikket og fiskestang i hånden.

Startet med hamburgere, endte som væreier

Kvenvær er et lite fiskevær som har bygd seg opp til en av Hitras store sportsfiskehavner. Her regjerte wannabe væreier  Bjarne Johan Faxvåg, og siden han startet den moderne utviklingen av stedet med egen hamburgerkiosk og 140 sorter med godterier for over 20 år siden, har stedet blitt en stormakt for turistfiskere fra  på øya. Kvenvær kan også tilby hyggelig gjestehavn med drivstoff, pub og skikkelig landhandleri bare få meter fra bryggekanten.

Nykokte krabbeklør til lunsj

Tove og Nils Torsø, har hytte med brygge helt ned til vannkanten i en vakker lagune ikke langt fra Kvenværet. Dette var gode omgangsvenner av våre guider på turen, Wenche og Anders Hoff. De overrasket oss med hyggelig invitasjon om å dele dagens fangst av nykokt krabbe og en liten pils servert helt i sjøkanten. Vi fleipet litt om at familien Torsø nå kom til å bli nedringt av sultne båtlivlesere som hadde lest om deres gjestfrihet og krabbelykke. De fleipet tilbake at det skjedde titt og stadig at folk kom innom for å låne seg en bryggeplass for natta, og at de med liott reklame gjennom Båtliv kanskje kunne åpne en liten krabbekafe på naboens brygge. For deres egen var i utgangspunktet for liten.  Vi takker og buker for gjestfriheten og kan vel ikke annete enn å føre det på kontoen over den generelle gjestfriheten som vi opplever når vi kommer rekende sjøveien i disse traktene. Kan man ha det bedre?

Ørn og spermhval og mye St. Hans

Vi skal ikke foregripe begivenhetene, men på vår lille havkryssning over til Smøla i Nord-Møre, fikk vi sett snurten av både havørn og hval. Når vi stoppet på Kvenvær kom vi i prat med noen tyske turistfiskere som dagen før hadde fått besøk av tre hvaler bare få meter fra båten. Selv skal vi sammen med profesjonelle guider besøke et ørnerede om et par dager.

Og det slo oss når vi kjørte over til Smøla hvor vilt og vakkert dette landet vårt egentlig er. Ikke rart europeerne blir bergtatt av kombinasjonen matauk, ren luft og mektige naturopplevelser. Hav, hav og atter hav. Langt der ute så vi fyret Haugjegla fyr som varsler at Veidholmensamfunnet ytterst på Smøla ikke var langt unna. Innseilingen ligner på en aveny på Mannhattan, strengt regulert og meget trangt. Ikke rart når man befinner seg i et farvann med over 5000 små og store øyer og skjær. St.Hansfeiringen var allerede begynt når vi klappet til kai. Røyken fra noen bål farget himmelen enda mer askegrå. Men før vi hadde fått fortøyd båtene skikkelig brøt sola gjennom og kvelden skulle gå fra grått til gull bare vi hadde fått kastet sjøstøvlene i veggen og fått oss en ankerdram på vårt krypinn for natten, hvite vakre Havkroa. Drevet med ungdommelig pågangsmot av paret Knut Gunnar Sætre og Anita Nordseth, som byttet ut økonomi med fiskesuppekoking og håndklevask i havgapet.

Kunstner og verdensmester

Vi fikk beskjed om at det hastet noe veldig. Nede på Brenneriet, Smølas storstue, hadde man startet St.Hans aften allerde klokken tolv i dag. Deler av kystkulturmuseet var blitt galleri for sommeren. Den Trondheimsbaserte kunstneren og læreren, Tanja Vean, hadde vernisage med egne malerier og nyskjenket hvitvin i plastglass i stedets underetasje. Fargesterke malerier hvor mange av titlene var hentet fra Bob Dylans rikholdige tekstarkiv. Tematikken var ellers mye preget av høner. Vakre, flotte, stolte høner som vandret rundt i fargenes motsetningsfulle verden. ”Black Hen Of The Family”, sort på sort, men akk så sterk.

Tanja Vean avslørt flere talenter for Båtliv tidlig denne St.Hans kvelden. Stoltere enn alle hønene hennes til sammen, forklarte hun at hun var regjerende verdensmester i (hold dere fast gubber) Geitbåtroing for kjerringer. Sex-erlag med Cox. Mesterskapet blir holdt under småbåtfestivalen som arrangeres siste helgen i august hvert år på Smøla. Det hele endte med at hun inviterte hele Båtlivs mannskap på St.Hans fest i solnedgangen på det ytterste skjæret i den ytterste skjærgården. Nesten på verdens ende, hvordan skulle dette ende?

Vi anbefaler å følge oss gjennom hele uken www.batliv.no

Det skjer mye når vi setter sjøbein langs Midt-Norges kyster.