Kommentar

HERØY: Her ligger verdens mest høyteknologiske spesialskip i hopetall, side om side med en liten sjark ved ei sjøbu.

Vintertanker i Havlandet

Alle som skal mene noe om båter og livet på sjøen, burde ta seg en tur til Sunnmøre iblant.

Kommentar: Helst så langt vest du kommer, til Herøy – ut på Runde, Nerlandsøya eller Skorpa. Herøy er et landskap av små holmer og øyer knyttet sammen av broer – og båter. Om du kjører ned på kaien i Fosnavåg og går tvers i gjennom Meny-butikken, så er neste landkjenning etter melkedisken, Island. Om du ikke bommer på Færøyene, da. I sør ligger Stad, hvor det i rekordåret 2005 blåste liten storm 108 av årets 365 dager. Dette Havlandet er et landskap der det hverdagslige lever hånd i hånd med det ekstreme. Et steinkast utenfor Runde fødes en prosent av all fisk som blir fisket i verden. Og silderogna som dekker havbunnen her, veier to til tre ganger så mye som hele Norges befolkning. I dette vestlige grenselandet mellom knyttneven Stad i sør og Hustadvika i nord, byr hverdagen på fire årstider innklemt mellom orkanene. Omskiftelige meteorologiske ytterligheter og biologiske rammebetingelser i et landskap i ytterkanten, setter sitt preg på folk og fartøy. Her ligger verdens mest høyteknologiske spesialskip i hopetall, side om side med en liten sjark ved ei sjøbu. Her er sjøen og været en integrert del av livet, ikke bare en kulisse som noen privilegerte velger å pynte seg med noen varme sommeruker i året. Her har så å si alle en relasjon til havet og været, året rundt. Her ligger verdens beste universitet for alle som skal mene noe om båtbruk, sikkerhet til sjøs eller båtdesign, rett utenfor husveggen. I Havlandet Herøy.