Fra testarkivet:

FRA ARKIVET: I Praktisk Båtliv nummer 5 2001 bled et gjort en bruktbåttest av Halvo 29.
FRA ARKIVET: I Praktisk Båtliv nummer 5 2001 bled et gjort en bruktbåttest av Halvo 29.

Halco 29: Populær halvfabrikat fra 80-årene

Halco 29 ble betegnet som stilig, rask og sjødyktig da den ble presentert i begynnelsen av 80-årene. Prisen var riktignok noe stiv, men man fikk likevel mye for pengene.

Publisert

Artikkelen er åpen for alle fram til tirsdag 18. januar

Denne artikkelen er hentet i sin helhet fra Praktisk Båtliv i 2001. Du finner hundrevis av båttester i regi av Båtmagasinet og Båtliv i arkivet, som abonnenter har tilgang til.

Praktisk Båtliv 5 2001.
Praktisk Båtliv 5 2001.

29-foteren ble laget som en forlengelse av 26- foteren, det vil si med kort overbygning og loddrett bakvegg. Etter hvert korn «offshore»-utgaven med noe større overbygning

(som vi tester i denne artikkelen) og senere også en halvplanende «økonomi»-modell med dyp kjøl. Båtene ble stort sett levert som plastferdige halvfabrikata i kjørbar stand, og i vårt tilfelle kom pakken (inkludert to AQD 40 Volvoer) på 272.500 kroner i 1980. Men motorene utgjorde 139.000 kroner pluss cirka 15.000 for montering og hk-avgift.

Krevende halvfabrikata

For den nevenyttige, som gjerne installerte en gammel motor, var det imidlertid mye å

hente på et halvfabrikata. I sin enkleste utførelse kunne plastferdig båt, levert med kom-plett treinnredning og vinduer, komme på vel 80.000 kroner. Riktignok krevde innredningsarbeidet litt mer av kjøperen enn for eksempel av Mørebas sine halvfabrikater, der ferdige moduler nærmest kunne skrues direkte på plass. Og prismessig lå Halco-en fra Halleland Plast AS litt over sammenlignbare Bonanza 28, som kunne fås fra cirka

75.000 kroner for samme pakketype. Men under en sammenligningstest i Seilas nr. 4/1981 mellom Bonanza 28 og Halco 29, var det ingen tvil om hvilken båt som kom best ut. Konklusjonen i artikkelen var faktisk at «Halco'en ligger ett eller to hakk foran Bonanza'en...». Halco 29 er for øvrig, med sine 8,62 m lengde, bare syv cm lengre enn Bonanza 28. Bredden på 2,93 m er derimot syv cm smalere enn Bonanza'ens.

PRAKTISK BÅTLIV 2001: Faksimile fra bladet som viser noen av bildene.
PRAKTISK BÅTLIV 2001: Faksimile fra bladet som viser noen av bildene.

To motorer betyr sikkerhet

Knut A. Selvig kjøpte og innredet sin Halco 29 i 1980 og er fremdeles godt fornøyd med båten sin. Innredningsarbeidet gikk stort sett greit, og oppfølgingen fra Halleland Plast var det ingen ting å si på. Manglet han noen deler var det bare å oppsøke fabrikken for å få rekvirert det han trengte. Fra 1970 til 1980 tilbrakte familien Selvig somrene ombord i en Saga 27, der turene gikk både nordover og sørover langs vestlandskysten. Men lange og tidkrevende weekendhjemturer, sammen med ønsket om to motorer for økt sikkerhet, førte til at de skiftet til en Halco 29. Båten ble riktignok litt baktung med to motorer på hver 130 hk, men ikke verre enn at farten må økes litt for å komme i plan sammenlignet med enmotors installasjoner. De ekstra dieseltankene på henholdsvis 300 og 330 liter, sammen med vanntanken forut på 100 liter, er også mye vekt i en helplanende båt, men til gjengjeld er hun meget stødig med fulle tanker. Brennstoffpåfylling skjer stort sett en gang i året, og siden båten stod ferdig innredet i 1981 har de benyttet henne til korte og lange turer både vår, sommer, høst og vinter.

Støysvak

Halco 29 Offshore er behagelig i planingsfart, både hva angår bevegelser og støy. Ved toppfart 3600 omdreininger målte vi 28 knop og 85 dB innendørs, ved 3200 omdreininger hhv 23 knop og 82 dB, mens 2.000 omdreininger og ikke-planende 8,5 knop førte til kun 65 dB støy i kabinen.

Jan ble rådet til å lage en kasse rundt motoren med et gap mellom selve kassen og salongveggen - et tydeligvis nyttig inngrep, for det kom-mer ingen lyder fra motoren gjennom kabinens akterskott. En fordel på kjøpet er den gode stueplassen mellom kassen og skottet for bord og campingstoler. Jan ønsket seg som nevnt to motorer av sikkerhetshensyn (som ihuga båteier vet han hva det vil si å få plastposer, garn og tau i pro-pellen), men installasjonen har også en stor manøvreringsfordel. Faktisk bruker han gasshendlene like ofte som rattet når han skal dreie båten, og til inntillegging er båtkontrollen like god som en baugpropellinstallasjon. Styrehendlene er lavt plassert og behagelige å bruke.

