Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Arnulf og Antares: Et møte med mye ettertanke

Når jeg skriver denne loggen for Båtlivs lesere, er det trist å tenke på at redaktøren og båtmannen Olav Versto så tragisk gikk bort bare få dager etter at vi traff hverandre i Eivindvik ikke langt fra Bergen. Han var den selvsagte hjelper hver gang en ny båt la til i havna.

Publisert

Turens mål:

Oppleve kontraster med kystnatur og folk rundt Skagerrak (Bohuslän, Jylland, Sørlandet) og på Vestlandet. Betrakte båtens plass i sjela på menneskene. Hvordan påvirkes livet av de korte intense opplevelsene vi unner oss i fritidsbåten om sommeren eller av å være yrkesaktiv på kysten? Gleder, utfordringer, stress eller sjelefred?

Lør 2/7    Eivindvik – Vågen i Bergen (kr 300,- eks strøm)    41 nm   

I dag koser vi oss med å se på folk som kommer og går – med biler, fritidsbåter og skyssbåten. Dialekter avslører at mange er tilreisende. Alle koser seg langs bryggekanten og i lokalbutikken. Postkvinne Gunn må ha verdens fineste jobb om sommeren. Latteren sitter løst når hun prater med folk på brygga samtidig som hun fyller den lille postbåten til ripa med post sekker og varer for utkjøring til fastboende og hyttefolk på øyene. Vi treffer stadig Olav Versto når nye båter legger til brygga. Han bykser ut av sin egen Viknes og sammen hjelper vi de nyankomne med å gjøre fast. Etter at den 100 fots lange yachten kastet loss i går kveld, fikk vi oss en tur om bord i den lokale skyssbåten. Mannskapet, som normalt kjører på Nordmøre, er nå vikarer her mens den faste skyssbåten er til klassing. De slapp endelig til på sin vanlige tilleggingsplass og var ganske fortørnet over rikmannsbåtens selvtekt. Tidligere på dagen hadde de hatt store problemer med å få noen eldre passasjerer i land. Det er interessant å få et innblikk i rutebåttjenesten langs kysten, som vi så ofte møter med skrekk når bølgene deres ommøblerer båtene våre. Gutta om bord er mer bekymret for  de to-tre store rederiene som har kjøpt opp småselskapene og stiller knallharde krav til farten de må holde mellom anløpsstedene. Begrepet “fri konkurranse” har åpenbart flere sjatteringer. Vi kaster loss i sol og varme for retur til Bergen.   

Søn 3/7    Vågen       

Andreas mønstrer av. Han er glad for uka med maritim avveksling på Vestlandet, men gleder seg også til å komme hjem på jobb som matros på Rigmor. Han røper for fatter'n at når han om kort tid er ferdig utdannet siviløkonom, vil han søke jobber som er knyttet til det maritime. Kanskje tiltrekningen til havet ligger i genene våre? I det minste har vi en felles fascinasjon for det store havet og den vakre og rike kysten vår. Respekt og ydmykhet for havets sterke og utemmede krefter, gir refleksjoner om forventningene til at ”samfunnet” skal bruke store ressurser på temming og organisering av naturen.    

Man 4/7    Vågen

Mona mønstrer på Antares. Long time no see.    

Tirs 5/7 Bergen - Toska    21 nm   

Regnværsnatt med skodde som “brenner av” på morgenen. Vi setter kurs nordover til øya Toska og en idyllisk og stor bukt med trangt innløp, hvor vi kaster anker. Det finnes sjelden noe mer avslappende enn å ligge på svai når ankerfestet er godt og det er nok plass til å svinge med vinden. Til Antares trengs drøyt 50 m radius når jeg legger ut en kjettinglengde på fire ganger dybden.    

Ons 6/7    Toska        Hele dagen på svai, i herlig vær! Fisketur ga en 3 kg torsk, som havner i fiskesuppa. Bading i idyllisk, lun bukt med grønt vann, hvit sandstrand, varmt svaberg og myk gresslette.    

Tors 7/7 Toska – Bakkasund ved Kalsøy (kr 290 inkl strøm) 36 nm   

Enda en dag opprinner med regn og skodde, som snart overtas av sola. Vi har en rolig ferd inntil redningsskøyta runder neset inn Vatlestraumen og i løpet av sekunder passerer Antares aktenfra i nesten 30 knop. Jeg rekker ikke å reagere i den sterke strømmen og får en voldsom kvelv fra den gigantiske hekkbølgen. Skøyta bruker riktig nok blålys, men jeg hører ingen sirener, som kanskje kunne gitt noen sekunders reaksjonstid. Dette er tredje gangen jeg opplever de siste fem årene – og en gang forårsaket det hodeskade på et barn om bord. Beklageligvis var jeg sint på VHF ’en når jeg etterpå kalte den opp, men det virker ikke klokt at den ellers så profesjonelle redningstjenesten utsetter andre for unødvendig fare.

Natta tilbringes ut mot storhavet i Austevoll. Bakkasund er en idyllisk og lun havn med både butikk og kystmuseum.   

