Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Kommentaren

Myndighetspåvirkning – rammebetingelser for framtiden

For båtfolket er det viktig at fakta og faglighet legges til grunn når myndighetene vedtar lover og regler, skriver generalsekretær Endre Solvang i KNBF i denne kommentaren.

Publisert Sist oppdatert

Det er stortingspolitikere og myndigheter som vedtar lover, forskrifter og øvrig regelverk for hvordan båtfolket skal ferdes på sjøen. De vedtak som gjøres kan ha både faglige og politiske begrunnelser. For båtfolket er det viktig at fakta og faglighet legges til grunn. Kunnskap om båtlivet har båtorganisasjonene til over ripa. En utfordring ligger i å gjøre denne kompetansen tilgjengelig for våre politikere og maritime myndigheter. Her har vi som representanter for brukere en stor og viktig oppgave. Derfor bør og skal vi drive myndighetspåvirkning. For båtbransjen er det NORBOAT (Norges Båtbransjeforbund) som ivaretar denne rollen. For båteierne og båtforeningene er det først og fremst Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) som kjemper båtfolkets sak, men også Norges Seilforbund (NSF) gjør en fin jobb på vegne av båtfolket. Det er i hovedsak på fire politiske områder vi i 2016 har ivaretatt båtfolkets interesser; a) Sjøsikkerhet, b) Skatter og avgifter, c) Båtplasser og d) Miljø.

På dette området vi har hatt størst politisk aktivitet og fått gjort mest i 2016. KNBF har arbeidet gjennom hele det siste året for å få regjeringen til å styrke sjøsikkerheten for fritidsbåtsektoren. I mai svarte næringsminister Monica Mæland unnvikende i Stortingets spørretime om tiltak for å bedre sjøsikkerheten for fritidsbåtsektoren. Det fikk den konsekvens at fem stortingsrepresentanter fra Ap med Magne Rommetveit i spissen fremmet representantforslag 107S med krav om bedre sjøsikkerhet i juni. Forslaget er til behandling i Næringskomiteen, hvor saksordfører Oskar J. Grimstad (FrP) vil fremme en merknad om styrking av sjøsikkerheten for fritidsbåt, etter påtrykk fra KNBF. Transport- og Kommunikasjonskomiteen (TKK) har sent i høst behandlet Stortingsmelding 35 «På rett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning». Den ble levert av Samferdselsdepartementet. TKK arrangerte en høring hvor organisasjoner og bransje kunne komme med innspill. Her deltok KNBF på vegne av fritidsbåtfolket. På bakgrunn av innstilling og høring er komiteen ikke tilfreds med at sjøsikkerhet for fritidsbåtsektoren er helt utelatt og har gjort følgende enstemmige vedtak: «Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom alle aktørene når det gjeld forebyggende sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulykker knytt til bruk av fritidsbåt.» På området sjøsikkerhet har det organiserte båtliv oppnådd mer enn de fem foregående år til sammen. Det er bevilget 8,7 millioner ekstra til Havarikommisjonen i forslag til statsbudsjett 2017, noe som vil gi 2 nye stillinger til undersøkelse av fritidsbåtulykker.

Myndighetene er ikke kjent for å være imøtekommende når det gjelder skattlegging av båtfolk og båtforeninger. Også i 2016 har vi opplevd stadig nye forsøk på å ilegge båtlag eiendomsskatt. Heldigvis har alle forslag blitt slått tilbake av når det organiserte båtliv har mobilisert. Vi ser imidlertid nye tiltak på å inndrive f. eks. inntekts- og formuesskatt fra båtforeninger. En slik sak har gått helt til topps i skatteklagenemda på Vestlandet. Her vant den lokale båtforening frem etter at KNBF kjørte saken helt til topps i flere rettsinstanser. Det var en viktig seier å få slått fast at en båtforening ikke er skattepliktig. Nylig har vi også opplevd at en kommune på Vestlandet forsøker å femdoble havneleien for en båtforening. I denne konkrete saken bistår det organiserte båtliv med både politisk påvirkning og juridisk bistand.

Strandsonen har i mange tiår vært svært attraktiv for bolig- og næringsutviklere, friområde for allmennheten og de som driver maritimt friluftsliv/idrett. Dette har i større byer skapt et betydelig kamp om areal. Her kan nevnes Karenslyst i Oslo, Store Lungegårdsvann i Bergen og Ringve i Trondheim. Båtfolket opplever at enorme økonomiske interesser presser på for å bygge ut de aller siste «indrefiletene» som enda eksisterer. Båtforeninger har lite eller ingen ting å stå imot med når næringsinteresser påvirker kommunenes beslutningsapparater. Da er det overmåte viktig at noen ivaretar båtfolkets interesser. I første omgang handler det om å beholde allerede opparbeidede havne- og opplagsplasser. KNBF og NSF bistår sine medlemsforeninger når deres eksistens er truet.

De siste årene har fylkesmennenes miljøvernavdelinger stilt krav om at alle småbåthavner skal ha en avfallsplan. Det organiserte båtliv representert ved NORBOAT, NSF og KNBF har bistått og tilrettelagt med kompetanse, maler og veiledning slik havnene er miljøgodkjente. Denne høsten har miljømyndighetene kastet seg over et nytt omfattende miljøtiltak – en returordning for kasserte fritidsbåter. Det er alt bevilget noe penger til å starte opp denne ordningen. For å få dette til, planlegges et obligatorisk båtregister som ved et årlig gebyr skal finansiere den nye ordningen. Dette kan bli veldig dyrt for båteiere. KNBF arbeider politisk for å fordele denne kostnaden på alle som har nytte av et slikt register. Det betyr at den årlige miljøavgiften det legges opp til, kan reduseres betydelig. KNBF mener båtbransjen, forsikringsselskaper og ikke minst det offentlige må bidra sterkt til finansieringen.

Det betydelige politiske arbeid som er omtalt i denne kommentaren utøves av det organiserte båtliv. KNBF og NSF representerer samlet om lag 70 000 medlemmer og ca. 150 000 båtbrukere. Det er mange, men ikke mange nok. Å stå sammen er helt nødvendig for å bli hørt politisk. Det er kjøttvekta som teller. Hadde alle med fritidsbåt meldt seg inn i det organiserte båtliv, vil båtfolkets politiske stemme styrkes betydelig. Velkommen inn!

ENDRE SOLVANG

ENDRE SOLVANG

Solvang er generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF). Han har tidligere arbeidet i store organisasjoner som COOP og Gilde. Han har hatt fire fritidsbåter og bygget opp en av disse.

Solvang er utdannet siviløkonom og pedagog. Han var assisterende generalsekretær i åtte år med ansvar for organisasjonsarbeid, økonomi, web, medlemsfordeler og prosjekter, før han tok over som generalsekretær etter Reidar Kjelsrud.

FØLG DEBATTEN

Denne kommentaren er et tilsvar etter kommentar fra tidligere generealsekretær i KNBF, Reidar Kjelsrud. I innlegget fra Kjelsrud som kan leses i Båtliv 9 2016 er Kjelsrud kritisk til KNBF, og etterlyser et kompetent mannskap for å ivareta båtfolkets interesser.