Holdt seg godt

Selvigs båt er slik en båt skal se ut etter 20 års bruk. Sjarmerende slitt, men langt fra nedslitt. Det meste har holdt seg godt, og både kjøleskap og kokeapparat (Optimus parafin) virker fortsatt etter alle disse årene. Det elektriske anlegget er også i god stand, mens enkelte puter kanskje kan være modne for utskiftning. Vindusviskermotorene, styrekabelen etc. og noen skruefester her og der har det riktignok vært nødvendig å skifte ut. Det samme gjelder dørkplatene på uteplassen over motorrommet. Opprinnelig bestod disse av vannfast teakfiner, som Jan laget spor i og fylte med svart silikon for å illudere dekksplanking. Platene har han måttet fornye ikke mindre enn tre ganger. Siste gang brukte han 15 mm forskalingsplater uten å frese opp spor.

– Disse platene har en hard overflate omtrent som Respatex og ser ut til å være betydelig mer motstandsdyktig mot sol, regn og frost. Selv om de ser blanke ut, virker de ikke mer glatte når de blir våte enn godt oljet teak, sier Jan Selvig.

Koselig båt

Halcoen bærer det intellektuelle navnet «Cosinus», men Jan bedyrer at navnevalget ikke har noe med hans professortittel i odontologi å gjøre.

SALONG: Båten hadde god plass.
SALONG: Båten hadde god plass.

– Det har noe med «koselighet» å gjøre, og er en naturlig navneoppfølging etter vår forrige båt som het «Lofius» (Breiflabb på latin), sier den spreke 69-åringen.

At «Cosinus» virkelig er koselig, kan vi skrive under på. Salongen er rommelig og innbydende, og førerplassområdet oser av miljø. Både forpiggen og toalettet er uvanlig rommelig, og man føler seg vel til rette alle steder. Utvendig er linjene harmoniske og tidløse, selv om det riktignok skal være mindre odde kanter og hjørner nå for tiden. Ståhøyden i salongen er på hele 1,94 m, og det er lett å entre sittegruppen. Men lårstøtten i benkene er i knappeste laget. Rygglenet er derimot bra, og sikten gjennom de nederste vinduene passer for dem som sitter her. U-benken har altså ingen forhøyning, som vanlig er på nyere båter, men man vinner på bevegelighet og romfølelse. Vinduene har for øvrig holdt seg bra med få eller ingen lekkasjer i pakningene.

Feilplassert takluke

Miljøet rundt førerplassen er, som nevnt, betagende, men den har også sine svakheter. Takluken skulle for eksempel vært plassert lengre fremme, kanten foran førerstolen treffer leggen, mens hodet har en tendens til å dunke borti det brede «gardinbrettet». At takluken står for langt bak gjør at stående styring vanskeliggjøres med mindre man står på den høye kanten foran førerstolen. Knut har bevisst prøvd å fordele kontrollene litt for lettere å kunne treffe riktig bryter når båten er i bevegelse. Dette er et fenomen som mange båtbyggere kunne tatt ad notam, for selv om det ser pent ut med et strøkent bryterpanel, så må man både lete og sikte (og ofte bomme) i et komprimert panel når båten ruller og gynger. Pantryet er utstyrt med en stor og god benk. Alt har holdt seg rimelig bra, og Optimusen fungerer som nevnt fortsatt som den skal. Knut har ikke lagt inn varmtvann, med den begrunnelse at en varmtvannsbereder veier noen kg, og at de to motorene og store brennstofftankene tynger båten nok fra før. Samme begrunnelse gis for at han ikke har installert badeplattform. Dette har han imidlertid ikke savnet, takket være den veldimensjonert badeleideren.

BÅTENS EIER: Knut Selvig til rors. Bildet hentet fra Praktisk Båtliv fra 2001.
BÅTENS EIER: Knut Selvig til rors. Bildet hentet fra Praktisk Båtliv fra 2001.

Vestlandsbåt

Stueplassen er mer enn tilstrekkelig i en Halco 29. Alle benker er utnyttet, og flere hyller og skap er både dype og gode. Til og med under fotstøtten til førerplassen er stuerommet rommelig og stort. Det samme gjelder plassen under copilotsetet. Forpiggen holder gode 1,51 in takhøyde, og benkene måler hhv 60 cm x 250 cm (babord) og 60 x 180 cm (styrbord). Her finnes både skap, lys og hyller. Toalettet er også utstyrt med skap, lys og hyller, og selve doen består både stå- og kneletesten med glans. Ståhøyden er på imponerende 1,90 m. Alle kryssholt og rekker er originale og i bra stand. Rekken rundt uteplassen laget Knut litt høyere enn anbefalt, og senere laget han også luker i side- og akterveggen, noe som ikke var helt vanlig i 80-årenes motorbåter. Forut er båten utstyrt med et stort dreggrom med tilgang gjennom to luker. Det er lett og greit å bevege seg på dekk og skandekk. Noen til dels ufarlige krakeleringer i laminatet her og der må man regne med i en 20 år gammel båt. Konklusjonen er at Halco 29 er en solid og trivelig (vestlands)båt som tåler sjø.

Ettersom de fleste er bygget opp av halvfabrikata, er prisene stort sett rimelige, men også varierende. De ligger på fra 250.000 kroner for de eldste til 400.000 for de nyeste. Er innredningsarbeidet ordentlig gjort, er et Halco-kjøp vanligvis et godt kjøp.

Powered by Labrador CMS