Fre 8/7    Bakkasund – via Os – til Våge på Tysnes    25 nm   

Fyller 1400 liter diesel på Esso stasjonen i Os. Landets billigste for fritidsbåter? Kostet meg kr 8,00 pr liter med ordinær Esso-rabatt. Vi ankommer Våge, hvor Tysnesfestivalen holdes. Med litt hjelp av Tysnes kystlag får vi tildelt en bra plass utenpå Elias’n – en artig gammel arbeidsbåt fra Stord som nå er fritidsbåt. Skipper Åge yter kyndig hjelp slik at vi får lagt til med bruk av et spring. Selv om det kommer 3-400 båter, er arrangørene best på musikkarrangementene. Brannsjefen er antagelig på ferie, for sikkerheten i båthavna er meget tvilsom. Kraftige fyllefester i enkelte båter er heller ikke beroligende. Noen prøver seg som Jesus, uten å lykkes i å gå på vannet, men det motvirker at den lokale redningstjenesten skal kjede seg.   

Lør 9/7    Tysnes       

Hyggelig sosialt samvær med bekjente fra trebåtfestivalen i Norheimsund og kjøperne av min forrige båt – Doffen. Sølvi, Sverke, Britt og Lars er båtfolk som bruker det meste av fritiden sin i båt. Konsert med Odd Norstoga, Eva and the Heartmaker, Madcon og Hellbillies. Mektig opplevelse i sommernatta - nesten uten regn.   

Søn 10/7 Tysnes – Rosendal 20 nm   

Det er dagen for lettelse over at det gikk bra i båthavna, og fornyet frihetsfølelse på sjøen. Turen går enda en gang til Rosendal og den lekre gjestehavna. Havnevert Lewin, som kombinerer oppgaven med å feriere her i egen båt sammen med “kåno”, tar i mot oss. Han sprer glede og latter, og bidrar til en umiddelbar opplevelse av trivsel. Etter hvert presenterer han oss også for ”havnesjef” Remi, som skal komme til oss med varme rundstykker i morgen tidlig (gratis) – slik han gjør hver dag til alle båtene i gjestehavna. Remi er en glad, men streng gutt. Han passer nøye på at Lewin aldri tar en ankerdram når han bærer havnevakt-jakka. Da beordres han til å ta den av!

Vi besøker  steinparken, som ligger litt  bortgjemt på veien opp mot baroniet. Det er en overraskende flott opplevelse!  I magiske kulisser med fjell, skog, irrgrønn mose, bekker og elver, presenteres norske bergarter og steiner på en delikat måte. Hos meg utløser det assosiasjoner til Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger.

Været skifter hele tiden i Rosendal – regnbyger så harde som fra en høytrykksspyler, sol, vindstille og kastevinder ned fra fjellet med storm styrke. Båten rusker så kraftig i fortøyningene at det er vanskelig å stå oppreist om bord, før det i neste øyeblikk er blikkstille. Fascinerende.   

Man 11/7 Rosendal - Mosterhavn    26 nm   

Baroniet i Rosendal er en flott opplevelse hver gang! Forskjellige planter i blomstring og skiftninger i lys og vær gir alltid gode opplevelser for sjel og sinn. Vi vil ha enda mer historie i dag og setter kursen for Mosterhavn. Her finner vi kanskje Norges eldste steinkirke, fra 1100 tallet – bygget der Snorre hevder at Olav Tryggvasson bygget en kirke ved sin ankomst til Norge i år 995. På Mostertinget i 1024 ble kristenretten innført av Olav Haraldsson (den hellige), men lovens første pålegg om at ”vi skal bøye oss mot øst og be” er antagelig mindre kraftfull i dag. Værmeldingene på Yr.no pleier jo å stemme ganske godt. Mosterhavna har lite kaiplass og ingen fasiliteter for gjestende fritidsbåter.   

Tirs 12/7 Mosterhavn – Hervik i Tyssefjorden (kr 50,- inkl strøm)  43 nm   

Det er varslet kuling i dag, så vi reiser tidlig ut Bømlafjorden og over sørover Sletta. Dette relativt korte og grunne strekket er aldri behagelig med mye nordvest vind. I dag resulterte høy sjø i at dørken i byssa ble som en skøytebane, smurt med olivenolje! Vi stikker unna kulingen og inn på lesiden, nord i Boknafjorden. I Hervik er det flere kompetente båtturister som hjelper oss  når vi må legge til med sterke fallvinder ut fra brygga. Det er en skummel lyd når springet “skriker” i det motorkrafta settes på for å presse skuta inntil bryggekanten. Men både puller og tau tåler presset fra Antares 32 tonn som sakte tvinges inn.

Hervik er en fredelig idyll når sola kommer fram ut på ettermiddagen. Matbutikken og den ganske billige båtdieselen (kr 8,60) får ligge i fred når støle sjøbein setter kursen mot Gudbrandstoppen – med utsikt over hele Boknafjorden.