Båtelektronikk:

NETTVERK: Tilårskomne instrumenter kan snakke med nye. Hvor stor kostnaden blir beror på antall enheter som skal kobles til i nettverket. Men besparelsen kan fort bli stor i forhold til å kjøpe nye instrumenter, forteller Ole Jo Søbye.

Fra gammelt til nytt

Ole Jo Søbye er tryllekunstneren som får gamle instrumenter til å snakke med de nye. Dermed er det tusenlapper å spare.

Publisert Sist oppdatert

Er elektronikken i båten tilårskommen og moden for utskiftning? Vel, det kan være fryktelig dyrt å bytte ut alt sammen. Et langt rimeligere alternativ er derfor å få de gamle instrumentene til å snakke sammen med ett eller flere nye. Ole Jo Søbye som driver firmaet Maritim Dataservice har spesialisert seg på NMEA-nettverk, og har ingen problemer med å forene gammelt og nytt utstyr til et velfungerende system.

Plugg inn nytt

I båten har du for eksempel temperaturmåler, tankmåler, digitalt kompass, GPS og fartsmåler som står og putrer på egne displayer. Tenk å få samlet hele oversikten i den nye kartplotteren, og samtidig ha mulighet til å koble til nytt utstyr kun ved å sette en plugg i nettverket.

- Enkelt, i følge ringreven Ole Jo Søbye.

Koster ikke skjorta

KONVERTER: En slik konverter henter NMEA0183-data og gjør dem lesbare i det nye NMEA200-nettverket.

Ønsker man å fornye elektronikken uten at det koster skjorta begynner man med ett eller annet form for display, gjerne en kartplotter - med NMEA2000-inngang. Disse koster fra 5000 kroner og oppover. Det Ole Jo Søby så gjør er å samle all informasjonen fra de gamle instrumentene, og så gjøre dem om til lesbare data via en såkalt konverter fra det britiske selskapet Actisense. Konverteren kobles så på nettverket, og vil derfra levere alle data fra gamle instrumenter over til de nye.

Startprisen for å få et lite NMEA200-nettverk der alle instrumenter snakker sammen, er rundt 6000 kroner, og da er kabler og konverter inkludert. Det flotte med et slikt nettverk er at det er enkelt å koble til nye elektronikkdingser, som stereo og trådløse NMEA-sendere, etter hvert som de anskaffes. Et NMEA2000-nettverk forenkler også kablingen betraktelig.

SLIK KAN DET GJØRES: Den blå hovedkabelen får 12 volt fra den gule strømkabelen. Hovedkabelen har motstand i begge ender. På denne såkalte backbonekabelen er det enkelt å koble til nye instrumenter via forgreningspunktene (T-stykkene). I et forholdsvis stort nettverk som skissen over viser er de gamle instrumentene koblet til nettverket via en At-10 konverter, mens AIS og GPS går via en Actisense konverter. Motordata fra eldre motorer kan hentes ut, i dette tilfellet via en Actisense-motordatakonverter. Alle data fra både motor og instrumenter blir lekkert presentert på plotterne til venstre. Når nettverket først er lagt opp er det ingen sak å plugge inn nye instrumenter i nettverket.  

Slik settes nettverket opp

Først legges det opp en hovedkabel, på fagspråket kalt backbone-kabel. Midt på denne kobles det til 12-volts strøm. I hver ende av hovedkabelen monteres en endemotstand på 120 Ohm, slik at impedansen (motstanden) blir totalt 60 Ohm. Ut fra hovedkabelen legges det ut forgreninger (T-stykker), der de ulike instrumentene kobles til via standard NMEA-plugger. Da får instrumentene både strøm og nettverkstilkobling via en og samme kabel. Alle de gamle instrumentene kommer inn i nettverket via samme inngang, og tar derfor liten plass i det nye nettverket.

Hva er NMEA2000?

NMEA står for National Marine Elctronics Association. Organisasjonen, som består av representanter fra de fleste leverandører innen maritim elektronikk, har gått sammen om å utvikle en standard for sammenkobling av ulike produkter. Organisasjonen godkjenner produkter, sertifiserer disse, vedlikeholder standardene og foretar oppdateringer. Organisasjonen har kort fortalt utviklet et felles dataspråk, slik at produkter fra ulike produsenter kan fungere i harmoni.

Men den gamle standarden NMEA0183 hadde sine begrensinger, og den største var at produktene bare kunne sende ELLER motta signaler. Dermed måtte man sette inn multipleksere (boks som samler informasjon for videresending) for å ordne køen av signaler som kom inn i nettverket. Det gikk rett og slett tidvis ganske tregt, og produsentene begynte å lage sine egne "snarveier" i systemet. Men så kom den nye NMEA2000-standarden, som stort sett alle produsenter nå bruker. Denne ble tatt i bruk rundt 2001, og informasjonshastigheten er økt fra 4800 baud (symbolhastighet ved signaloverføring) til 250 000 baud, noe som utgjør et hav av forskjell. Den viktigste forskjellen mellom NMEA0183 og NMEA2000 er at instrumentene i sistnevnte nettverk sender ut og mottar data samtidig. I et NMEA0183-nettverk er det kun ett instrument som kan "snakke", mens resten må være tyste. I dataverden er det altså et stort fremskritt at alle snakker i munnen på hverandre, selv om det har vist seg som en dårlig løsning i klasserom og i ved forhandlingsbord. 

HJEMMEKONTOR: Ole Jo Søbye får gamle og nye instrumentene til å snakke sammen. På kontoret har han koblet opp et komplett NMEA200-nettverk, som stadig testes og utvides.